Messe (katolsk): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse. | I katolsk tid (før [[reformasjonen]] i [[1536]]) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe [[primstav]]en bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Den katolske kirke]] | [[Kategori:Den katolske kirke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Merkedager]] | ||
[[Kategori:Liturgi]] | |||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Messe er i Den katolske kirke betegnelsen på en gudstjeneste med nattverd, noe som er den vanligste og viktigste formen for gudstjeneste. Begrepet brukes også i andre kirker, også Den norske kirke, men kan da ha et noe annet innhold. Historisk brukes også ordet om dagen man feirer en spesiell messe, for eksempel Mikkelsmesse (29. september).
I katolsk tid (før reformasjonen i 1536) var det obligatorisk å gå til messe på søn- og helligdager, noe det forøvrig fortsatt er for katolikker. De forskjellige messene gjennom året ble derfor brukt til å holde orden på tiden, noe primstaven bærer preg av. Noen av dagene på primstaven har opphav i naturfenomener, men de fleste er knyttet til en helgenmesse.