Midtre Skjeset (Vang gnr. 40/5)
| Midtre Skjeset | |
|---|---|
| |
| Vestre Skjeset t.v. og Midtre Skjeset. Widerøes Flyveselskap A/S, 1956. | |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 40 |
| Bnr: | 5 |
| Type: | Gardsbruk |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. | |
Midtre Skjeset (gnr. 40/5) er en gard i tidligere Vang kommune, nåværende Hamar. Garden er fradelt Vestre Skjeset (gnr. 40) i 1875.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Skjesetgardene ligger høyt og fritt i Veståsen i gamle Vang kommune. Terrenget heller til dels sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300-400 m.o.h. Midtre Skjeset har særdeles god utsikt over Mjøsa og landskapet rundt. Eiendommen grenser i nord mot Østre Skjeset, i øst mot Vestre Skjeset, i sør mot Midtimarken, Huse og Vestre Skjeset og i vest mot Søndre Huse og Vestre Skjeset.
Det er tre garder med navnet Skjeset. Midtre Skjeset som ble opprettet i 1875, er ikke tatt med i Oluf Ryghs oversikt over gardsnavn, men forklaringen gjelder like mye for denne garden også:
Gardens navn var opprinnelig «Skeidssetr». Ordet «Skeid» ble i gammel tid brukt både om kjøreveien mellom åkrene og kappritt med hest.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Skjeset[1]:
| 39. 40. Skjeset østre og vestre. Udt. sjæ`sset. Skedszetther HC. Skedsetter St. 126. Skiesetter 1578, 1593. Skießetter 1604. I daglig tale het nok de to Gaarde øvre og nedre, ikke østre og vestre. |
Gardshistorie
1875 Midtre Skjeset etableres
1875–1919
Gudbrand Andersen Skjeseth, f. 1848
Gudbrand vokste opp på Skjesetengen. Han var elev ved det første kullet ved Hamar Seminarium (lærerskolen) og tok eksamen i 1869. Da Gudbrand startet på andre året på lærerseminaret, begynte han å skrive dagbok, se
Gudbrand Skjeseth: Dagbok fra Hamar Seminarium 1868-1869
I 1870 ble han ansatt som lærer i Åsen krets i Vang med skolelokaler på Dufset og Østre Ås. Høsten 1870 ble kretsen delt og Gudbrand ble ansatt i Vestås krets med skolelokale på Vestre Skjeset. Fram til 1875 skrev Gudbrand fortsatt dagbok:
Gudbrand Skjeseth: Dagbok 1869–1875
Senere ble det nok ikke så mye tid til skriving; det ble gardkjøp, giftemål og barn. Men han fortsatte noen år med en kort oppsummering av hvordan året i jordbruket hadde vært, sammen med gardens utgifter og inntekter. Årsoppgjør finner vi fram til og med 1901:
Gudbrand Skjeseth: Dagbok – regnskapsårsoppgjør 1875–1901
Etter ca. 5 år, høsten 1874, hadde han begynt å spekulere på om han skulle kjøpe halvparten av Vestre Skjeset. Han hadde nok diskutert dette med eierne av garden, Anders og Peder Engebretssønner Skjeseth, og deres brødre. De kom fram til en løsning om at den yngste sønnen på garden, Kristian Engebretsen Skjeseth, og Gudbrand skulle kjøpe garden sammen av Anders og Peder og deretter dele garden mellom seg.
Den 10. februar i 1875 ble det inngått en handelsforening som stadfestet en slik løsning. Overtakelsen skulle skje straks. Prisen ble satt til 3500 spd.
| Handelsforening Vi undertegnede Kristian Skjeseth og G. Skjeseth gjør herved vitterlig aa ha kjøpt og tilhandlet oss gaarden nedre Skjeseth, matr. nr. 170 av ny skyld 6 daler 56 skilling av Peder Skjeseth for en kjøpesum av 3500 sp.d. -tre tusen fem hundre spesidaler- hvilken sum vi forplikter oss til aa gjøre rede og riktighet for ved aa overta den i eiendommen staaende pantegjeld og 100 sp.d. til Vangs Sparebank og resten av kjøpesummen avgjøres paa følgende maate: 200- tohundre- spesidaler betales til førstkommende 14. april og resten til 14. april 1876. Renter svarer kjøperne fra 14. okt. forrige aar av 2600 sp.d. -totusen seks hundre spesidaler- og av resten av kjøpesummen svares renter fra 17. januar d.aar. Da gaarden skal overtas straks, skal følgende medfølge i handelen: Foregående aars avling som er beroende paa gaarden, 2 hester, alle fekreaturer unntatt en kvige til Anne Skjeseth, som av henne antages (overtas), alle sauer, alle svin, alle gaardsredskaper som finnes på gaarden, en enkelt karjol, 2 i dagligstuen staaende kakkelovner, en bakstehelle og en gryte i bryggerhuset og to spisebord samme sted, alle kar og kopper i stabburet og fjøset samt de sengeklær som er i fjøset, de bjeller og lenker som er beroende i den nedre bygning, smedverktøy og den ull som ble klippet av sauen etter jul dette aar. Det øvrige i den nedre bygning forbeholder selgeren seg med unntakelse av de derværende matvarer. I salget medfølger forpaktningsretten over Dørumsløkkene paa Nysæteren etter den opprettede kontrakt, til like de i sæteren værende ild- og trekopper. Gaarden ventes oss tilhjemlet med paastaaende hus og underliggende herligheter i den stand som de naa er, at vi kan gjøre oss den saa tjenelig som skje kan. Vi kjøpere overtar det på gaarden hvilende føderaad etter den kontrakt som er opprettet, og vi svarer alle paa gaarden hvilende utgifter som er forfalt etter 14. juli 1874. Vi kjøpere forplikter oss til aa levere Anne og Kristian Skjeseth det til dem tilkommende korn og flesk: 7 tdr (tønner) blandkorn og 2 bismerpund 18 merker flesk. Gaardens del i den transportable treskemaskin tilfaller kjøperne. Gaarden Skjeseth 10. februar 1875
At foranstaaende er for begge parter vel bekjent og godvillig vedtatt bevitnes av oss: Lars Dahlseng Avksrift av privat dokument: Knut Skjeset |
Etter at avtalen var underskrevet, skjedde ting raskt. Gudbrand giftet seg med Karen Kristiansdatter Bakkerud 20. mars og allerede 1. april flyttet de til Skjeset. Han skriver i dagboken ved utgangen av 1875 at mottagelsen ikke var den hjerteligste, men at forholdene har jevnet seg og han håper det vil bli godt.
Gudbrand skriver i dagbok/regnskap 1875-1901:
| I Fórstningen vi havde handlet styrede Kr. som har den anden Halvdel i Gaarden for os begge, men fra vi flyttede hid overtog jeg selv Gaardsstyret over min Del. 14.de April havde vi sat egen Husholdning, og da havde vi alt de fleste Ting. Fór 14.de April havde jeg leiet en Karl, Mikkel Nashougeie, som jeg betalte med 20 S. daglig. – For Sommeren leiede jeg Ole Olsen for en Lón av 26 Spd og 1 Par Stóvler af Verdi 2 Spd. Han har jeg ogsaa leiet nu for Vinteren for 18 Spd. I August Maaned giftede han sig med Mathea Kr.d. Huseeie, som tjente paa Dahlseng. Vaaraannen udfórte jeg ved 1 Hest, som jeg havde alene og 1 Hest, som jeg havde i Fællesskab med Kristian, og den var tilendebragt 31.te Mai. Jeg havde 4 Maal Poteter, 4½ Maal Erter. Resten Blandkorn, ingen Rug og næsten intet Byg. 20.de Desember kl. 5 ½ Morgen fódte min Hustru en Són. Det er i dag 26.de 2.den Juledag og alt står Gudskelov godt til, og da jeg helst vil være hjemme nu saa har jeg Tid til at gjóre disse Nedtegnelser. |
Gudbrand og Karens barn: Anders f. 1875, Agnethe f. 1878, Kristen f. 1880, Ingeborg f. 1882, Gunnar f. 1886, Kari f. 1888 og Alf f. 1893.
