Midtskog (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(justerer et par lenker og noen kategorier)
(et par nye kategorier)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Midtskog''' på [[Skedsmokorset]] var opprinnelig en husmannsplass under [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]], Skedsmos gamle prestegård.  Husmannen på ”Meskau” var bl.a. forpliktet til å hugge 10 favner ved årlig til presten. Plassen har en interessant historie som hvilested, landhandleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''Midtskog''' på [[Skedsmokorset]] var opprinnelig en husmannsplass under [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]], Skedsmos gamle prestegård.  Husmannen på ”Meskau” var bl.a. forpliktet til å hugge 10 favner ved årlig til presten. Plassen har en interessant historie som hvilested, landhandleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.</onlyinclude>
{{thumb|Midtskog.png|Ellingsrud trevare, hvit bygning til venstre. [[Tærud skole]] i bakgrunnen.}}
{{thumb|Midtskog.png|Ellingsrud trevare, hvit bygning til venstre. [[Tærud skole]] i bakgrunnen.}}
Linje 35: Linje 34:
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Landhandel]]
[[Kategori:Hvilesteder]]
[[Kategori:Hvilesteder]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Snekkerverksteder]]
[[Kategori:Hjulmakere]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]

Sideversjonen fra 1. nov. 2011 kl. 13:18

MidtskogSkedsmokorset var opprinnelig en husmannsplass under Huseby gård, Skedsmos gamle prestegård. Husmannen på ”Meskau” var bl.a. forpliktet til å hugge 10 favner ved årlig til presten. Plassen har en interessant historie som hvilested, landhandleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.

Ellingsrud trevare, hvit bygning til venstre. Tærud skole i bakgrunnen.


Hvilested

Midt på 1800–tallet drev Lars Paulsen hvilested på Midtskog. Stedet lå strategisk til ved Gamle Trondheimsvei på toppen av bakkene opp fra Nitsund. Her var det nok godt for både mann og hest og få en hvil. Til hvilested ble det benyttet en gammel stue med kjøkken som sto litt vestenfor den nåværende hovedbygning.

Landhandleri

I 1886 utstedet Kirkedepartementet skjøte på Midtskog til Hans Andreassen Ellingsrud, f.1844. Han etablerte landhandleri på stedet i 1888 og drev denne virksomhet til 1903. Hans var en driftig mann og i 1887 anla han en 10 mål stor hage med frukttrær av mange slag og en mengde bærbusker. Han drev også stort med birøkt. Det ble nok både frukt, bær og honning som kunne selges i landhandleriet.

Ellingsrud trevare

Sønnen Harald A. Ellingsrud, f. 1876, overtok stedet i 1914. Han var utdannet hjulmaker og anla verksted i bryggerhuset på gården. Der ble det laget hjul, kjerrer og vogner for bøndene i området. Dette var starten på bedriften som senere skulle bli Ellingsrud trevare, en familiebedrift som gikk i arv fra far til sønn over tre generasjoner.

Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger.

I 1937 overtok Hans A. Ellingsrud, f. 1906, bedriften. Han hadde utdanning fra Statens Teknologiske Institutt. Etter noen år bygget han nytt snekkerverkstedet på tuftene av den gamle låven som ble revet på 1950 – tallet. Han hadde fire ansatte til hjelp med produksjonen. Verkstedet hadde et godt rykte og det leverte trapper bl.a. til villaer i Holmenkollåsen.

Den siste som drev snekkerverkstedet var Harald A. Ellingsrud f. 1933. Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området, men etter hvert overtok større enheter markedet og det ble vanskelig for mindre bedrifter å få nødvendig ordretilgang. Den siste tiden Ellingsrud trevare var i drift laget de kasser for Lehmkuhl.

Inger Brubak som var datter av Hans forteller at hennes far hadde et godt humør og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt.

Det var ingen stor velstand på Midtskog, og Ingers mor fortale at det var jordgulv på kjøkkenet da hun kom dit. Alle bærbuskene følte Inger som et ork i oppveksten. Hun syntes all bærplukkingen var kjedelig og lærte seg derfor tidlig å melke. Hun ville heller være i fjøset hos dyra enn å sitte under bærbuskene i hagen.

Ivar Ellingsrud, Ingers onkel, drev skomakerverksted på stedet da hun var barn.

Muntlig kilde

Inger Brubakk

Litteratur

Haavelmo, Halvor: Skedsmo Bygdens historie bind II. Oslo 1950-1952.