Michael Hofnagel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Michael Hofnagel var skolemester og forfatter i Bergen. Hans dagbok, Michael Hofnagels Optegnelser er en av våre viktigste kilder til Bergens historie på 1600-tallet. Til tross for dette vet vi ikke nøyaktig når han ble født og når han døde: Han er først nevnt i 1620, og var trolig født helt på begynnelsen av 1600-tallet, og døde tidligste i 1669.

Trolig var faren Hendrick Hofnagel d.e., som ble borger i Bergen den 7. april 1588. Vi kjenner ikke hans kones navn.

Om Michaels Hofnagels liv har vi bare noen spredte opplysninger. Vi vet at han var gift to ganger, først med Grethe Christophersdatter og så med Maren, som vi ikke kjenner farsnavnet til. Han etterlot seg to sønner, Henrich Hofnagel d.y. (d. 1688) som ble skolelærer, og Michel Hofnagel som ble bartskjær og feltkirurg.

I 1645 kan vi lese i en formueslikning at han bodde i 6. rode på Klosteret i Nykirkens sokn, og at huset hadde høy verdi. I skattemantallene for 1657 og 1660 er han oppført med adresse Heitmannssmauet. Han omtaler seg selv noen få ganger i dagboka, men han var langt mer opptatt av alt annet som skjedde i byen. Den første gangen han plasserer seg selv inn i historia er i 1620, og den siste i 1664. Han dukker også opp i en kilde fra 1669. Det antas at han døde nokså kort tid etter dette. Fra andre kilder vet vi at han var en av fire skolemestre i byen rundt 1650, og at han trolig i likhet med de andre mestrene og to kvinnelige lærere holdt skole i sitt hjem.

Dagboka begynner i 1596, og som nevnt var Hofnagel født tidlig på 1600-tallet. Det må altså ha vært en annen som skrev de første tekstene. Den slutter ikke før i 1676, og da kan vi være rimelig sikre på at han var død, så den må også ha blitt videreført av en annen person. Boka er knappere og ikke fullt så velskrevet som Absalon Pederssøn Beyers Liber Capituli Bergensis, men den gir like fullt innblikk i et betydelig antall hendelser i Bergen.

I 1664 ga Hofnagel et eksemplar av boka til magistraten. Konrektor Edvard Edvardsen lagde senere en avskrift, og trolig er den direkte fra magistratens eksemplar. Den første trykte utgaven av boka kom i 1868.

I 1634 ga Hofnagel ut det religiøse skriftet Schöne, christliche Gebete, som ble trykt i Rostock.

Litteratur og kilder