1876 Vestre Skjeset blir delt
Den 15. juni ble det avholdt skylddelingsforretning[2] på Vestre Skjeset for å dele fra et tilleggsareal til Skjesetengen og deretter dele resten av garden mellom Kristian og Gudbrand. Den delen Gudbrand overtok fikk navnet Midtre Skjeset, og skatteskylda satt til gammel 4 daler 3 skilling, revidert 3 daler 20 skilling. Parsellen utgjorde 35 mål åker, 55 mål slåtteland samt den øvre havnehage.
Det framgår ikke av skylddelingsforretningen for 2 Parcel mittre Skjeset, at Engemyren er med i den fradelte eiendommen. Engemyren er en frittliggende teig som grenser mot Vestre Skjeset, Nordre Huse og Søndre Huse.
Gjenværende del av Vestre Skjeset som Kristian ble eier av, besto av 35 mål åker, 45 mål slåtteland og den nedre havnehage. I den nedre havnehage lå husmannsplassen Svelykkja. Skatteskylda på Vestre Skjeset ble satt til gammel 4 daler 15 skilling, revidert 3 daler 29 skilling. Husmannsplassen var avgjørende for at denne parten fikk høyere skyld.
Vestre Skjeset hadde Løbenr. 201 og Matr.nr. 170 i Vangs Thinglag. Revidert skyld: 6 daler 56 skilling.
Avskrift av dokumentets hoveddel:
| Aar 1876 den 15de Juni vare Undertegnede tilstede paa Gaarden Vestre Skjeset i Vang, for der at afholde Skyldsætningsforretning over nævnte Gaard der er delt mellem Christian Engebretsen vestre Skjeset, Skolelærer G. Skjeset og Jacob Andersen Skjesethengen. Hvorda blev fremlagt Fogderiets Opnævnelse af 12 Juni sidstleden, der følger denne Forretning. Gaardens Eiere vare tilstede og erklærede, at de havde delt Eiendommen imellem sig, hvilke Dele de begjærede paa lovlig Maade skyldsætte fra hverandre. Lagrættet gjorde sig nøie bekjendt med den hele Gaard, i hvilken Anlædning det idag har befaret Aastederne.
- Gaarden vestre Skjeset grændser i Vest mod nordre Huse, i Nord mod øvre Skjeset, i Øst mod nordre Huse og Dalseng og i Syd mod Melby søndre, nordre og lille, Dalseng og søndre og nordre Huse. Arealet bestaar af omtrent 70 Maal Ager og 100 Maal Slaatland samt 2 Havnehager. Avlingen antages til omtrent 75 Tønder Korn, 90 Tønder Poteter 40 Skippund Hø Aarlig. 1 Parcel, Østenengen, grændser i Nord og Øst til Skjesetengen, mod Syd til nordre Huse og mod Vest til vestre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 16 Maal udyrket Jord, hvorpaa fortiden intet avles. (...) Østerengen antages efter vort bedste Skjøn at udgjøre 1/100 af den samlede Eiendom. Saaledes bliver Østerengens Skyld, gammel 9 Skilling, revideret 7 Skilling. 2 Parcel, mittre Skjeset, grændser mod Øst til vestre Skjeset, i Syd mod Huse nordre og søndre, Skjesetengen og Dalseng, mod Vest til vestre Skjeset og Bygdeveien og i Nord til øvre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 35 Maal Ager, 55 Maal Slaatland, samt den øvre Havnehagen. Avlingen antages at udgjøre omtrent 35 Tønder Korn, 50 Tønder Poteter og 40 Skippund Hø aarlig. 3 Parcel, vestre Skjeset, grændser i Øst til nordre Huse og Dalseng, i Syd mod Melby søndre, nordre og lille, Dalseng og søndre Huse, i Vest til nordre Huse og i Nord til øvre Skjeset. Denne Parcel bestaar af 35 Maal Ager, 45 Maal Slaatland samt den nedre Havnehage. Avlingen antages til omtrent 40 Tønder Korn, 40 Tønder Poteter og 50 Skippund Hø. Avskrift: Stein Florhaug |
Skyldberegningen er omfattende og tas ikke med i denne avskriften – vi viser til dokumentet i panteboka (følg lenken ovenfor) og nevner her bare at skylden for Østenengen ble fastsatt til 7 skilling og at Midtre Skjeset og Vestre Skjeset ble ansett med lik verdi (om man ser bort at det under Vestre Skjeset lå et husmannsbruk med en viss verdi). Lagrettet fastsatte Midtre Skjesets skyld til 3 daler 20 skilling og Vestre Skjesets skyld til 3 daler 29 skilling.
Forretningen ble avsluttet med en bekreftelse på at det er ikke er etablert noe sameie verken i skog eller havn mellom eiendommene. Alle parter var tilfreds med forretningens gjennomførelse. Dokumentet ble underskrevet av G. Rabstad, P. Flagstad, P. Maurud og H. Arnkvern.
Som skjønns- og lagrettesmenn deltok Christian Andersen Karset, Gulbrand Christoffersen Skraastad, Halvor Pedersen Arnkvern og Johan Eg paa Stafsberg.
NB!
Parsell 1 er skrevet med navnet Østenengen i skylddelingsdokumentet, mens vi i senere kilder oftest finner skrivemåten Østerengen. Vi går ut fra at Østerengen er et ønsket navn og bruker derfor denne skrivemåten videre i gardshistorien. Parsellen ble registrert med løpe nr. 201d under matr.nr. 170. Fikk i 1886 ny betegnelse gnr. 40 bnr. 4 og skyld 9 skilling.
1877
Den 14. april ble det skrevet skjøte[3] fra Anders og Peder Engebretssønner Skjeseth til Gudbrand A. Skjeseth. Skjøtet ble tinglyst 20. april 1877. Kjøpesummen var 5400 kroner som ble avgjort på den måte at kjøperen overtok halvparten av føderådet til Inger Johannesdatter, halvdelen av de påhvilende panteheftelser og kjøpesummen forøvrig var på annen måte beriktiget ved påskrift på skjøtet.
Til den solgte del fulgte: "Den søndre hovedbygning, den østre ladebygning og et materialhus samt halvdelen av fehuset, stabburet, badstuen og smien".
Etter at Gudbrand ble gift og drev gardsbruk ved siden av læreryrket ble det slutt på å skrive dagbok. Han gjorde noen sammendrag ved årets slutt fram til 1878, men etter det var det bare regnskap for gardsbruket og husholdningen.
Da Gudbrand kjøpte garden var det 35 mål åker og 55 mål slåtteland. Resten var beite og noe skog. Han begynte straks med å forbedre jordvegen med steinplukking og nydyrking. I 1890 var det 42 mål åker, 39 mål dyrket eng, 28 mål naturlig eng og 108 mål skog og havn. Dette framgår av gardskartet som ble tatt opp dette året. Det var mange små åkerlapper som etter hvert ble gjort mer sammenhengende.
