Forskjell mellom versjoner av «Messe (katolsk)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Messe''' er i Den katolske kirke betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker,...)
 
m
Linje 1: Linje 1:
'''Messe''' er i [[Den katolske kirke]] betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også [[Den norske kirke]], men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel [[Mikkelmesse]] (29. september).  
+
'''Messe''' er i [[Den katolske kirke]] betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også [[Den norske kirke]], men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel [[Mikkelsmesse]] (29. september).  
  
 
I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse.
 
I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse.

Revisjonen fra 18. des. 2012 kl. 10:21

Messe er i Den katolske kirke betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også Den norske kirke, men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel Mikkelsmesse (29. september).

I katolsk tid (før reformasjonen i 1536) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe primstaven bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse.