Mathias Severin Berntsen Skeibrok: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født i [[Vanse]] | <onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født på Skeibrok i [[Vanse]] herred, nå [[Farsund]] kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården [[Skeibrok]] og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som [[treskjærer]] i [[Christiania]], men i 1871 begynte han på [[Den Kongelige Tegneskole]] i Christiania, hvor han fikk [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1874 kom Skeibrok til [[København]] og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i [[Paris]] som en av de første av norske kunstnere.</onlyinclude> | ||
Skeibrok | Skeibrok laget mange portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878. | ||
Skeibrok | Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere [[Statens kunst- og håndverksskole]] i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var [[Gustav Vigeland]], Gunnar Alvær, Lars Utne og [[Katharina Saltnes]]. | ||
Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger saftige historier fra [[Lista]] | Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger ''Sandfærdige Skrøner'', saftige historier fra [[Lista]] illustrert av [[Theodor Kittelsen]]. | ||
== Litteratur: == | == Litteratur: == | ||
*''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926. | *''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926. | ||
*''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, 2012. | *''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, 2012. | ||
== Hovedverk: == | |||
*''Olav den hellige'' 1877, Nasjonalmuseet. | |||
*''Ragnar Lodbrok i ormegården'' 1877, Nasjonalmuseet. | |||
*''Moren våker'' 1879, Nasjonalmuseet og Lista Museum. | |||
*''Trett'' 1883, Nasjonalmuseet og Lista Museum | |||
*''Snorre dikterer Norges kongesagaer'' 1883, Slottet i Oslo. | |||
*''Fredløs'' 1886, bl.a. Bergen Kunstmuseum, Lista Museum, Elvarheimsparken i Elverum. | |||
*''Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt'' 1894, gavlgruppe på Universitetets Domus Media, Oslo. | |||
== Eksterne lenker: == | == Eksterne lenker: == | ||
Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 15:53
Mathias Severin Berntsen Skeibrok (født 1. desember 1851, død 22. mars 1896). Billedhogger og forfatter født på Skeibrok i Vanse herred, nå Farsund kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården Skeibrok og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som treskjærer i Christiania, men i 1871 begynte han på Den Kongelige Tegneskole i Christiania, hvor han fikk Julius Middelthun som lærer. I 1874 kom Skeibrok til København og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i Paris som en av de første av norske kunstnere.
Skeibrok laget mange portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.
Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere Statens kunst- og håndverksskole i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var Gustav Vigeland, Gunnar Alvær, Lars Utne og Katharina Saltnes.
Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger Sandfærdige Skrøner, saftige historier fra Lista illustrert av Theodor Kittelsen.
Litteratur:
- Salmonsens konversationsleksikon, 1926.
- Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme av Jan Kokkin, 2012.
Hovedverk:
- Olav den hellige 1877, Nasjonalmuseet.
- Ragnar Lodbrok i ormegården 1877, Nasjonalmuseet.
- Moren våker 1879, Nasjonalmuseet og Lista Museum.
- Trett 1883, Nasjonalmuseet og Lista Museum
- Snorre dikterer Norges kongesagaer 1883, Slottet i Oslo.
- Fredløs 1886, bl.a. Bergen Kunstmuseum, Lista Museum, Elvarheimsparken i Elverum.
- Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt 1894, gavlgruppe på Universitetets Domus Media, Oslo.