I 1876/77 ser en at det er gjort onner på disse åkrene: Fjøsåkeren, Tomålsåkeren, Smedjetreslaget, Seksstengelen, Stykket utenfor laden, Engemyren og Nyjordsåkeren.
Ved opptak av kart i 1890 er disse åkrene navngitt: Vestjordet (delt i 6 skifter), Østjordet og Engemyren.
Det ble også holdt kontroll med avdrott pr. ku. I 1892 var det 8 kyr som melket i gjennomsnitt 1380 liter. I 1896 var det 1389 liter pr. ku.
I 1889 overtok (kjøpte) Gudbrand eiendommen Bakkerud, gnr. 23 bnr. 4, og Langjordet, gnr. 63 bnr. 6, etter sine svigerforeldre. Han drev disse eiendommene sammen med Midtre Skjeset. Eiendommene ligger noen kilometer fra garden, og han fant vel ut at det ble upraktisk å drive slik. I 1909 solgte han derfor disse eiendommene.
Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870–1901
Gudbrand Andersen Skjeseth, født i Skjesetengen 1848, ble uteksaminert fra Hamar Seminarium 10. juli 1869. Han var elev i Seminarets første kull. Da Gudbrand startet på andre året på lærerseminaret, begynte han å skrive dagbok. Her forteller han om studier og dagligliv, møte med Bjørnstjerne Bjørnson på Sagatun, foredrag av Eilert Sundt over emnet «Fattigondet» og Herman Anker som holder foredrag om grundtvigianismen, se:
Gudbrand Skjeseth: Dagbok fra Hamar Seminarium 1868-1869.
Fra høsten 1870 ble han ble ansatt i Vestås skolekrets med fast skolelokale på Skjeset nedre.
Gudbrand A. Skjeseth var lærer i kretsen i hele 50 år og ble en viktig person for skole og kulturlivet i Veståsen. Knut Skjeset skriver om skolen på Skjeset-gardene og om sin oldefar i artikkelen: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.
I 1875 kjøpte lærer Skjeseth halvparten av garden Skjeset nedre, nå ble gardene kalt Skjeset mitre og Skjeset vestre. Heretter ble storskolen holdt på salen på Skjeset mitre og småskolen på Skjeset vestre, gårdene har felles gårdsplass og den ble lekeplassen for skolen. Dette skrev Karen Skjeset (f. 1922) i 1989 i forbindelse med 250-årsjubileet for grunnskolen i Norge. Hele artikkelen hennes som hun den gangen sendte til den nye Ingeberg skole, kan leses her: Litt historikk om Vestås skole og Vestås krets.
1899 Telefon på Skjeset
Utover på 1890-tallet ble telefonnettet bygget ut i Vang, og i 1899 var tiden kommet til Veståsen. I juli dette året ble det betalt kr. 146,10 for installasjon av telefon på Midtre Skjeset. Årsavgiften for 1900 var 25 kr.
Gardbrukerkonas liv og arbeid
Det er ingen skriftlige kilder som forteller om kona Karens liv og arbeid. I de første 25 årene på Skjeset var det skolestue på salen i 2. etasje og læreren, dvs. lærerkona, hadde ansvar for fyring og renhold. I løpet av denne tiden fødte hun 7 barn som alle levde opp. Husholdningen var stor, de hadde budeie, innejente og gardskar, og i tillegg mye tilfeldig hjelp til åkergraving og onnearbeid. Alle hadde kosten og de fleste også losji på garden.
Dessuten skulle læreren ta imot reisende emissærer (predikanter) som skulle bevertes med det beste huset kunne by på. Når det var eksamen, kom en av prestene for å høre på og kanskje eksaminere elevene. I et notat i dagboka fra 1873 skriver læreren:
"18de Marts havde jeg Skoleeksamen. Heidenreich (Kapellanen) var tilstede. Udfaldet i alle Fag heldigt. Begynte kl. 11, ferdig kl. 3 Aften. Præsten reiste fra Skjeseth kl. 6 Aften."
Det måtte hvile et stort ansvar på husmora for i tillegg til vanlig hus- og matstell skulle det også spinnes og veves garn og tøyer til klær til både familien og tjenerne.
Karen nøt nok også stor respekt og anseelse blant folk i kretsen. En historie som er blitt fortalt, kan illustrere det:
| Det skulle være bryllup på en av nabogårdene, men brudens far var ikke fornøyd med datterens valg. Den dagen bryllupet skulle stå tok han på seg hverdagsklærne og dro til skogs for å kjøre ved. På vegen dit møtte han "Lærer-Karen" som var på veg til bryllupsgården, og da fikk han beskjed om å dra hjem igjen og "oppføre seg som folk", og da turde ikke mannen annet enn å gjøre som Karen sa. |
1913
Gudbrand forpaktet bort garden til sønnen, Gunnar, som flyttet inn på garden med sin familie. Karen og Gudbrand flyttet til lærerboligen på Vestås skole og bodde der til de flyttet inn i ny føderådsbygning på Nytun i 1915. På Nytun var det stor tomt og Gudbrand fortsatte med å dyrke frukt, bær, grønnsaker og poteter til eget bruk. Her bodde de i 20 år til de begge døde i 1935.
Gudbrand fortsatte som lærer i Vestås krets fram til 1919. Han ble tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
| Borgerdådsmedaljen[4] var en norsk sivil utmerkelse innstiftet ved kongelig resolusjon av 10. april 1819 av kong Karl III Johan. Den ble tildelt mellom 1821 og 1995. Medaljen hadde opprinnelig én klasse, men ble i 1844 delt i to: gull og sølv. Medaljen for borgerdåd var den høyest rangerte sivile utmerkelsen i Norge. |
1915 Elektrisitet til Skjeset
Om høsten ble det lagt inn strøm. Betegnelsen er "lysledning", så det var nok viktig å få lagt inn strøm til lys.
1915–1924 Fra brønn til felles vannforsyning
Vann til dyr og husholdning ble hentet fra en brønn like ovenfor garden. I 1915 ble det lagt vannledning fra brønnen til fjøset. Derfra ble det båret inn i stallen og bolighuset. I 1921 ble vannledningen forlenget til kjøkkenet i hovedbygningen.
Det viste seg snart at det var for lite vann, og i 1923/-24 ble det anlagt felles vannanlegg fra en kilde på Østre Skjeset.
I pantebok 33 for Nord-Hedmark sorenskriveri 1923-24 er det innført en overenskomst datert 27.10 tinglyst 20.12 1923 om anlegg av en felles vannledning for eiendommene Østre Skjeset, Vestre Skjeset, Midtre Skjeset, Skjesetengen og Nytun. Partene var Alfred Sæhlie, Elias Skjeseth, Gunnar Skjeseth, Anders Skjesetengen og lærer G. Skjeseth. Brønnen skulle anlegges et sted i Skjesethagen hvorfra grøfter skulle graves og rør legges til alle eiendommene etter en omforenet plan. Teksten er omfattende og utgjør fire tettskrevne sider i panteboka. Den tas ikke med i denne fortellingen, men kan leses her: Overenskomst angående vannledning[5].
Vannledningen eksisterer den dag i dag med samme avtalen som ble skrevet i 1923. I dag er sju husstander tilknyttet vannledningen. Utskifting av rør begynte på 1950-tallet, da de opprinnelige rørene var begynt å ruste og lekke.
