Marie Jørstad (1833–1923)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Marie Jørstad i hagen sin på Heggeli i Oslo i forbindelse med et intervju med Akersposten på 85-årsdagen i 1918.
Bilde brukt i forbindelse med 80-årsdagen i 1913.
Skolegutter i arbeid på Marie Jørstads skolehage på Bondejordet på Frogner i Oslo. Jørstad (til høyre) veileder en av guttene.
Foto: Anders Beer Wilse, trolig 1907 (bildet er speilvendt).
Elevene spar gjødsel i trillebårer og kurver under overvåkning av Marie Jørstad (i bakgrunnen).
Foto: Anders Beer Wilse, trolig 1905.

(Birgitte) Marie Jørstad (født 4. september 1833, Fåberg, død 31. mai 1923, Kristiania) var journalist, forfatter, oversetter, redaktør og skolehagepioner. Jørstad etablerte den første skolehagen i Kristiania i 1905. Hun oversatte en rekke bøker, både skjønn- og faglitteratur, fra engelsk, tysk og fransk. Gjennom to tiår var hun redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanakk. Hun var også aktiv i organisasjonslivet.

Familiebakgrunn

Marie var datter av Berthe Marie Hansen (1796–1891) fra Bærum og fogd Østen Jørstad (1793–1882) fra Gausdal. Hun hadde tre eldre søsken: Thomas (f. 1820), Hans (f. 1822) og Enevold Andreas (f. 1831), og to yngre: Johan Fredrik (1842–1927) og Caroline Antonie (1844–1924).

Familien flyttet til Balestrand omkring 1842. Her bodde de i fogdegården Askelund med sin stort anlagte hage. Marie beskrev årene i Sogn som de som uten tvil hadde påvirket hennes ytre liv mest.[1] I 1846 flyttet familien til Drammen, der Marie gjennomgikk en ettermiddagsskole. Sin øvrige utdanning hadde hun fra familiens huslærer, noe direktøren for Oslo bymuseum, Harald Hals, oppsummerte slik: "Etter vår oppfatning var jo dette rene ingenting, men ble ennå den gangen holdt for tilstrekkelig for unge damer av pen familie. Livets hensikt og mål for dem innskrenket seg jo også til ekteskap, subsidiært stell av aldrende foreldre. Det siste falt i Marie Jørstads lodd."[2]

Folketellingene viser at familien i 1865 bodde på gården Eidareng i Askim. Da hadde de eldste barna flyttet ut. Thomas ble jurist og fogd, som faren. Johan Fredrik ble teolog og etter hvert prost i Midhordland prosti. Caroline flyttet ut da hun giftet seg i 1872. Sporene etter Hans forsvinner etter fødselen. I 1875 er faren pensjonert og Enevold har overtatt som eier av Eidareng. Enevold og Marie var begge ugifte.

Som svar på spørsmål stilt av redaksjonen for Illustrert biografisk leksikon skrev Jørstad: "Det er kanskje noksaa enestaaende, at jeg indtil mit 50de aar kun hadde været hjemmets datter, fra skolens avslutning befattet mig med husstel og havedyrkning og det som hører hjemmet til, men rigtignok altid med en god tilgang til læsning."[1] I Nylændes nekrolog over Jørstad skriver Thora Lund (f. Heyerdahl) at faren visstnok også hadde god hjelp av sin intelligente datter på kontoret.[3] Forøvrig skulle havedyrking bli en vesentlig del av Maries virke, og på Eidareng fikk hun praktisert og bygd opp kompetanse både som gartner og hagearkitekt.

Etter at faren døde, flyttet Marie og moren til Industrigaten 34 i Kristiania, som det var knyttet en liten byhage til. Johanne Larsen Sandbækken (f. 1842) fra Spydeberg var tjenestejente her og senere også for Marie i Balders gate 15, der folketellingene viser at hun bodde både i 1900 og 1910. Da Morgenbladet skulle intervjue Marie på 80-årsdagen, kunne Johanne fortelle at hun var borte i hagen. Kanskje med et stenk av bitterhet, spekulerte avisen. "Nu har hun og Frøken Jørstad strævet sammen i snart 36 år, like siden de begge var unge og sterke og ikke gik av Veien for noget Slags Arbeide."[4]

Formidling gjennom oversettelse

Fra omkring 1883 startet Jørstad sin skrivende virksomhet. Hun virket som journalist i blant annet Morgenbladet og Dagen og skrev også artikler for tidsskrifter som Nylænde og Kirke og kultur. Omtrent samtidig begynte hun også å oversette og bearbeide fag- og skjønnlitterære bøker for barn og voksne fra engelsk, tysk og fransk, og hun var svært produktiv. Blant de mest kjente utgivelsene er barnebøkene Vesle-Svarten (1893) og Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser (1895), som var fritt bearbeidede oversettelser. Begge ble tilegnet Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiania, og for den første ble Jørstad tildelt foreningens medalje i bronse.[5]

Hvorledes børn ikke bør oppdrages (1894) er blant hennes mest kjente utgivelser for voksne. Den var basert på en bok av den franske advokaten Fernand Nicolaÿs, som er blitt beskrevet som en militant katolikk med antimoderne og patriarkalske holdninger.[6] Jørstad forkortet og tilpasset imidlertid boken for norske forhold, og den fikk god omtale i flere aviser, blant annet Dagbladet og Morgenbladet. Også "oppfølgeren", Ved 17-20Aars Alderen (1895), bygget på skrifter av Nicolaÿ, i tillegg til Charles Hilty, professor Weitbrecht og flere. Av forordene til de to bøkenes kommer det fram at sognepresten i Uranienborg menighet, Harald August Arnesen, hadde gått god for innholdet.

