Mathias de Tonsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Kilder) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Mathias de Tonsberg]]''' (født [[1638]] i [[Tønsberg]], død omkr. [[1704]] i [[Bergen]]) var [[justitiarius]] ved [[Overhoffretten]], amtmann i [[Buskerud amt]], [[Nedenes og Bamble amt]] og stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]] og [[Bergen stiftamt]]. | '''[[Mathias de Tonsberg]]''' (født [[1638]] i [[Tønsberg]], død omkr. [[1704]] i [[Bergen]]) var [[justitiarius]] ved [[Overhoffretten]], amtmann i [[Buskerud amt]], [[Nedenes og Bamble amt]] og stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]] og [[Bergen stiftamt]]. | ||
Han var sønn av borgermester i Tønsberg og senere kongelig kommissær [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] og [[Karen Stranger (1617–1698)|Karen Stranger]]. Hans bror [[Oluf Andersen Tonsberg]] var en tid [[lagmann|viselagmann]] i [[Skien]]. En annen bror, [[Stig Tonsberg]], var gift med [[Anne Clausdatter (1660–1713)|Anne Clausdatter]], datter av lagmann i Skien [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]]. | Han var sønn av borgermester i Tønsberg og senere kongelig kommissær [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] og [[Karen Olufsdatter Stranger (1617–1698)|Karen Olufsdatter Stranger]]. Hans bror [[Oluf Andersen Tonsberg]] var en tid [[lagmann|viselagmann]] i [[Skien]]. En annen bror, [[Stig Tonsberg]], var gift med [[Anne Clausdatter (1660–1713)|Anne Clausdatter]], datter av lagmann i Skien [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]]. | ||
Omkring 1668 ble han gift med [[Anna Cathrine Mechlenburg]] (1649–1745), datter av landkommissær og assessor [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Wilhelm Mechlenburg]] og [[Isabella de Brier]]. Sønnen [[Vilhelm de Tonsberg]] (1680–1731) ble stiftamtmann i Bergen og Akershus. Dattera [[Elisabeth de Tonsberg]] ble gift med amtmann [[Niels Wernersen Werenskiold]]. | Omkring 1668 ble han gift med [[Anna Cathrine Mechlenburg]] (1649–1745), datter av landkommissær og assessor [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Wilhelm Mechlenburg]] og [[Isabella de Brier]]. Sønnen [[Vilhelm de Tonsberg]] (1680–1731) ble stiftamtmann i Bergen og Akershus. Dattera [[Elisabeth de Tonsberg]] ble gift med amtmann [[Niels Wernersen Werenskiold]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Fra 1679 til 1695 var han amtmann i Buskerud. Han var [[assistensråd]] ved Overhoffretten fra 1684 til 1692, og ble justitiarius der i 1691. Fra 1694 til 1700 var han amtmann i Nedenes og stiftamtmann i Kristiansand. I 1704 ble han stiftamtmann i Bergen, og samme år ble han også medlem av [[Slottsloven på Akershus|Slottsloven]]. | Fra 1679 til 1695 var han amtmann i Buskerud. Han var [[assistensråd]] ved Overhoffretten fra 1684 til 1692, og ble justitiarius der i 1691. Fra 1694 til 1700 var han amtmann i Nedenes og stiftamtmann i Kristiansand. I 1704 ble han stiftamtmann i Bergen, og samme år ble han også medlem av [[Slottsloven på Akershus|Slottsloven]]. | ||
Den 16. august 1684 fikk stattholderen befaling å oppnevne [[Iver Hansen Hvid]] og de Tonsberg som kommissærer i en tvist om arv mellom [[Anders Simonsen (1628–1696)|Anders Simonsen]] og [[Anne Opitz]], enke etter [[Hans Weit Forsatz]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:184.</ref> Den 9. januar 1686 ble Hvid og de Tonsberg bedt om å få i stand forlik eller avsi dom i denne saken, som da fortsatt ikke var løst.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:4.</ref> | |||
Han fikk rang av [[kanselliråd]] i 1684 og [[etatsråd]] i 1704. | Han fikk rang av [[kanselliråd]] i 1684 og [[etatsråd]] i 1704. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Weidling 2000}}, s. 306. | * {{Weidling 2000}}, s. 306. | ||
* {{hbr1-1|pa00000000023776|Mathias de Tonsberg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Tonsberg, Mathias de}} | {{DEFAULTSORT:Tonsberg, Mathias de}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Predikat]] | |||
[[kategori:Dommere]] | [[kategori:Dommere]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
| Linje 25: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1638]] | [[Kategori:Fødsler i 1638]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1700-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1700-tallet]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 11:46
Mathias de Tonsberg (født 1638 i Tønsberg, død omkr. 1704 i Bergen) var justitiarius ved Overhoffretten, amtmann i Buskerud amt, Nedenes og Bamble amt og stiftamtmann i Kristiansand stiftamt og Bergen stiftamt.
Han var sønn av borgermester i Tønsberg og senere kongelig kommissær Anders Madsen og Karen Olufsdatter Stranger. Hans bror Oluf Andersen Tonsberg var en tid viselagmann i Skien. En annen bror, Stig Tonsberg, var gift med Anne Clausdatter, datter av lagmann i Skien Claus Andersen.
Omkring 1668 ble han gift med Anna Cathrine Mechlenburg (1649–1745), datter av landkommissær og assessor Wilhelm Mechlenburg og Isabella de Brier. Sønnen Vilhelm de Tonsberg (1680–1731) ble stiftamtmann i Bergen og Akershus. Dattera Elisabeth de Tonsberg ble gift med amtmann Niels Wernersen Werenskiold.
Etter studier ved Københavns Universitet 1656 fulgte en studiereise i utlandet. Han var så sekretær ved Danske Kanselli fra 1665 til 1668, og sekretær i Norge 1668 til omkring 1680.
Fra 1679 til 1695 var han amtmann i Buskerud. Han var assistensråd ved Overhoffretten fra 1684 til 1692, og ble justitiarius der i 1691. Fra 1694 til 1700 var han amtmann i Nedenes og stiftamtmann i Kristiansand. I 1704 ble han stiftamtmann i Bergen, og samme år ble han også medlem av Slottsloven.
Den 16. august 1684 fikk stattholderen befaling å oppnevne Iver Hansen Hvid og de Tonsberg som kommissærer i en tvist om arv mellom Anders Simonsen og Anne Opitz, enke etter Hans Weit Forsatz.[1] Den 9. januar 1686 ble Hvid og de Tonsberg bedt om å få i stand forlik eller avsi dom i denne saken, som da fortsatt ikke var løst.[2]
Han fikk rang av kanselliråd i 1684 og etatsråd i 1704.
Referanser
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 306.
- Mathias de Tonsberg i Historisk befolkningsregister.