1919–1945
Gunnar Gudbrandsen Skjeseth, f. 1886
Etter å ha forpaktet Midtre Skjeset i 6 år, ble det skrevet skjøte[6] fra Gudbrand Skjeseth til Gunnar Skjeseth 14. april, tinglyst 23. april 1919. Kjøpesummen var 20.000 kr. I skjøtet er det tatt forbehold om fradeling av tomt til boligen Gudbrand og Karen fikk bygget i 1915 og en del føderådsrettigheter. Skylddelingsforretningen for tomt til Nytun ble avholdt 19. april og tinglyst samtidig med skjøtet på garden.
Gunnar var utdannet jordbruker og hadde i noen år arbeidet som forsøksassistent på Statens forsøksgard Møystad i Vang. I 1911 giftet han seg med Hanna Thorvaldsdatter Nordby fra Furnes. De bodde på Møystad i 2 år og flyttet til Midtre Skjeset i 1913 etter at Gunnar fikk forpakte garden av sin far. Etter 6 år som forpakter kjøpte han garden i 1919.
De fikk barna: Grete Kristine f. 1912 på Møystad, Gudbrand f. 1914, Karen Torbjørg f. 1915 og Tora Georgine f. 1917 på Midtre Skjeset.
1920
Gunnar ble ansatt som regnskapsfører i Vang almenning med en årlig lønn på 1600 kr. Det var en bistilling med kontor hjemme på garden og uten fast kontortid. Den 15. hver måned hadde han kontordag på Ilseng Kafe på Hamar for å ta imot betaling for materialer og ved som allmenningen hadde levert til bøndene i Vang. Samme dag ble det utbetalt "mjølkelønning" som bøndene hentet i Vangs Sparebank på Hamar.
Ellers ble utbetaling av lønn til arbeidsfolk i allmenningen, regnskapsføring og annet kontorarbeid utført i stua på Skjeset. Kontorinventaret besto av et digert pengeskap og hans eget gamle skrivebord.
Når det var ekstra travelt med gardsarbeid, f.eks. i slåttonna, hendte det at Gunnar tok med seg pengeboka ut på jordet for å ha den for hånden om det kom allmenningsfolk som skulle ha utbetalt noen kroner.
I 1941 bygde Vang almenning eget administrasjonsbygg på Fjellbu, og Gunnar fikk sitt "kassererkontor" der. Han fikk fast kontortid, og forretningsførerjobben som begynte som bistilling i 1920, ble nå en heldagsstilling.
1920- og 1930-årene var for mange ei vanskelig tid økonomisk og Gunnar var nok heldig som hadde en fast inntekt utenom garden. Han gikk av med pensjon i 1956.
Hanna som var født og oppvokst på Hamar, tok til som gardkjerring på Midtre Skjeset i 1913. Før hun giftet seg hadde hun arbeidet som ekspeditrise i kolonialforretning på Hamar og i landhandleri på Nes. Men hun var også vant med arbeidet på en gard, for da hun var ca. 15 år kjøpte faren hennes, Thorvald Nordby, et bruk i Furnes. Senere hadde han Gjørsli i Vang fra 1908 til 1910 før han kjøpte Damhagen i Furnes.
Hanna fikk nok å stå i som husmor på Skjeset. I løpet av 5 år fikk hun 4 barn. De første årene var det ikke innlagt vann i hovedbygningen, vannet ble båret inn i en stor stamp fra fjøset der det var trykkvann, ikke elektrisk lys, men parafinlamper med glass som måtte pusses hver dag når de var i bruk. Elektrisk lys kom i 1914, og i 1921 ble det lagt inn vann fra fjøset til hovedbygningen.
Gunnars yrke som regnskapsfører førte nok også med seg en del ekstraarbeid for Hanna. Det ble trafikk av folk som skulle hente lønn eller betale regninger. Mange ble servert kaffe så det måtte alltid være noe i kakeboksene. Huset skulle holdes rent og i orden, og det var ikke alltid like lett med unger og arbeidsfolk og forholdsvis liten plass. De første årene hadde de fast budeie, barnepike og gardskar som bodde i huset.
Det som senere ble "grønnstua" var soverom for mor, far og fire unger. De to tjeneste-jentene lå i kammerset ved siden av kjøkkenet og gardskaren bodde på kammerset i 2. etasje over kjøkkenet. Salen som da var et stort lyst rom med fire vinduer og gammelrosa vegger, var finstue og ble ikke brukt til hverdags.
Hanna var meget interessert i misjonsarbeid. Hun ledet i ca. 25 år barneforeningen "Linnea" som arbeidet for Det norske Misjonsselskap. Hun var også formann i sykepleieforeningen i Vestås i mange år, og var med i sjømannsmisjonsforeningen og bondekvinnelaget.
I Gudbrand og Gunnars brukstid på Skjeset ble det drevet allsidig jordbruk med korn, høy, poteter og rotfrukter. Det var full besetning av storfe, 8-10 kuer, ungdyr, noen sauer, griser, høner og 2 hester.
Hver sommer var noen kyr på Nysætra, der Vestre Skjeset og Midtre Skjeset hadde felles størhus, fjøs og løe, men slåtteløkkene var delt. Vi vet ikke så mye om sæterdriften, men ser av regnskapet for 1875 at det i september ble betalt 3 rd. 40 sk. til budeien for sæterstellet, og ser også at det ble solgt "sætermat" enkelte år, ellers ble nok smør, pultost og surmyssmør brukt i egen husholdning.
Senere, i Gunnars brukstid, ble noe sætermjølk levert til Bolsdalen sætermeieri. Etter at dette ble nedlagt i 1925 hadde sætereierne felles budeie som sørget for stellet og lagde opp sætermat for hver enkel lottku.
Lottku: Brukes om kubesetning på sætrer der budeia steller kyr fra flere eiere. Melk fra hver enkelt eier eller ku veies, og produksjon av sæterprodukter som ost, smør og annet fordeles etter oppveid mengde melk. Det ble mye ekstra arbeid der det var mange lotteiere (andelseiere).
Da det felles størhuset råtnet ned, bygde Gunnar nytt hus på sætra i 1920. Dette ble bare brukt som hytte og når de var på sætra for å slå sæterløkka. 1945 var det siste året Midtre Skjeset hadde melkeku på sætra.
Den siste budeia på Nysætra var Regine Nordby. Hun var budeie der i 25 år. Hun brukte størhuset på Dalseng-sætra og fjøset på Skjeset-sætra.
1931
Det ble fradelt tomt til boligen Østgård som sto på grunn tilhørende Midtre Skjeset. Skylddelingsforretning avholdt 16.7., tinglyst 1.8. 1931. Eiendommen ble gitt gnr. 40 bnr. 7 Østgård.
Felles skjøte på tomta fra Gunnar Skjeseth og på boligen fra Marte Østgårds arving, Ole Kristoffersen Brobak, til Grete Kristine Skjeseth. Skjøte datert 15.9.1931, tinglyst 1.10. samme år.
1939 Tillegg til Vårtun ble fradelt og solgt til Ungdomslaget Våren.
Ved skylddelingsforretning 23.5. tinglyst 2.6.1939 ble Vårtun II skilt ut fra Midtre Skjeset og registrert med gnr. 40 bnr. 10 og skyld 1 øre. Skjøte tinglyst 31.8.1939 til Ungdomslaget Våren.