Redaktør for Husmoderen og Norsk Dame-Almanak

Fra 1896 til 1913, det året hun fylte 80, var Jørstad redaktør for Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem, som utkom med tre nummer i måneden. Bladet startet som et tillegg til Norsk Landmandsblad i 1887, og Jørstad videreførte det praktisk orienterte innholdet. I tråd med den redaksjonelle linjen fikk abonnentene fra 1897 hvert år Husmoderens håndbøker med på kjøpet. Disse kunne ha temaer som ernæring, kjøkkenstell, husets økonomi og rettslige forhold i hjemmet.

I et intervju med Morgenbladet i forbindelse med 80-årsdagen uttalte Jørstad at hennes tanke hele tiden hadde vært at Husmoderen og Nylænde skulle arbeide trofast side om side. "Det ene mere i agitatorisk Retning for at faa Kvindernes Retigheter anerkjendt. Det andet formidlende ved at holde sine Læsere a jour med Utviklingen."[7]

Jørstad var også redaktør for Norsk Dame-Almanak fra 1903 og fram til sin død i 1923. I tillegg til å fungere som en vanlig almanakk, hadde den oversikter over legater, utdanning, foreninger og annet som var spesielt rettet mot kvinner.[8] Dessuten hadde almanakken praktiske og opplysende artikler, flere av dem skrevet av redaktøren selv.

Skolehagesaken

Gjennom sitt engasjement i skolehagesaken fikk Jørstad forent sine interesser for hagedyrking og pedagogikk. I midten av 1880-årene hadde hun kommet over et hefte om skolehager i Tyskland og lanserte tanken om noe lignende i Norge. Det fikk hun i første omgang ikke gehør for. Tvert i mot uttalte hun i et intervju med Akersposten på 85-årsdagen at "(...) man gjorde nærmest nar av den."[9] For å få mulighet til å sette ideen ut i livet, begynte hun å spare "i strømpefoten".[9]

Først tjue år senere, i 1906, kunne hun begynne på arbeidet. Da ga eieren av Lille Frogner gård, Herman Severin Løvenskiold, henne til låns det såkalte Bondejordet i dagens Gyldenløves gate. Jordstykket, som hadde ligget brakk, var på omkring 6 mål. Jordet ble pløyd opp og inngjerdet. Tilgang til vann kom også på plass, og formannskapet innvilget fritak for vannavgift.

Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra Vestheim skole i alderen 10 til 13 år satt i sving med å dra opp stein, grave grøfter, anlegge veier og trapper i det bratte terrenget. Hver gutt fikk sitt eget jordstykke på 56 m2 til å dyrke frukt, grønnsaker og blomster som de kunne ta med hjem til familien. I tillegg jobbet de i "sameiet". Produktene derfra ble solgt og inntektene gikk til drift. Etter hvert fikk skolehagen også noe støtte fra private, men aldri fra kommunen.

Jørstads drivkraft, i tillegg til hennes lidenskap for hager, var å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.

I 1911 ble Jørstad valgt til æresmedlem av Norsk Skolehaveforbund. Først som 80-åring trakk Jørstad seg tilbake som leder av skolehagen.

Organisasjonsliv

Jørstad var engasjert både i hjemmets og kvinnenes stilling i samfunnet, og hun var en av de drivende kreftene da den første husmorforeningen i Hjemmenes Vel ble stiftet i Kristiania i 1898. Her var hun aktiv i 25 år, og i forbindelse med Kristianiaforeningens 25-årsjubileum redigerte hun et festskrift, som kom ut i 1923, samme år som hun døde. Det var på vei ned til festmiddagen at hun ble rammet av et slag, som hun aldri kom seg etter.[10]

Publikasjoner

  • Vesle-Svarten. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket(av 2. oppl. 1923). Fri bearbeiding av Anna Sewells Black Beauty (senere oversatt til norsk som Silkesvarten).
  • Hvorledes børn ikke bør opdrages. Utg. Th. Steen. Kristiania. 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket. Basert på Fernand Nicolaÿs Les Enfants mal élevés.
  • Trofast. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket (av 2. oppl. 1923). Fri og forkortet gjenfortelling av Margaret Marshall Saunders' Beautiful Joe.
  • Ved 17-20Aars Alderen. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket. Basert på Nicolaÿ, Hilty, Weitbrecht o.fl.
  • Husmoderen. Tidsskrift for hus og hjem. Redaktør 1896-1913.
  • Norsk Dame-Almanak. Redaktør 1903-1923.
  • Oversettelser
    • Gellibrand, Emma: Joe. Utg. Th. Steen. Kristiania. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket.
    • Scheppler, Louise: Pastor Oberlins Tjenestepige. Lutherstiftelsen, 1885.
    • Hansen, Kirsten D.: Charles Gordon som Christen og Soldat. Utg. Giertsen. Bergen. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
    • Turner, Ethel: Den vesle skøieren : fortælling fra Australien (1903).
    • Corelli, Marie: Barabbas. Utg. Steen. Kristiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Fotnoter

  1. ↑ 1,0 1,1 Illustrert biografisk leksikon: s. 457
  2. ↑ Byminner 1965: s. 25
  3. ↑ Nylænde 1923: s. 162
  4. ↑ Morgenbladet 1913: s. 1
  5. ↑ Nordre Trondhjems Amtstidende 1894.03.31. Digital versjon på Nettbiblioteket: s. 1
  6. ↑ Fernand Nicolaÿ på fransk Wikipedia
  7. ↑ Morgenbladet 1913: s. 2
  8. ↑ Nylænde. Utg. Foreningen. Christiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 11
  9. ↑ 9,0 9,1 Akers-Posten 1918: s. 2
  10. ↑ Nationen 1923: s. 6

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Jørstad_(1833–1923)&oldid=1877982»