Mecklenburg-Vorpommern

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Mecklenburg-Vorpommern, med dagens distriksinndeling etter reformen i 2011 og den historiske grensen mellom de to landskapene, markert med rød/hvit stiplet linje.
Området hvor den tysk/polske grensen går vest for Oder til høyre, med Stettin liggende rett utenfor bildekanten. Swinemünde er ikke markert på kartet, men ligger ved utløpet til Østesjøen, nord for Stettiner Haff.
Foto: Wikimedia Commons

Mecklenburg-Vorpommern er en av Tysklands delstater (Bundesland). Den ble først opprettet 9. juli 1945 av den sovjetiske okkupasjonsmakten, og påny reorganisert som følge av Tysklands samling i 1990. Den har et areal på 23 221 km² med 1 610 774 innbyggere (31. desember 2020), og er med sine 69 innbyggere pr. km² den tynnest befolkede delstaten i Tyskland.

Mecklenburg-Vorpommern grenser i vest til landskapet Holstein i delstaten Schleswig-Holstein, i nord til Østersjøen, i øst til Polen og i sør til delstatene Niedersachsen og Brandenburg.

Hovedstaden er Schwerin, mens den største byen er Rostock, begge disse i Mecklenburg. Andre større byer er Wismar, Stralsund og Greifswald.

Historie

Mecklenburg-Vorpommern som en politisk/administrativ enhet kom som en følge av de endrede statsgrensene etter andre verdenskrig, og da især delingen av Pommern hvor Vorpommern forble i Tyskland, med Hinterpommern ble polsk. Den nye grensen følger i hovedsak langs elva Oder, bortsett fra helt i nord ved utløpet i Østersjøen da grensen er trukket noe lenger vest for Stettin og Swinemünde, som ble de polske byene Szczecin og Świnoujście.

Mecklenburg og Vorpommern har en ulik historie, men ble i likhet med hele det østlige Tyskland, okkupert av Sovjetunionen i 1945, og Mecklenburg og Vorpommern ble da slått sammen til en ny delstat, kalt Mecklenburg. Etter at den østtyske staten (DDR) ble opprettet i 1949, ble det gjennomført en forvaltningsreform, og denne delstaten delt og erstattet av distriktene (Bezirke) Rostock, Schwerin og Neubrandenburg.

Etter Tysklands gjenforening ble Mecklenburg-Vorpommern gjenopprettet i 1990 med noe justerte grenser mot Brandenburg som en av de fem nye delstatene fra det tidligere DDR som gikk inn i det samlede Tyskland.

Mecklenburg

Utdypende artikkel: Mecklenburg

Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin eksisterte innenfor Det tysk-romerske rike fra 1379 og har gjennom historien vært under lagt både danske og tyske herskere. I 1815 ble hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz skilt ut i det sørøstlige hjørnet av Mecklenburg.

I 1934 ble Mecklenburg samlet ved de nasjonalsosialistiske myndighetenes reorganisering av landet etter maktovertakelsen året før, med at to statene Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz forent til én riksdel styrt av en riksstattholder.

Det har særlig fra slutten av 1600-tallet kommet en rekke personer fra Mecklenburg som har virket i Norge, særlig offiserer og høyere embetsmenn, og flere norske slekter har sin bakgrunn fra landskapet. Navnet har også nedfelt seg i Norge, opprinnelig gjennom navn på husmannsplasser i tråd med tradisjonen hvor disse ofte fikk navn etter utenlandske stater.

Vorpommern

Utdypende artikler: Vorpommern og Pommern

Vorpommern («Forpommern») er historisk en del landskapet Vest-Pommern. Vorpommern utgjorde historisk sett, særlig fra en inndeling i 1532 og etter freden i Westfalen etter Tredveårskrigen i 1648 den del av Vest-Pommern som lå vest for elva Oder og inkluderte Pommerns historiske hovedstad Stettin og deen tilhørende havnebyen Swinemünde. Den del av Vest-Pommern som lå øst for Oder blir kalt Hinterpommern («Bakpommern»).

Da den nye grensen mellom Polen og Tyskland skulle strekkes etter andre verdenskrig, følger denne i hovedsak elvene Oder og Neisse, bortsett fra helt i nord hvor den ble trukket noe vest for Stettin og Swinemünde, som da ble de polske byene Szczecin og Świnoujście. I dag er det derfor området vest for den tysk/polske grensen som omtales som Vorpommern.

Vorpommerns nærmeste bånd til norsk historie er i første rekke dronning Eufemia av Rügen som var gift med Håkon V Magnusson. Hennes far Wislaw II av Rügen døde i Oslo og ble begravet i Mariakirken der.

Baltzar von Platen (1766–1829) var fra Rügen og var stattholder i Norge og døde i Christiania mens han satt i embetet.

Kilder


Koordinater: 53.6243° N 11.4186° Ø