I Minner ifrå Vang 1996 kan vi lese om: Ungdomslaget Våren og forsamlingslokalet Vårtun[7]. Artikkelen er skrevet av Karen og Gudbrand Skjeset.
1942
Fra 1. april forpaktet Gunnar Skjeseth bort garden til sønnen Gudbrand Skjeseth.
Utdrag fra forpaktningskontrakten, datert 12. mars 1942:
| Forpaktningen omfatter besetning, gjenværende stråfor, det nødvendige såfrø og settepoteter samt mulig beholdning av kraftfor og cellulosefor, dessuten den redskap som er på garden. Ved forpaktningens opphør skal det som overtas ved forpaktningen leveres tilbake så vidt mulig i samme antall og stand som ved overtagelsen.
Forpakteren betaler årlig avgift av kr. 600,-. |
1943
Hanna og Gunnar flyttet til Østgård, gnr. 40 bnr. 7. Her lå det ei gammel tømmerstue som ble påbygd og restaurert til føderådsbygning. For å få kvote til bygningsmaterialer ble det søkt om bygging av potetkjeller.
Gudbrand giftet seg med Karen Knutsdatter Busterud i 1943 og slektsnavnet ble endret til Skjeset.
De flyttet inn på Midtre Skjeset høsten 1943.
De fikk barna Gunnar f. 1945, Knut f. 1947 og Kari Gudbjørg f. 1950.
1946–1990
Gudbrand Gunnarsen Skjeset, f. 1914
Gudbrand, som hadde arbeidet på garden i alle år etter at han tok eksamen på Jønsberg Landbruksskole i 1934, overtok som forpakter av Midtre Skjeset i 1942. Han kjøpte garden i 1946 ved skjøte[8] datert 31. desember 1945, tinglyst 9. januar 1946.
De første årene etter at Gudbrand overtok garden, var det storfebesetning med 8-10 kuer, noen sauer, griser, høner og 2 hester. Det ble leid inn budeie og sveiser. Etter hvert ble det ikke lønnsomt å drive garden på denne måten og i 1951 ble den siste kua solgt. Driften fortsatte noen år med griser og sauer.
1954
Gudbrand hadde odel på Skjesetengen, gnr. 40 bnr. 2, etter sin fars fetter. Da denne eiendommen i 1952 ble overført til testamentarving Gunda Nordsveen, krevde Gudbrand odelsløsning. Etter noe tid ble odelsløsning iverksatt, først ved kjøpekontrakt datert 11. og 12. september 1953 og endelig ved skjøte av 4. januar 1954 og tinglyst samme dag.
Ved kjøp av Skjesetengen økte arealet av driftsenheten (40/2 og 40/5) med ca. 100 daa. Eiendommene grenser til hverandre.
Om vinteren drev Gudbrand med tømmerkjøring for Vang almenning, stort sett til Bennsætersaga. Da måtte han bo i kjørerbrakke der, og nistes ut for hele uka om gangen. Noen ganger leide han med seg en kar og brukte begge hestene.
I våronna ble det delvis leid inn traktor med redskap, og i skuronna ble det leid selvbinder og senere skurtresker.
I 1966 ble det kjøpt brukt traktor og nødvendig redskap.
Gudbrand var interessert i idrett, spesielt i ski og orientering og mye av fritida gikk med til forskjellig arbeid i den forbindelse.
1966
Karen hadde økonomiutdannelse fra handelsgymnasiet på Hamar og om høsten 1966 fikk hun tilbud om et vikariat i Vang og Furnes brannkasse. Vikariatet utvidet seg til fast stilling og nesten 25 års ansettelse i brannkassa, senere Gjensidige Hedmark.
I Minner ifrå Vang 2021[9] har vi en artikkel om Karen og Gudbrands liv på Skjeset midtre.
I forbindelse med Hamar lærerskoles 150-årsjubileum hadde Knut Ståle Hauge et intervju med Karen. Det ble da laget en video med henne:
 Karen Skjeset-Et håndtrykk over 150 år(YouTube).
|
Karen døde i 2023 100 år gammel. Knut Ståle Hauge skrev dette i et minneord om henne:
| MINNEORD Karen Skjeset er død 100 år gammel. I historisk sammenheng var hun en spesiell person for lærerskolen. I 1937 begynte hun på Hamar private middelskole. Den holdt til i lærerskolelokalene, fordi lærerutdanningen varblitt flyttet til Elverum. Eksamen ble tatt i 1939. Karen Skjeset var den eneste som vitterlig husket og kunne beskrive en av seminaristene som gikk i skolens aller første kull! Gudbrand Skjeseth begynte på Hamar seminar i 1867. Karen ble senere gift med sønnesønnen hans. Gudbrand skrev dagbok. Den er et meget viktig dokument for byhistorien og beskriver byens liv og utdanningen på den tiden. Han forteller om undervisning og fester: Han refererer fra samlinger på Sagatun med både mottakelse og avskjed med Bjørnson. Dagboka har Karen skjenket til høgskolen. Karen stilte seg også tålmodig til tjeneste som intervjuobjekt da jeg laget filmen «Et håndtrykk over 150 år». Der erindret hun Gudbrand og livet hans. Hun var tålmodig, uhyre kunnskapsrik og kvikk i replikken, Filmen kan sees på YouTube. Vi minnes Karen Skjeset med stor takknemlighet og ærbødighet. Hamar Arbeiderblad 12. januar 2023. |
1979
Fra 1. januar ble åkerjorda bortforpaktet. Traktor og redskap var da utslitt og gammeldags og avkastningen av jordbruket kunne ikke forsvare nye investeringer.
Gudbrand begynte da som regnskapsfører.
I 1979 var det ca. 90 daa dyrket areal. Det neste 10-året ble det dyrket opp ca. 20 daa gammelt beite slik at det i dag er 110 daa dyrket jord (NIBIO).
1990–2020
Knut Skjeset, f. 1947
Han overtok Midtre Skjeset ved skjøte tinglyst 30. mars 1990.
Han giftet seg med Gunvor Østby-Deglum fra Gjøvik i 1974. Deres barn er Anders f. 1980 og Lars f. 1983.
I hele Knuts brukertid har jordvegen vært bortforpaktet.
2020–
Anders Skjeset, f. 1980
Han overtok garden ved skjøte tinglyst 6. mai 2020.
Anders er samboer med Ingvild Kravdal Gjessing fra Oslo. De har barna Julie f. 2012 og Håkon f. 2015.
De flyttet inn i nybygd hovedbygning i 2021.
Åkerjorda er fortsatt forpaktet bort.
