Marker kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for | [[Haldenvassdraget]] går i retning mot sør gjennom kommunen. Landskapet domineres av de langstrakte innsjøene [[Rødenessjøen]] og [[Øymarksjøen]]. [[Ørjeelva]] mellom de to sjøene ble kanalisert i 1860, og her ligger kommunesenteret Ørje. Rundt sjøene er de beste jordbruksområdene, og ellers er Marker en av Østfolds viktigste skogbrukskommuner med store skogsområder. I sørvest, mot grensa til Rakkestad, går åsene opp i høyder mot 327 meter (Linnekleppen). | ||
Både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk gjennom vassdraget, ble Haldenvassdraget ble kanalisert i årene 1852-1860. Tømmerfløtningen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. [[Ørje sluser]] mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10 m. På [[Ørje Brug]] ligger [[Haldenvassdragets Kanalmuseum]] med bl.a. samling av gamle fløteredskaper. | |||
Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I [[Ørje]] finnes rester etter [[Ørjekollen fort]] (nordre) og [[Lihammeren fort]] (søndre) ([[Ørje fort]]) Disse ble anlagt 1902–03, som inngikk i de såkalte [[grensebefestningene]], sammen med [[Basmo festning|Basmo]] på grensen mot Akershus. Disse ble demolert i [[1906]] etter [[Karlstadkonvensjonen|Karlstadforliket]] i [[1905]]. Nordre fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. [[Rødenes kirke]] er en [[langkirke]] i stein bygd ca. 1250 i [[romansk stil]] og påbygd i årene 1703–1709.</onlyinclude> | Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I [[Ørje]] finnes rester etter [[Ørjekollen fort]] (nordre) og [[Lihammeren fort]] (søndre) ([[Ørje fort]]) Disse ble anlagt 1902–03, som inngikk i de såkalte [[grensebefestningene]], sammen med [[Basmo festning|Basmo]] på grensen mot Akershus. Disse ble demolert i [[1906]] etter [[Karlstadkonvensjonen|Karlstadforliket]] i [[1905]]. Nordre fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. [[Rødenes kirke]] er en [[langkirke]] i stein bygd ca. 1250 i [[romansk stil]] og påbygd i årene 1703–1709.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Marker.png|thumb|Kart over Marker kommune{{byline|[[Statens kartverk]]}}]] | [[Fil:Marker.png|thumb|Kart over Marker kommune{{byline|[[Statens kartverk]]}}]] | ||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
De viktigste næringsveien i kommunen er industri og jord- og skogbruk. Disse utgjør 10 % og 7 % av arbeidsplassene. KOmmunen selv har 18 % av arbeidsplassene, og dette inkluderer også bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. | De viktigste næringsveien i kommunen er industri og jord- og skogbruk. Disse utgjør 10 % og 7 % av arbeidsplassene. KOmmunen selv har 18 % av arbeidsplassene, og dette inkluderer også bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. | ||
Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 19:05
| Marker kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0119 |
| Fylke | Østfold |
| Kommunesenter | Ørje |
| Areal | 45.12 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 45.12 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Grunnlagt | 1964 |
| Sammenslåing(er) | 1964: Øymark og Rødenes |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| |
| Skogen, Haldenvassdraget og kulturlandskapet preger naturen. | |
Marker kommune er en kommune i Østfold. Den ligger i indre Østfold langs grensen mot Sverige. Kommunesenteret er Ørje. Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Hobøl, Eidsberg, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.
Marker kommune ble opprettet 1. januar 1964 etter en sammenslåing mellom Øymark og Rødenes.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet ble godkjent i 1982 og har to tømmerhakejern i sølv som skrår oppover på en blå bakgrunn. Dette symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen, og de to tømmerhaker henviser til kommunens to deler, Øymark og Rødenes.
Geografi
Kommunen er rundt Haldenvassdragets midtre del, og grenser i øst til Sverige, i sør til Aremark, i vest til Rakkestad og Eidsberg, i nordvest til Aurskog-Høland i Akershus og i nordøst til Rømskog.
Historie
Haldenvassdraget går i retning mot sør gjennom kommunen. Landskapet domineres av de langstrakte innsjøene Rødenessjøen og Øymarksjøen. Ørjeelva mellom de to sjøene ble kanalisert i 1860, og her ligger kommunesenteret Ørje. Rundt sjøene er de beste jordbruksområdene, og ellers er Marker en av Østfolds viktigste skogbrukskommuner med store skogsområder. I sørvest, mot grensa til Rakkestad, går åsene opp i høyder mot 327 meter (Linnekleppen).
Både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk gjennom vassdraget, ble Haldenvassdraget ble kanalisert i årene 1852-1860. Tømmerfløtningen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10 m. På Ørje Brug ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med bl.a. samling av gamle fløteredskaper.
Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje finnes rester etter Ørjekollen fort (nordre) og Lihammeren fort (søndre) (Ørje fort) Disse ble anlagt 1902–03, som inngikk i de såkalte grensebefestningene, sammen med Basmo på grensen mot Akershus. Disse ble demolert i 1906 etter Karlstadforliket i 1905. Nordre fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd ca. 1250 i romansk stil og påbygd i årene 1703–1709.
Næringsliv
De viktigste næringsveien i kommunen er industri og jord- og skogbruk. Disse utgjør 10 % og 7 % av arbeidsplassene. KOmmunen selv har 18 % av arbeidsplassene, og dette inkluderer også bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.
Arealet innen jordbruket er 76 % knyttet korn og oljevekster (2016). Det holdes også en del svin og fjærfe, samt storfe. Tallet på avlsvin i Marker er det største blant kommunene i Østfold. Marker har ellers en betydelig skogavvirkning.
Det meste av industrien i Marker er i Ørje. Viktigste industribransjer i kommunen er trelast-/trevareindustri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 48 og 33 prosent av de sysselsatte i industrien.
Litteratur
- Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
- Myhrvold, R. Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, b. 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
- Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 2007- .
- Sandberg, Per Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851-2001 : Marker sparebank 150 år, 2001