Maren Juel (1749–1815)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. jan. 2019 kl. 12:49 av Siri Iversen (samtale | bidrag) (→‎Hafslund: -)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Maren Juel.

Maren Juel (1749 - 1815) ble født i Christiania, men var fra 1770-tallet bosatt på Hafslund i dagens Sarpsborg kommune. Hun var gods- og fabrikkeier.

Bakgrunn

Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel, og moren Else Sophie Dorothea Rasch, datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av vestby-slekten, som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med Christianiapatrisiatet. [1]

Hafslund

Som 22-åring i 1771 giftet Maren Juel seg med zahlkasserer og trelasthandler Peder Holter (1723–1786). Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet Stubljan og Hvitebjørngodset ved Bunnefjorden (som tilsammen utgjorde Ljansgodset), Losby i Lørenskog og Borregaard i Østfold. I 1773 kjøpte han i tillegg Hafslund, som skulle bli hovedresidensen deres. Maren Juel og Peder Holter fikk ingen barn, og da Holther døde i 1786 arvet hun alle eiendommene hans.[2] Holter ble forøvrig etterfulgt som zahlkasserer av Maren Juels bror Jacob Juel, som ble herostratisk berømt etter en av de største kassamangelsakene i norsk historie.

I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første kornmagasiner i Odalen, og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.[3] Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.[4]

Ikke minst var Maren Juel selv en dyktig forretningskvinne som bestyrte eiendommene og fabrikkene sine godt. Bare Hafslund var et stort kompleks med husmenn, leilendinger og sagbruk. I 1796 skrev Lars Hess Bing i sin «beskrivelse over kongeriget Norge» at Hafslund hadde «i Ager og Eng, er meget god og veldyrket. Ved Garden er i Sarpsfossen opført 17 Savbruge til 200,000 Bords aarlige Qvantum». [5]

I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren Johan Herman Wessel. Han døde allerede tre år senere i 1794. Etter mannen død opprettet Maren understøttelses og pensjonsinnretning for Hafslunds og Borregaards enker og tidligere arbeidere. Legatet ble oppkalt etter Wessel, og fikk navnet «Den Wesselske hjelpe- og enkekasse for Hafslund og Borregaard». [6]

Marcus Gjøe Rosenkrantz, Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i Smaalenenes amt, og deretter Kammerherre.[7] I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til medlemmer av familien.[8]

Da Maren Juel døde i 1815, skrev Claus Pavel at hun hadde vært «et sjeldent Menneske[…] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende» [9] Maren Juel døde barnløs og testamenterte eiendommene sine til nevøer og nieser både i Norge og Sverige. Boet hennes var så stort at oppgjøret tok 30 år å få fullendt. [10]

Referanser

  1. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
  2. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
  3. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
  4. Eliassen, Sven G.: Hafslund hovedgård og sagbruk. Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167
  5. Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.
  6. Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 15.
  7. Just, Carl: Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948 Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.
  8. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
  9. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166
  10. «Maren Juel» i Norsk biografisk leksikon. 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166

Kilder

Eksterne lenker