Michael von Schønberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Michael von Schønberg (død 1696) var sorenskriver i Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete fra 1673 til 1696, og i Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete fra 1688 til 1696.

Han sendte den 30. juli 1673 søknad om å bli sorenskriver for Toten og Biri, og samtidig om å etterfølge Bent Pedersen Berg i Haldeland og Valdres ved hans død. Han ønska å være sorenskriver over hele området samla, og skrev at det hadde vært slik tidligere. I et vedlegg fra visestattholder Ove Juul ble det bekrefta at Toten tidligere hadde hørt til Hallingdal og Valdres.[1] Dette er ikke helt presist, for det var flere sorenskrivere i Hallingdal og Valdres som ikke hadde hatt myndighet på Toten, og i noen tilfeller er embetsperiodene ulike med egne bestallingsbrev. Det som helt klart var tilfelle er at selv om begge sorenskriverier ble oppretta i 1591 var det for det meste, fram til 1696, en sorenskriver som hadde begge embeter.[2] Den 26. juli 1673 sendte von Schønberg en ny og likelydende søknad, der Ove Juul også sendte med et vedlegg. Visestattholderens skriv var det vi i dag ville kalle en attest, der han bekrefter av von Schønberg var dyktig, at han var tidligere hofftjener og at han på søknadstidspunktet var håndskriver hos Juul. Kongen ga bestallingsbrev den 7. august 1673. Han fastslo at von Schønberg ble sorenskriver på Toten, og han fikk ekspektanse på Hadeland og Valdres. De to sorenskriveriene skulle da slås sammen til ett.[3]

Bent Pedersen Berg viste seg å være seigere enn von Schønberg hadde regna med. Den 17. mars 1688 gikk det en ny søknad til kongen. von Schønberg forklarte der at han hadde fungert som visesorenskriver i Hadeland og Valdres i noen år under Bent Pedersen Bergs «svaghed». Han hadde hatt stor motgang og var utarmet, og ba derfor om skriverlønn på en ort fra hver fullgård og tilsvarende fra halvgårder og ødegårder på Hadeland og i Land og Valdres. Dette var ifølge søknaden vanlig i fogderiene omkring. Han la også ved en kontrakt mellom seg sjøl og Berg, datert 27. februar 1688, der det går fram at von Schønberg skulle betale Berg 60 daler i året. I kongens svar, datert 31. mars 1688, ble det gitt bestalling på embetet som sorenskriver i Hadeland og Valdres. Det nevnes at Berg hadde avstått den delen av sorenskriveriet som omfatta Toten, Biri, Hadeland og Valdres.[4] Ut fra dette kan det se ut til at Berg fortsatte som sorenskriver kun for Land; han satt til 1694 og døde i 1698.Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. Digital versjonNettbiblioteket, s. 207.

Da von Schønberg døde i 1696 ble det utnavnt to sorenskrivere: Claus Hansen Rosing i Hadeland og Valdres, og Niels Nielsen Hedemark på Toten. I Rosings bestalling heter det at sorenskriveriet igjen skal deles i to slik det var tidligere.[5]

Referanser

  1. Norske kongebrev, b. II. 1673:113.
  2. Jfr. oversikter i Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. Digital versjonNettbiblioteket, s. 207f.
  3. Norske kongebrev, b. II. 1673:113.
  4. Norske kongebrev, b. IV. 1688:93.
  5. Norske kongebrev, b. VI. 1696:158 og 1696:159.