Fradelte eiendommer
Midtre Skjeset (40/5)
| Bnr. | Navn | Type | Utskilt fra | Etablert | Første eier | Eier 2024 | Merknader | Adresse |
|
6 |
Nytun | Boligeiendom | 5 | 1919 | Gudbrand A. Skjeseth | Magne Trønnes
2019 – |
Veståsvegen 176 | |
| 7 | Østgård | Boligeiendom | 5 | 1931 | Grete Kristine Skjeseth | Gunvor og Knut Skjeset
1975 – |
Veståsvegen 170 | |
| 10 | Vårtun II | Forsamlingslokale | 5 | 1939 | UL Våren | UL Våren 1939 – | Forsamlingslokale for Ungdomslaget Våren
Se også Vårtun (40/9) |
Veståsvegen 116 |
| 20 | Heimstad | Boligeiendom | 6 | 1978 | Thor Kristian Sanaker | Tove Elisabeth Reinemo 2018 – | Veståsvegen 174 | |
| 21 | Torseng II | Tilleggsareal boligeiendom | 5 | 1990 | Oddmund Petter Rosenberg | Gnr./bnr. opphørt | Sammenslått med Torseng 40/14 | |
| 22 | Stenflåa | Lagertomt | 5 | 1990 | Morten Petter Rosenberg | Morten Petter Rosenberg 2014 – | Ikke bebygd |
Jord, skog og husdyr
Areal
Registrerte areal og utsæd/avling
| År | Dokument | Åker | Slåtteland | Avling | Skog/annet | Utsæd | Avling |
| 1876 | Skylddel.forr. | 35 mål | 55 mål | 40 skpd. høy | Den øvre havnehage | 35 tdr. korn
50 tdr. poteter | |
| 1890 | Gardskart | 42 mål | 67 mål | 108 mål | |||
| 1943 | Norske gardsbruk | 65 daa. | 46 daa. | 80 daa. produktiv skog | |||
| 1968 | Norske gardsbruk[10] med Skjesetengen Samlet |
65 daa. 30 daa. 95 daa. |
46 daa. 10 daa. |
80 daa. produktiv skog
60 daa. produktiv skog 140 daa. produktiv skog |
|||
| 2023 | NIBIO[11] | 111,9 daa. | 21,4 daa. annet areal | 146,3 daa. produktiv skog |
Avling
1875–1878
Fra dag- og regnskapsbøker Gudbrand Skjeseth
Utsæd og avling:
| 1875 | 1876 | 1877 | 1878 | |||||
| Utsæd | Avling | Utsæd | Avling | Utsæd | Avling | Utsæd | Avling | |
| Bygg | Nesten intet | 2½ tdr. | 1 tdr. 2 skj., 5 mål | 13½ tdr. | 1½ tdr. | 13 tdr. | 12 mål | 300 snes |
| Havre | 2 tdr. | 1 tdr. 1 skj. | 6 tdr. | 1½ tdr. | 11 tdr. | 4 mål + 3 mål nyland | 120-130 snes | |
| Blandet korn | Resten | 28 tdr. | 1 tdr. 5 skj., 6½ mål | 10½ tdr. | 2 tdr. 4 skj. | 15 tdr. | ||
| Erter | 4½ mål | 4½ tdr. | 1 tdr. 6 skj., 7 mål | 6 tdr. | 5 skj. | 5 lass fórerter | 3-4 mål | 15 lass |
| Rug | Ingen | 9 tdr. | 4 tdr. | 28 snes | ||||
| Høstsådd rug | 4 mål | 4 skj., 2½ mål | 1½ mål | |||||
| Poteter | 4 mål | 60 tdr. | 11 tdr., 5½ mål | 60 tdr. | 4½ mål | 70-80 tdr. | 7 mål | 100 tdr. matpoteter |
| Høy hjemme | 40 lass | ca. 40 lass | 40 lass | |||||
| Høy sæter | 8-9 skpd. | |||||||
| Løv | 4000 kjerver | |||||||
| Gras | 16 lisp. kløver
4 lisp. timotei ½ lisp. alsikkekløver |
|||||||
Husdyr
| År | Hest | Ku | Sau | Gris | Høne | Merknad |
| 31/12 1875 | 2 | 6 | 8 | 2 | ||
| 1892 | 8 | |||||
| 1907 | 3 | 14 | Ja | Ja | ||
| 1934 | 2 | 10-12 | 10 | 2-3 | 30-40 | |
| 1943 | 2 | 10 kuer
1 okse 2 ungdyr |
6 | 5 | 15 | |
| 1945 | 2 | Ja | Ja | Ja | Ja | Slutt med sætring |
| 1950 | 2 | Ja | Ja | Ja | Ja | Slutt med melkeku |
| 1968 | 1 |
Skog
Oversikt over skogarealene framgår av tabellen over areal ovenfor.
Det var nok ubetydelig med tømmerskog på garden. Utmarka ble brukt til beite og litt småskog til gjerdefang.
I 1875, første året Gudbrand Skjeseth høstet på garden, ble det tatt ut noe over 4000 kjerver lauv. Av det han solgte, fikk han 1 spd 12 s pr. hundre kjerver for osp og 3 ort 6 s for bjørk.
Ved skylddelingsforretningen i 1876 er utmarka nevnt som havnehage. Tømmer og andre materialer til husbygging måtte hentes i allmenningen.
På gardskartet fra 1890 er det vist to områder som karakteriseres som skog. Det er Hagan på vel 74 mål og Rønningen på vel 33 mål. Disse områdene ligger inntil hverandre lengst øst på eiendommen.
I Norske gardsbruk fra 1943 er det oppgitt at skogarealet er 80 daa. Resten av det som var "skog" i 1890 er gjort om til beite og slåtteland.
Etter at det ble slutt på melkeku i 1951 er alle beiter dyrket opp eller plantet igjen med skog. Denne endringen har pågått over noe tid.
Etter at Skjesetengen, gnr. 40 bnr. 2, ble kjøpt til i 1954 økte skogarealet for driftsenheten med 60 daa.
Norske gardsbruk fra 1968 oppgir 140 daa produktiv skog.
NIBIO fra 2023 oppgir 146 daa.
Bygninger
Handelsforeningen fra 1875 sier ikke noe om hvordan bygningene på garden skulle fordeles mellom kjøperne, men i skjøtet fra 1877 er det beskrevet hvilke hus som skal tilhøre Midtre Skjeset.
Fra skjøtet[12] i 1877:
"Til den solgte Del hører følgende Huse nemlig:
Den søndre Hovedbygning, den østre Ladebygning og et Materialhus samt endelig Halvdelen af Fehuset, Staburet, Badstuen og Smedien, medens den anden Halvpart af disse Huse tilhører Ejeren af LNº 201ª Skjeset vestre."
Hovedbygningen fra ca. 1840 var av en type som var vanlig på mindre hedmarksgårder på den tida. Utvendig grunnflate var 11x9,2 m i to etasjer pluss kjeller og loft.
Det var kjøkken (ca. 17 m²), kammers (ca. 14 m²), familiesoverom (ca. 42 m²) og uisolert gang (ca. 11 m²) i 1. etasje. Rominndelingen i 2. etasje var den samme: to soverom (kammers) og "sal". Salen ble brukt som skolerom til 1901.
Mens det var tjenestefolk på garden, lå tjenestejentene i kammerset ved kjøkkenet og gardskaren på kammerset over kjøkkenet. Salen ble senere delt i tre soverom og "finstua" ble flyttet ned til det store familiesoverommet i 1. etasje.
Det ble bygd til nytt inngangsparti, trapp ned i kjelleren og gangene ble isolert i 1949.
I 1985 ble det bygd til soverom, bad og terrasse i 1. etasje.
Den østre låven som fulgte med ved gardskjøpet var nok dårlig, for i 1880 ble det bygd ny låve med stall. Låven ble ombygd i 1939.
Fjøset som fulgte med var bygd i 1870. Hele fjøset ble overført til Midtre Skjeset. Det ble bygd om i 1900 og senere i 1937.
Ca. 1895 ble det bygd slaskjul (sledesjul), og i 1914 ble det bygd grisehus.
Badstuen og smien ble revet tidlig og stabburet er i sin helhet overført til Vestre Skjeset.
