Mathias Severin Berntsen Skeibrok: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født på Skeibrok i [[Vanse]] herred, nå [[Farsund]] kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården [[Skeibrok]] og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som [[treskjærer]] i [[Christiania]], men i 1871 begynte han på [[Den Kongelige Tegneskole]] i Christiania, hvor han fikk [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1874 kom Skeibrok til [[København]] og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i [[Paris]] som en av de første av norske kunstnere.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født på Skeibrok i [[Vanse]] herred, nå [[Farsund]] kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården [[Skeibrok]] og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som [[treskjærer]] i [[Christiania]], men i 1871 begynte han på [[Den Kongelige Tegneskole]] i Christiania, hvor han fikk [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1874 kom Skeibrok til [[København]] og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i [[Paris]] som en av de første av norske kunstnere.</onlyinclude>


Skeibrok laget mange portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.  
Skeibrok laget en rekke portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.  


Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere [[Statens kunst- og håndverksskole]] i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var [[Gustav Vigeland]], Gunnar Alvær, Lars Utne og [[Katharina Saltnes]].
Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere [[Statens kunst- og håndverksskole]] i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var [[Gustav Vigeland]], Gunnar Alvær, Lars Utne og [[Katharina Saltnes]].


Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger ''Sandfærdige Skrøner'', saftige historier fra [[Lista]] illustrert av [[Theodor Kittelsen]].
Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger ''Sandfærdige Skrøner'', saftige historier fra [[Lista]] illustrert av [[Theodor Kittelsen]].
I 1951 ble det avduket en byste av Skeibrok utenfor Herredshuset på Lista (i nåværende Farsund kommune), utført av billedhuggeren Ottar Espeland. Samme år ble det også reist en minnebauta på gården Skeibrok på Lista, med et portrettrelieff av Thorvald Groseth.
Lista Museum på Nordberg fort (i Farsund kommune) har den største samlingen av Skeibrok-verker.


== Litteratur: ==
== Litteratur: ==
*''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926.
*''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926.
*''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, 2012.
*''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, Vanse 2012.


== Hovedverk: ==
== Hovedverk: ==

Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 16:04

Mathias Severin Berntsen Skeibrok (født 1. desember 1851, død 22. mars 1896). Billedhogger og forfatter født på Skeibrok i Vanse herred, nå Farsund kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården Skeibrok og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som treskjærer i Christiania, men i 1871 begynte han på Den Kongelige Tegneskole i Christiania, hvor han fikk Julius Middelthun som lærer. I 1874 kom Skeibrok til København og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i Paris som en av de første av norske kunstnere.

Skeibrok laget en rekke portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.

Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere Statens kunst- og håndverksskole i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var Gustav Vigeland, Gunnar Alvær, Lars Utne og Katharina Saltnes.

Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger Sandfærdige Skrøner, saftige historier fra Lista illustrert av Theodor Kittelsen.

I 1951 ble det avduket en byste av Skeibrok utenfor Herredshuset på Lista (i nåværende Farsund kommune), utført av billedhuggeren Ottar Espeland. Samme år ble det også reist en minnebauta på gården Skeibrok på Lista, med et portrettrelieff av Thorvald Groseth.

Lista Museum på Nordberg fort (i Farsund kommune) har den største samlingen av Skeibrok-verker.


Litteratur:

  • Salmonsens konversationsleksikon, 1926.
  • Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme av Jan Kokkin, Vanse 2012.

Hovedverk:

  • Olav den hellige 1877, Nasjonalmuseet.
  • Ragnar Lodbrok i ormegården 1877, Nasjonalmuseet.
  • Moren våker 1879, Nasjonalmuseet og Lista Museum.
  • Trett 1883, Nasjonalmuseet og Lista Museum
  • Snorre dikterer Norges kongesagaer 1883, Slottet i Oslo.
  • Fredløs 1886, bl.a. Bergen Kunstmuseum, Lista Museum, Elvarheimsparken i Elverum.
  • Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt 1894, gavlgruppe på Universitetets Domus Media, Oslo.

Eksterne lenker: