Mardøla-aksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(noe småtteri)
Linje 3: Linje 3:
[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.   
[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.   
   
   
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Flere av aksjonistene var kjente, som blant flere filosofen [[Arne Næss]], filosofen [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
   
   
Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av [[vannkraft]] og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, «Kampen om Mardøla», det er også skrevet flere bøker.  Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] og under kampen mot utbygging av [[Altavassdraget]] på slutten av [[1970-tallet]].
Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av [[vannkraft]] og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, «Kampen om Mardøla», det er også skrevet flere bøker.  Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] og under kampen mot utbygging av [[Altavassdraget]] på slutten av [[1970-tallet]].

Sideversjonen fra 17. feb. 2009 kl. 19:11

Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner, sommeren 1970 mot kraftutbygging av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen renner med minimal vannføring det meste av året. Bare noen uker i turistsessongen, hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.

Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.

Mardøla-aksjonen var den første aksjonen (snm) tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng og politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.

Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av vannkraft og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, «Kampen om Mardøla», det er også skrevet flere bøker. Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget og under kampen mot utbygging av Altavassdraget på slutten av 1970-tallet.

Litteratur

  • Alnæs, Finn. 2006. Svart snø eller samvern : dokumentarbok fra en brytningstid. Oslo.
  • Gleditsch, Nils Petter. 1971. Mardøla-aksjonen. Oslo.
  • Kvaløy, Sigmund. 1984 «Fra kraftrom til elvetid. To kulturer på norsk jord.» i Kjell Haagensen og Atle Midtun: Kraftutbygging, konflikt og aksjoner. Oslo.
  • Persen, Åsne Berre og Johansen, Jørgen. 1998 Den nødvendige ulydigheten. Oslo.
  • Reed, Peter. 1993 Wisdom in the Open Air. The Norwegian Roots of Deep Ecology. Minnesota.