Norske gardsbruk fra 1943 nevner disse bygningene:
Våningshus bygd ca. 1840, låve og stall 1880, bygd om 1939, fjøs bygd 1870 og 1900, bygd om 1937, grisehus bygd 1914.
Norske gardsbruk[13] fra 1968 nevner bare våningshus bygd i 1840 og uthus ombygd i 1939.
Garasje ble bygd i 1966. Fjøset ble revet ca. 1975 og grisehuset ca. 1980.
Våningshuset fra ca. 1840 og 1985 ble revet i 2019.
Ny bolig og garasje ble bygd i 2021.
Slaskjulet (sledeskjulet) fra ca. 1895 ble revet i 2022.
Brukere/eiere
1875–1919
Gudbrand Andersen, f. 16. oktober 1848 Skjesetengen (sønn av Anders Jakobsen Skjesetengen og Inge Gundersdatter Sagsveen), død 20. august 1935 Nytun, begravet 30. august 1935 Vang.
Han giftet seg med Karen Kristiansdatter 20. mars 1875 Vang, f. 19. november 1851 Bakkerud (datter av Kristian Kristoffersen Stor Ingebergeie og Anne Larsdatter Guttebergseie), døpt 14. desember 1851 Vang, død 25. mars 1935 Vang.
Barn:
1. Anders, f. 20. desember 1875 Midtre Skjeset,
- døpt 16. januar 1876 Vang, død 1. mai 1958 Mino North Dakota, USA. Han benyttet navnet Andrew.
2. Agnete, f. 15. september 1878 Midtre Skjeset,
- døpt 20. oktober 1878 Hamar, konfirmert 9. april 1893 Skjeset, Vang, død 3. februar 1962 Pershaugen, Ottestad. Hun giftet seg med Hans Halvorsen 15. september 1902 Vang, f. 2. desember 1869 Herset (sønn av Halvor Johansen Møystad og Eli Hansdatter Møystad), døpt 1. januar 1870 Vang, konfirmert 4. desember 1884 Tønset, Vang, død 26. juli 1948 Frydendal, Stange.
3. Kristen, f. 3. august 1880 Midtre Skjeset,
- døpt 22. august 1880 Vang, død 13. januar 1959 Strinda, Trondheim. Han giftet seg 1. gang med Sally Kristiansdatter 22. september 1908 Vadsø prestegjeld, f. 22. januar 1885 Kristiania (datter av Kristian Hansen, Kristiania?), død 7. august 1918. Han giftet seg 2. gang med Marie Karlsen 17. mai 1921 Vågan prestegjeld, Nordland, f. 29. august 1893 Myre, Andøy, Nordland, død 27. november 1981 Trondheim
4. Ingeborg, f. 19. juni 1882 Midtre Skjeset,
- døpt 9. juli 1882 Vang, død 24. april 1966 Vang. Hun giftet seg med Torger Engebretsen, f. 15. april 1860 Midtvollshaugen, Østre Gausdal, død 23. juli 1923 Østre Gausdal.
- Midtvollshaugen og Gjefsen er garder i Østre Gausdal eid av Torger Gjefsen.
5 Gunnar, f. 13. november 1886 Midtre Skjeset,
- se neste bruker.
6. Kari, f. 28. september 1888 Midtre Skjeset,
- døpt 26. oktober 1888 Vang, død 1. april 1963, begravet 9. april 1963 Furnes. Hun giftet seg med Gustav Gudbrandsen 1913, f. 25. november 1885 Godager (sønn av Gudbrand Larsen Nashougeie og Anne Mikkelsdatter Gonsveen), døpt Furnes, død 28. juli 1961 Furnes.
7. Alf, f. 3. januar 1893 Midtre Skjeset, døpt 19. februar 1893 Vang,
- død 12. april 1968 Ringsaker. Han giftet seg med Gudrun Myhre 24. august 1921 Vågan prestegjeld, Nordland - hun lærerinne, f. 21. mai 1896 Nes (datter av Jens Myhre, Nes H. og Kristine Myhre, Nes), konfirmert 1911 Hamar, død 9. mars 1984 Ringsaker.
Gudbrand var lærer i Vestås skolekrets i hele 50 år og ble en viktig person for skole og kulturlivet i Veståsen. Knut Skjeseth har skrevet om skolen på Skjeset-gardene og om sin oldefar i artikkelen: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.
1919–1945
Gunnar Gudbrandsen, f. 13. november 1886 Midtre Skjeset (sønn av Gudbrand Andersen Skjesetengen og Karen Kristiansdatter Bakkerud), død 18. august 1960 Skjeset, Vang. Han giftet seg med Hanna Torvaldsdatter Nordby 23. desember 1911 Furnes, f. 17. oktober 1886 Hamar (datter av Torvald Johannesen Nordby, Hamar og Georgine Haagensdatter Jensbakken), død 12. april 1977 Skjeset, Vang.
Barn:
1. Grete Kristine, f. 2. november 1912 Møystad, døpt 8. desember 1912 Vang,
- død 9. juli 2001 Vang. Hun giftet seg med Georg Gustavsen 19. oktober 1935, viet Lillehammer, f. 21. februar 1909 Dufset (sønn av Gustav Mikkelsen Nyhus og Gina Knutsdatter Gjerlougeie, Løten), døpt 12. april 1909 Vang, død 13. april 2003 Vang.
2. Gudbrand, f. 14. januar 1914 Midtre Skjeset,
- - se neste bruker.
3. Karen Torbjørg, f. 31. juli 1915 Midtre Skjeset,
- døpt 17. oktober 1915 Vang, død 15. mai 1994 Elverum. Hun giftet seg med Mikkel Ytterhus, Rennebu, f. 27. januar 1903 Berkåk, død 28. august 1998 Elverum.
4. Tora Georgine, f. 19. oktober 1917 Midtre Skjeset,
- døpt 18. november 1917 Vang, død 28. november 1992 Halden. Hun giftet seg med Bjørn Tvete, f. 29. april 1911 Frosta, Nord Trøndelag (sønn av Karl Tvete, Frosta, Nord Trøndelag og Alvhild Tvete, Fåberg), død 28. mars 1999 Halden.
1945–1990
Gudbrand Gunnarsen, f. 14. januar 1914 Midtre Skjeset (sønn av Gunnar Gudbrandsen Midtre Skjeset og Hanna Torvaldsdatter Nordby, Hamar), død 4. april 2009 Vang. Han giftet seg med Karen Knutsdatter Busterud 30. oktober 1943 Vang, f. 15. oktober 1922 Busterud, Vang (datter av Knut Kristiansen Busterud og Anne Marie Rognerud, Ljøterud, Sandsvær), død 31. desember 2022 Hamar.
Barn:
1. Gunnar, f. 1945 Skjeset Vang.
- Han giftet seg med Laura Valum, Kjøllefjord 30. oktober 1971, f. 1951 Kjøllefjord, død 22. desember 2012.
2. Knut, f. 1947 Skjeset – se neste bruker.
3. Kari Gudbjørg, f. 1950 Skjeset.
- Hun giftet seg med Tarald Rohde 9. april 1996, f. 1950 Porsgrunn. De er skilt.
I forbindelse med Hamar lærerskoles 150-årsjubileum hadde Knut Ståle Hauge et intervju med Karen og Skjeset. Videoen kan du se her[14]. Karen har skrevet en artikkel om Midtre Skjeset i årboka Minner ifrå Vang 2021[15].
