Matrikkelforarbeidet 1723: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Matrikkelforarbeidet 1723''' var et forsøk på revidering av matrikkelen 1665, som hadde blitt utgitt i årene 1665–1670. Det inneholder flere opplysninger om gård...) |
(→Eksterne lenker: tester ut ny lenke, den gamle var død) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Matrikkelforarbeidet 1723''' var et forsøk på revidering av [[matrikkelen 1665]], som hadde blitt utgitt i årene [[1665]]–[[1670]]. Det inneholder flere opplysninger om gårdene enn 1665-matrikkelen. Resultatet ble trukket tilbake | {{thumb|Matrikkel 1723 Hedmark tittelside.jpg|Tittelsiden til matrikkelutkastet for Hedemarken fogderi.|Digitalarkivet}} | ||
'''Matrikkelforarbeidet 1723''' var et forsøk på revidering av [[matrikkelen 1665]], som hadde blitt utgitt i årene [[1665]]–[[1670]]. Det inneholder flere opplysninger om gårdene enn 1665-matrikkelen. Resultatet ble trukket tilbake ved reskript av [[8. desember]] [[1724]]. Unntaket fra tilbaketrekkingen var [[landskyld|skyldsettinga]] av nyrydninger. Disse ble ført etter de øvrige gårdene i listene. Fram til den reviderte [[matrikkelen 1838]] kom ut benyttet man ved skatteutregning en kombinasjon av 1665-matrikkelen, forarbeidene for nyrydningers vedkommende og ajourførte lokale lister. | |||
I likhet med [[landkommisjonen 1661|landkommisjonens]] arbeid i [[1661]] ble opplysninger innhentet på [[tingsted]]ene. Ingen av disse to arbeidene munnet ut i fullstendige matrikler. Ved arbeidet med [[matrikkelen 1665]] og senere matrikler valgte man å innhente opplysninger på gårdene. | |||
Opplysningene ble innhentet etter et fast skjema som ble sendt ut på forhånd. De er ført etter [[fogderi]], som i 1665. Det finnes to sett protokoller: Eksaminasjonsprotokoller og matrikuleringsprotokoller. I førstnevnte er det egne rubrikker for opplysninger om eiers navn, [[husmannsplass]]er, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling, dyrehold og gammel og ny skyld. | |||
I matrikkelforarbeidet fra 1723 brukes for første gang nummerering av gårdene. Ved bruk av matrikkelforarbeidet som kilde er det viktig å merke seg at numrene ofte ble endret i løpet av de neste drøye hundre årene, slik at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom nummeret som ble gitt i 1723 og det som i [[matrikkelen 1838]] oppgis som «gammelt matrikkelnummer». | |||
Matrikkelforarbeidet oppbevares i [[Riksarkivet]]. Det er laget en felles katalog over matriklene 1665 og 1723, samt et fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723 som letter bruken av dem. Deler av matrikkelforarbeidet er gjort søkbart på [[Digitalarkivet]], og en skannet versjon av hele det bevarte materialet er tilgjengelig samme sted. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] i ''Norsk historisk leksikon'' | * [[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] i ''Norsk historisk leksikon'' | ||
* Skistad, Knut: «Matriklene 1661, 1665 og 1723» i [[Arkivmagasinet]] 3/88 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [ | * [https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Matrikkelforarbeid+1723&from=&to=&format=all&archive_key= Skannet versjon av matrikkelforarbeidet] på Digitalarkivet | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Matrikkelomtaler|#1723]] | ||
[[Kategori:1723]] | [[Kategori:1723]] | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 08:21
Matrikkelforarbeidet 1723 var et forsøk på revidering av matrikkelen 1665, som hadde blitt utgitt i årene 1665–1670. Det inneholder flere opplysninger om gårdene enn 1665-matrikkelen. Resultatet ble trukket tilbake ved reskript av 8. desember 1724. Unntaket fra tilbaketrekkingen var skyldsettinga av nyrydninger. Disse ble ført etter de øvrige gårdene i listene. Fram til den reviderte matrikkelen 1838 kom ut benyttet man ved skatteutregning en kombinasjon av 1665-matrikkelen, forarbeidene for nyrydningers vedkommende og ajourførte lokale lister.
I likhet med landkommisjonens arbeid i 1661 ble opplysninger innhentet på tingstedene. Ingen av disse to arbeidene munnet ut i fullstendige matrikler. Ved arbeidet med matrikkelen 1665 og senere matrikler valgte man å innhente opplysninger på gårdene.
Opplysningene ble innhentet etter et fast skjema som ble sendt ut på forhånd. De er ført etter fogderi, som i 1665. Det finnes to sett protokoller: Eksaminasjonsprotokoller og matrikuleringsprotokoller. I førstnevnte er det egne rubrikker for opplysninger om eiers navn, husmannsplasser, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling, dyrehold og gammel og ny skyld.
I matrikkelforarbeidet fra 1723 brukes for første gang nummerering av gårdene. Ved bruk av matrikkelforarbeidet som kilde er det viktig å merke seg at numrene ofte ble endret i løpet av de neste drøye hundre årene, slik at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom nummeret som ble gitt i 1723 og det som i matrikkelen 1838 oppgis som «gammelt matrikkelnummer».
Matrikkelforarbeidet oppbevares i Riksarkivet. Det er laget en felles katalog over matriklene 1665 og 1723, samt et fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723 som letter bruken av dem. Deler av matrikkelforarbeidet er gjort søkbart på Digitalarkivet, og en skannet versjon av hele det bevarte materialet er tilgjengelig samme sted.
Kilder
- Matrikkel i Norsk historisk leksikon
- Skistad, Knut: «Matriklene 1661, 1665 og 1723» i Arkivmagasinet 3/88
Eksterne lenker
- Skannet versjon av matrikkelforarbeidet på Digitalarkivet