Metodistkirken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|7386 Metodistkirken i Molde.jpg|Metodistkirken i Molde.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|7386 Metodistkirken i Molde.jpg|Metodistkirken i Molde.|Olve Utne|2008}}
'''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.
'''[[Metodistkirken|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).  


Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. I 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].  
Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.
 
Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]].  
 
Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]]. Mange av statskirkens prester var imidlertid negative til den metodistiske bevegelen, blant dem prosten i [[Fredrikshald]], [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)|M. B. Landstad]] som aktivt motarbeidet dem i offentligheten.


Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].  
Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].  

Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:54

Metodistkirken i Molde.
Foto: Olve Utne (2008).

Metodistkirken i Norge er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).

Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra Den anglikanske kirke, omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i 1875 var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under Napoleonskrigene satt i prisonen i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, Ole Peter Petersen, tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i Sarpsborg, Fredrikstad og Fredrikshald i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i Porsgrunn, Christiania, Odalen og på Mysen og Hamar.

Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor Den norske kirke. Mange av statskirkens prester var imidlertid negative til den metodistiske bevegelen, blant dem prosten i Fredrikshald, M. B. Landstad som aktivt motarbeidet dem i offentligheten.

Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er Betanien sykehus og Betanien sykepleierhøyskole i Bergen, Betanien hospital i Skien, Betanien Oslo, Metodistkirkens familiesenterGrünerløkka og Soltun folkehøgskole i Troms. Prester blir utdanna ved Metodistkirkens teologiske seminar, som har et samarbeid med Menighetsfakultetet.

Norges første kvinnelige prest var Agnes Nilsen, som ble ordinert i Metodistkirken i 1954, sju år før Ingrid Bjerkås ble den første kvinnelige presten i Den norske kirke.

Siden 1997 har Metodistkirken i Norge hatt et formelt samarbeid med Den norske kirke, blant annet gjennom gjensidig anerkjennelse av dåp, nattverd og embete.

Metodistkirken i Norge har felles biskop med Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Pr. 2015 er biskopen Christian Alsted, som ble utnevnt i 2009 og har sete i København. Årskonferansen er det høyeste organet i Norge, og der deltar både ordinerte og lekfolk valgt av menighetene.

Metodisme-historisk selskap er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten Brobyggeren syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.

Galleri

Kilder