1990–2020
Knut Skjeset, f. 1947 Midtre Skjeset (sønn av Gudbrand Gunnarsen Midtre Skjeset og Karen Knutsdatter Busterud). Han giftet seg med Gunvor Østby-Deglum 12. juli 1974 Gjøvik, f. 1952 Oslo.
1. Anders Skjeset, f. 1980 Hamar – se neste bruker
2. Lars Skjeset, f. 1983 Hamar. Han giftet seg med Kine Sofie Sandstad 11. august 2012 Levanger, f. 1985 Levanger.
2020–
Anders Skjeset, f. 1980 Hamar (sønn av Knut Skjeset og Gunvor Østby-Deglum). Han er samboer med Ingvild Kravdal Gjessing, f. 1979 Oslo
Barn:
1. Julie Gjessing Skjeset, f. 2012 Tretten.
2. Håkon Gjessing Skjeset, f. 2015 Hamar.
Anders kan følge sin slekt på Skjeset bakover gjennom Skjesetengen, gnr 40 bnr 2, og Vestre Skjeset, gnr 40 bnr 1, tilbake til Amund Scheeset ca. 1628.
Se Brukere/eiere på disse eiendommene.
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Skjeset: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Andre personer som har hatt tilknytning til Midtre Skjeset
Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Vestre og Midtre Skjeset uten at selve bostedet er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset
Sæter
Fra gammelt har Skjeset sætret på Brumunddalen sæter.
Øvre/østre Skjeset har fortsatt der hele tiden.
Lars (Lauritz) Skjeset, som var bruker av den nedre delen ca. 1617-1628, begynte imidlertid å sætre i Nysætra tidlig på 1600-tallet. Det framgår av rettssak avholdt i 1674. Se nedenfor:
I 1674 var det rettssak om sæterbruken i Nysætra; se utførlig referat i Vangsboka 2, s. 506-507 Dørum.
Ola Dørum stevnet 9. juli Per Stor-Ingvoldstad og Per Vesle-Ingvoldstad fordi de lå til fortrengsel i sætra hans. Han stevnet også Erik Skjeset og Amund Imerslund.
Retten ble holdt på tinget 18. august og 12. oktober. Det var innkalt mange vitner. I saken framkom det at Bjørn Dørum var av de første som sætret på Nysætra. Det var også Lars (Lauritz) Skjeset.
Ifølge dommen hadde Erik Skjeset og Amund Imerslund like stor rett til Nysætra som Ola Dørum. De andre som kom til Nysætra på grunn av lov eller svogerskap skulle også få være der som før.
Bjørn Dørum var bruker på Dørum ca. 1610-1635. Ut fra dette har Lars Skjeset sætret i Nysætra fra tidlig 1600-tallet.
I Fredrik Larsens tid (1733-1746) på Nedre/Vestre Skjeset ble sætervollen delt mellom sæterliggerne.
Han bygde i sæteren én ny bu, et nytt fehus, halvdelen av et størhus og en ny høylade i stedet for gamle hus. Han innrettet (gjorde i stand) et slåttstykke i sæteren med behørig gjerde omkring, dels tatt av den rette sætervollen og dels ryddet av krattskog.
O. Bleken Rud skriver i boka: Almenningene i Vang og Furnes, 1948[16] at i matrikkelen fra 1668/1669 har Skjeset sæter i Brumunddalen sæter. Skjeset er ikke nevnt i Nysætra, men opplysningen om Fredrik Larsen, som var gift med enka Elen Larsdatter Skjeset, tyder på at Nedre Skjeset fortsatte å sætre der. Det kan selvsagt ha vært et opphold.
I oversikten over sætrer ca. 1780 finner vi:
Jakob Gulbrandsen Skjeset (øvre) Brumunddalen sæter, avler 1½ læs.
Jakob Jakobsen Skjeset (nedre) i Nysætra, avler 1½ læs.
Oversikten over sætrer 1918 i forbindelse med delingen av allmenningen:
Østre Skjeset Brumunddalen sæter 17,9 daa.
Vestre og Midtre Skjeset Nysætra 14,04 daa.
I 1920 var størhuset så gammelt og dårlig at det ble revet. Budeia flyttet til Dalseng-størhuset, men fjøset og løa var fortsatt i bruk.
Gunnar Skjeseth satte opp ei hytte på sætervollen samme år.
Midtre Skjeset hadde ku på sætra til 1945.
Løa ble revet på 1990-tallet mens fjøset fortsatt står.
Hytta som ble satt opp i 1920 er ombygd og tilbygd, senest i 2010.
Den siste budeia på Nysætra var Regine Nordby. Hun var budeie der i 25 år. Hun brukte størhuset på Dalseng-sætra og fjøset på Skjeset-sætra.
I arkivet til Hamar Arbeiderblad, 31.8.1945, finner vi en nekrolog:
| Dødsfall Regine Nordby er død etter noen måneders sykdom, vel 50 år gammel. I en rekke år var Regine å finne på Nysætra i Vang almenning sammen med besetninger, og hennes dyr var alltid de blankeste og feteste. Samtidig hadde hun med seg dyra for andre i almenningen, og store ord har det gått om hennes dyktige seterstell. De som hadde sitt arbeid inne på fjellet, fjelltravere og andre som lærte å kjenne Regine oppdaget snart at hun var det elskeligste og mest hjelpsomme menneske en kunne tenke seg. Sammen med hennes mann og barn vil alle sammen med vemod beklage hennes tidlige bortgang og lyse fred over hennes minne. H.P. |
Nysætergrana
Det har sikkert vært mange store graner i Vang almenning, og den største vi kjenner til var Nysætergrana. Den sto ved brua der den gamle fjellvegen krysset Grønholtbekken.
I 1920 ble den felt, og Anders Skisetengen overtok rotstokken som var 3 meter lang og inneholdt anslagsvis 2,5 m³. Hele grana var ca. 45 m høy. Den lå til tørk over sommeren og ble kjørt ned på førjulsvinteren 1921.
Gudbrand Skjeset skrev om den usedvanlig store Nysætergrana i Minner frå Vang 1985[17].
Kilder
- Gardsmappe for Vestre Skjeset. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
- Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
- Private dokumenter.
- Gammel grunnbok (Digitalarkivet)
- Elektronisk grunnbok (Kartverket)
Eksterne kilder
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)
- ↑ Hamar sorenskriveri. Pantebok nr. 5, 1872-1884, 264b
- ↑ Hamar sorenskriveri. Pantebok nr. 5, 1872-1884, f. 294b
- ↑ Store norske leksikon (utdrag)
- ↑ Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 33, 1923-1924, s. 333
- ↑ Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. 17, 1918-1919, s. 205
- ↑ Karen og Gudbrand Skjeset: Ungdomslaget Våren og forsamlingslokalet Vårtun
- ↑ Nord-Hedmark sorenskriveri. Pantebok nr. A14, 1945-1946, Dagboknr: 46/1946
- ↑ Minner ifrå Vang 2021
- ↑ Norske gardsbruk: Hedmark fylke, b. 1, 1968
- ↑ NIBIO
- ↑ Hamar sorenskriveri. Pantebok nr. 5, 1872-1884, s. 295
- ↑ Norske gardsbruk. Hedmark b. 1
- ↑ Haugesamlingen: Et håndtrykk over 150 år - YouTube
- ↑ Minner ifrå Vang. 2021 (nb.no)
- ↑ Almenningene i Vang og Furnes, 1948
- ↑ Minner frå Vang 1985
Koordinater: 60.8715645° N 11.127426° Ø