Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner
m (Endrer kategorier.) |
m (Faktaboks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks innsjø | |||
| navn = Mjøsa | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| areal = 365,19 km² | |||
| høyde = 123 moh. | |||
| vassdrag = | |||
| kommune = [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], [[Hamar kommune|Hamar]], [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], [[Stange kommune|Stange]], [[Lillehammer kommune|Lillehammer]], [[Gjøvik kommune|Gjøvik]], [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | |||
| fylke = Akershus, Hedmark, Oppland | |||
| koords = {{koor|60|53|56|N|10|41|31|E|}} | |||
}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|DS Hamar ved Nes brygge.jpg|DS Hamar ved Nes brygge|Martin Finborud (1861-1930)}}'''[[Mjøsa]]''' er Norges største innsjø etter areal, og ligger i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Hedmark]]. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet man kjenner på Mjøsa er ''Heiðsær''. [[Mjøsbyene]] er en fellesbetegnelse på de tre [[by]]ene som ligger ved sjøen: [[Hamar (tettsted)|Hamar]], [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]] og [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. | <onlyinclude>{{thumb|DS Hamar ved Nes brygge.jpg|DS Hamar ved Nes brygge|Martin Finborud (1861-1930)}}'''[[Mjøsa]]''' er Norges største innsjø etter areal, og ligger i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Hedmark]]. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet man kjenner på Mjøsa er ''Heiðsær''. [[Mjøsbyene]] er en fellesbetegnelse på de tre [[by]]ene som ligger ved sjøen: [[Hamar (tettsted)|Hamar]], [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]] og [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. | ||
{{thumb|Mjøsbåten Nord.jpg|Mjøsbåten D/S Nord, fotografert ved Gjøvik brygge cirka 1950. |N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. }} | {{thumb|Mjøsbåten Nord.jpg|Mjøsbåten D/S Nord, fotografert ved Gjøvik brygge cirka 1950. |N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. }} | ||
Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. | Den største elven som renner inn i Mjøsa er [[Gudbrandalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer (tettsted)|Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand. | ||
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter [[Hornindalsvannet]] og [[Salsvatnet]]. Utenfor [[Stangelandet]] har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.</onlyinclude> | Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter [[Hornindalsvannet]] og [[Salsvatnet]]. Utenfor [[Stangelandet]] har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 1. mai 2010 kl. 22:58
| Mjøsa | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| Areal: | 365,19 km² |
| Høyde: | 123 moh. |
| Kommune: | Eidsvoll, Hamar, Ringsaker, Stange, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten |
| Fylke: | Akershus, Hedmark, Oppland |
| Koordinat: | Mal:Koor |
Mjøsa er Norges største innsjø etter areal, og ligger i Akershus, Oppland og Hedmark. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet man kjenner på Mjøsa er Heiðsær. Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene som ligger ved sjøen: Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Den største elven som renner inn i Mjøsa er Gudbrandalslågen, som har sitt utløp ved Lillehammer. Bare en elv, Vorma, renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved Svanfossen, der det ligger en demning og en sluse i Vorma rett før den renner ut i Glomma. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter Hornindalsvannet og Salsvatnet. Utenfor Stangelandet har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.
Helgøya er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.
Det tas årlig opp 150–200 tonn lagesild i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i 1462.
På slutten av 1800-tallet kom stadig flere dampskip i trafikk på Mjøsa og Vorma. Blant dem var «Dronningen» og «Kong Oscar».
Tømmerfløtinga på Mjøsa tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980.
Litteratur
- Kåre Torgundrud: Mjøsa - en viktig vannvei. Romerike Historielag Årbok XVIII 1995 side 191.