Midtskog (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Birøkt: Lenkeretting)
(Kilde)
Linje 36: Linje 36:
*{{folketelling bosted land|bf01037036000189|Mitskaug|1900|Skedsmo herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037036000189|Mitskaug|1900|Skedsmo herred}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo Bygdens historie bind II'', Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo Bygdens historie bind II'', Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]


[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]

Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 06:18

Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.

Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.

Hvilested

Midt på 1800-tallet drev Lars Paulsen hvilested på Midtskog. Stedet lå strategisk til ved Gamle Trondheimsvei på toppen av bakkene opp fra Nitsund. Her var det nok godt for både mann og hest og få en hvil. Til hvilested ble det benyttet en gammel stue med kjøkken som sto litt vestenfor den nåværende hovedbygningen.

Birøkt

I 1886 utstedet Kirkedepartementet skjøte på Midtskog til Hans Andreassen Ellingsrud, (født 1844). Han anla bifarmen Hans A. Ellingsrud. Birøkt, og drev med avl og salg av biflokker og omsetning av diverse utstyr for birøkt. Det var ikke bare honning som ble solgt. Forkjellig utstyr som halmmatter, vokstavler, sinkhetter og bundbrett var varer han omsatte. Til og med levende biflokker solgte han i stort monn, og kundene var ikke bare fra nærområdet. En oversikt fra 1887 viser at han dette året solgte til kunder i Sandnes, Flekkefjord, Bergen, Arendal, Hønefoss, Lier, Tvedestrand og Nordfjord. Varene ble sendt med jernbanen fra Leirsund stasjon til Christiania og derfra med dampskip til mottakerne langs kysten. Når levende biflokker ble sendt, sto følgende anmodning på forsendelsen: ”Bedes yderst forsigtig”. Dampskipene ”Kong Haakon”, ”Excellensen” og ”Arendal” var båter som i følge Ellingsruds bilag fraktet varer for ham.

Diplom fra utstillingen i Skien, august 1887

Sine kunder skaffet Ellingsrud seg blant annet ved deltakelse på utstillinger. På ”Fjærkræ og Biudstillingen” i Skien i august 1887 mottok han diplom for ”Smuk og rikholdig samling af biredskaber”

For å gjøre forholdene for biavl gode anla han en stor frukt- og bærhage på Midtskog i 1887.

Landhandleri

Hans A. Ellingsrud var en driftig mann, og i 1888 etablerte han landhandleri, Hans A. Ellingsrud. Landhandel, på stedet. Før denne tid var det landhandleri på Nordvollen nær kirken. Denne landhandelen ble nedlagt på samme tid som Ellingsrud startet sin butikk, og gammel korrespondanse tyder på at han kjøpte restlageret på Nordvollen. Fra egen produksjon hadde han honning, frukt og bær for salg. Landhandleriet på «Meskau» ble nedlagt i 1903 etter 15 års drift.


Ellingsrud trevare

Meskau med bryggerhuset i bakgrunn til venstre. Trevarefabrikken startet der.

Sønnen Harald A. Ellingsrud, (født 1876) i Kråkstad, overtok stedet i 1914. Han var utdannet hjulmaker og anla verkstedet Ellingsrud trevare i bryggerhuset på gården. Der ble det laget hjul, kjerrer og vogner for bøndene i området. Dette var starten på bedriften som senere skulle bli Ellingsrud trevare, en familiebedrift som gikk i arv fra far til sønn over tre generasjoner.

Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger.

I 1937 overtok Hans A. Ellingsrud, (født 1906), bedriften. Han hadde utdanning fra Statens Teknologiske Institutt. I 1954 bygget han nytt snekkerverkstedet på tuftene av den gamle låven som ble revet. Han hadde tre ansatte til hjelp med produksjonen. Verkstedet hadde et godt rykte, og det leverte trapper bl.a. til villaer i Holmenkollåsen.

Den siste som drev snekkerverkstedet, var Harald A. Ellingsrud, (født 1933). Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området. Denne sammenslutningen av trevarebedrifter ble kalt «Alltre». Etter hvert overtok større enheter markedet, og det ble vanskelig for mindre bedrifter å få nødvendig ordretilgang. Den siste tiden Ellingsrud trevare var i drift, laget de kasser for Nordiska Filt og Wiere.

Inger Brubak som var datter av Hans, forteller at hennes far hadde et godt humør, og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid, hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken, og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt.

Det var ingen stor velstand på Midtskog, og Ingers mor fortale at det var jordgulv på kjøkkenet da hun kom dit. Alle bærbuskene følte Inger som et ork i oppveksten. Hun syntes all bærplukkingen var kjedelig og lærte seg derfor tidlig å melke. Hun ville heller være i fjøset hos dyra enn å sitte under bærbuskene i hagen.

Ivar Ellingsrud, Ingers onkel, drev skomakerverksted på stedet da hun var barn.

Kilder og litteratur