Majorstuen (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lager galleri)
Ingen redigeringsforklaring
(24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Majorstuen.JPG|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.}}
<onlyinclude>{{thumb|Majorstuen.JPG|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.|[[Ida Tolgensbakk]]}}
{{thumb|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.|[[Narve Skarpmoen]]}}
{{thumb|Majorstuen løkke 1910.jpg|Siste del av [[Bogstadveien]] mot [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen løkke]]. [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 62 til venstre.|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]|1910}}
'''[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]'''  eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].  
'''[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]'''  eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].  


Med en stor [[T-banen|T-banestasjon]] som trafikkeres av alle linjer, tre sporveislinjer og fem busslinjer er Majorstuen et viktig trafikknutepunkt. </onlyinclude>  
[[Majorstuen stasjon]] er en [[T-banen|T-banestasjon]] som trafikkeres av alle T-banens linjer. I tillegg har Majorstuen tre sporveislinjer og fem busslinjer, som gjør strøket til et viktig trafikknutepunkt. </onlyinclude>  


==Navnet==
==Navnet==
<onlyinclude>Strøket har navn etter [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]], ei løkke med bevertningssted som tidligere sto på østsiden av [[Sørkedalsveien]] omtrent der [[Majorstuen stasjon]] ligger nå. Stua, som ble reist på [[1700-tallet]] for major [[Michael Sundt]], ble i [[1913]] flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12 der den fortsatt står.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>


Huset ble opprinnelig kalt Majorstua lokalt. Med datidens danske rettskrivning ble dette til Majorstuen, og det var denne formen man valgte som navn på bevertningsstedet i stua. Da navnet ble tatt i bruk for strøket omkring ble den enkeltes valg av form bestemt av sosial og språkpolitiske tilhørighet. [[Jan Sigurd Østberg]] i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i [[2005]] til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>{{kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1599108.ece|tittel=Majorstua lever videre|besøksdato=2007-02-16|utgivelsesdato=[[2005]]-[[25. mai|05-25]]|utgiver=[[Dagsavisen]]}}</ref>. Formen Majorstuen ble, ut fra tidens rettskriving, valgt på sporveisstasjonen som ble åpnet i [[1894]], og det samme gjelder [[Holmenkollbanen]]s stasjon fra [[1898]]. Oslo kommune brukte en periode formen Majorstua, men besluttet å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå finner i [[Sentralt stedsnavnregister]]<ref>{{kilde www|url=http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html|tittel=Statens kartverk - Norgesglasset - Søk på Majorstuen|besøksdato=2006-07-27|utgivelsesdato=|utgiver=[[Statens kartverk]] ([[Sentralt stedsnavnregister]])}}</ref>. Den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]].
Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.  
 
Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>{{kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1599108.ece|tittel=Majorstua lever videre|besøksdato=2007-02-16|utgivelsesdato=[[2005]]-[[25. mai|05-25]]|utgiver=[[Dagsavisen]]}}</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{faktaark|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil: Husebyveien 12 Oslo 2014.jpg | Husebyveien 12: Major Sundts stue, flyttet hit fra Majorstua i 1913. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:OB.01089.jpg|[[Sørkedalsveien (Oslo)|Sørkedalsveien]] ved [[Majorstua (løkke)]]. Maleri av [[Karl Edvard Diriks]] 1881
Fil:Majorstuhuset.JPG|Majorstuhuset i 2010.
Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg|Majorstuen på opprinnelig tomt ved Sørkedalsveien.
Fil:Kirkeveien Oslo ved Frognerparken 2013.jpg|Skilt, Majorstua, i Kirkeveien nær [[Frognerparken]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Husebyveien 12 Oslo 2014.jpg |[[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12 i Oslo: Huset som avløste major Sundts stue ble flyttet hit i 1913, men bare i én etasje. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kirkeveien Oslo ved Frognerparken 2013.jpg|Skilt, Majorstuen, i Kirkeveien nær [[Frognerparken]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Majorstuhuset.JPG|Majorstuhuset i 2010.{{byline|Ida Tolgensbakk}}
</gallery>
</gallery>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 22: Linje 27:
==Kilde==
==Kilde==
*{{WP-lenke|Majorstuen|nb}}
*{{WP-lenke|Majorstuen|nb}}
* {{Kartverket|511411}}
* {{faktaark|874800}}


[[Kategori:Bystrøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{artikkelkoord|59.92882|N|10.71511|Ø}}
{{artikkelkoord|59.92882|N|10.71511|Ø}}

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:43

Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.
Fra Majorstukrysset. Inngangen til Holmenkollbanen, før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.
Siste del av Bogstadveien mot Majorstuen løkke. Kirkeveien 62 til venstre.

Majorstuen eller Majorstua er et strøk i bydel Frogner i Oslo. Det var frem til 2004 en del av bydelen Majorstuen-Uranienborg, som da ble slått sammen med Frogner. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten Bogstadveien og for elegante bygårder fra slutten av 1800-tallet.

Majorstuen stasjon er en T-banestasjon som trafikkeres av alle T-banens linjer. I tillegg har Majorstuen tre sporveislinjer og fem busslinjer, som gjør strøket til et viktig trafikknutepunkt.

Navnet

Strøket har navn etter løkken Majorstua, opprinnelig en husmannsplass under gården Blindern. Den lå omtrent der Restaurant Larsen ligger nå, Sørkedalsveien 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major Michael Wilhelm Sundt (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til Smestadbanens stasjonsbygning. Det ble da flyttet til Husebyveien 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.

Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i Aker som kalte stedet «Majorstua», i lokal dialekt uttalt med trykk på første stavelse og tonem én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da Kristiania Elektriske Sporvei fikk sin endestasjon her i 1894, og Holmenkolbanen i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes sosiolekt, med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i Oslo Byes Vel uttalte i 2005 til Dagsavisen at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen[1]. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i Sentralt stedsnavnregister, mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.[2]. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til Majorstuen skole – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. Norsk stadnamnleksikon opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).

Galleri

Referanser

Kilde

Koordinater: 59.92882° N 10.71511° Ø