Messe (katolsk): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Messe''' er i Den katolske kirke betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker,...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Messe''' er i [[Den katolske kirke]] betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også [[Den norske kirke]], men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel [[ | '''Messe''' er i [[Den katolske kirke]] betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også [[Den norske kirke]], men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel [[Mikkelsmesse]] (29. september). | ||
I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse. | I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse. |
Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 09:21
Messe er i Den katolske kirke betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også Den norske kirke, men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel Mikkelsmesse (29. september).
I katolsk tid (før reformasjonen i 1536) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe primstaven bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse.