Marcus Jacob Monrad

Marcus Jacob Monrad (født 19. januar 1816 på Nøtterøy, død 30. desember 1897 i Kristiania) var filosof, en av landets mest sentrale på 1800-tallet. I over 40 år var han professor ved universitetet i Kristiania, og han hadde også en omfattende faglig produksjon. Han var tidvis omstridt, og ble beskyldt fra liberale kretser for å være et hinder for tidens moderne tanker.

Marcus Jacob Monrad fotografert ca. 1865-1870.

Familie

Marcus Jacob Monrad var sønn av sogneprest Peder Monrad (1781–1850) og Severine Elisabeth Ambroe (1787–1848), og ble gift i 1844 med Julie Smith (1817–1899). Han var far til grosserer i Stockholm Justus Monrad (1859-1930), farfar til blant annet sanger, scenekunstner og forfatter Cally Monrad (1879–1950) og oldefar (farmors far og morfars far) til arkeolog og antropolog Gutorm Gjessing (1906-1979), og grandnevø (brorsønns sønn) av skolemannen Søren Monrad (1744–1798).

Liv og virke

 
Akvarell av Hegdehaugsveien 23 med professor Marcus Jacob Monrad nede i venstre hjørne, som bodde i gården i en årrekke.
 
Marcus Jacob Monrad er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2017)

Marcus Jacob Monrads far var utdannet prest fra København, men hadde ennå ikke fått noe kall da sønnen ble født. Familien oppholdt seg da på Nøtterøy prestegård, hos presten Jakob Andreas Wille, som var en slektning. I mai 1816 fikk faren sitt første kall, i Mo i Telemark (nå Tokke kommune). Her var familien i rundt 10 år, deretter hadde faren prestekall i Heddal fram til 1832, så i Holla og Moss.

Monrad var huslærer et par år før han i 1834 ble student fra latinskolen i Skien, der Knut Ramshart Ørn var rektor. I 1835 tok han examen philosophicum, og i 1840 tok han teologisk embetseksamen med innstilling. Monrad studerte 1842–1844 ved flere utenlandske universiteter, blant annet i Berlin, et opphold som fikk særlig betydning for hans filosofiske standpunkter.

Etter å ha vært lærer ved Nissens latin- og realskole i Kristiania i kort tid, overtok han i 1845 Georg Sverdrups stilling i filosofi ved universitetet, fram til 1850 som lektor, deretter som professor. Monrad forble i denne stillingen yrkeskarrieren ut.

Mellom 1849 og 1851 utgav Monrad tre lærebøker til examen philosophicum, som forble i bruk århundret ut. De regnes som et unikt stykke norsk sakprosa, som gjorde forelesningene til noe mer enn diktater, og som bidro til å viste at studentene hadde en rolle å spille innenfor en større sammenheng. Ved siden av sitt virke ved universitetet var Monrad en aktiv skribent og anmelder i Morgenbladet.

Monrad var tidvis omstridt. Mens han fra konservativt hold ble sett på som en forsvarer av klassiske dannelse og embetsstatens verdier, ble han fra liberale kretser sett på som et hinder for mer moderne tanker hva angikk vitenskap og moral. Som filosof tilhørte han en strengt konservativ retning innen den hegelianske skole, og han markerte seg som en iherdig motstander av darwinismen

Kongen og en rekke representanter for det offisielle Norge deltok ved Monrads bisettelse, men kort tid etter inndro Stortinget professoratet hans, begrunnet ut fra at han hadde bidratt til å legitimere et utdatert politisk system, og til å holde moderne vitenskapelige retninger ute fra universitetet.

Marcus Jacob Monrad bodde i en årrekke i Hegdehaugsveien 23 i Kristiania.

Ettermæle

 
Motiv fra Monrads gate i Oslo, nær Botanisk hage, som ble navngitt etter Marcus Jacob Monrad i 1914.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog (usignert) over Marcus Jacob Monrad i Aftenposten 31. desember 1897, ble bortgangen hans omtalt slik (utdrag):

Med følelser av vedmod og høiagtelsesfuld hukommelse vil man rundt land og by modtage det budskab, som vi i dag bringer: at det norske Universitetets senior professor Monrad igaaraftes er afgaaet ved en stille og rolig død. Endnu for faa dage siden færdedes han, fuldt aandsfriskt og trods sin høie alder - han vilde om fjorten dage være bleven 82 aar - tillige i besiddelse af en lykkelig legemlig robusthed, iblandt os. Et ildebefindende, som han følte igaar formiddag, gjorde, at han lod kalde en læge, der konstaterede et i denne alder altid betænkeligt hjerteonde. Selv fæstede Monrad sig dog ikke videre ved det, og det var, medens han under sine vanlige sysler, satte sig ned et øieblik for at hvile, at døden kom uden smerte som en stille næsten umerkelig indslumren.

Marcus Jacob Monrad er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Monrads gate nær Botanisk hage i Oslo fikk navn etter ham i 1914.

Kilder