Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
(Fylkesreformen etc.) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|DS Hamar ved Nes brygge.jpg|DS Hamar ved Nes brygge|[[Martin Finborud]] (1861-1930)}}'''[[Mjøsa]]''' er Norges største innsjø etter areal, og ligger i [[ | <onlyinclude>{{thumb|DS Hamar ved Nes brygge.jpg|DS Hamar ved Nes brygge|[[Martin Finborud]] (1861-1930)}}'''[[Mjøsa]]''' er Norges største innsjø etter areal, og ligger i fylkene [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Viken fylke|Viken]]. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet en kjenner på Mjøsa, er ''Heiðsær''. [[Mjøsbyene]] er en fellesbetegnelse på de tre [[by]]ene som ligger ved sjøen: [[Hamar (tettsted)|Hamar]], [[Lillehammer]] og [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. | ||
{{thumb|Mjøsbåten Nord.jpg|Mjøsbåten D/S Nord, fotografert ved Gjøvik brygge cirka 1950. |N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. }} | {{thumb|Mjøsbåten Nord.jpg|Mjøsbåten D/S Nord, fotografert ved Gjøvik brygge cirka 1950. |N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. }} | ||
{{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra Starum på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Mjøsa sett fra Starum Østre Toten.jpg|Mjøsa med Helgøya sett fra [[Starum (Østre Toten)|Starum]] på Toten.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Den største | == Geografi == | ||
Den største elva som renner inn i Mjøsa, er [[Gudbrandsdalslågen]], som har sitt utløp ved [[Lillehammer]]. Bare en elv, [[Vorma]], renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved [[Svanfossen]], der det ligger en demning og en [[sluse]] i Vorma rett før den renner ut i [[Glomma]]. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand. | |||
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter [[Hornindalsvannet]] og [[Salsvatnet]]. Utenfor [[Stangelandet]] har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.</onlyinclude> | Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter [[Hornindalsvannet]] og [[Salsvatnet]]. Utenfor [[Stangelandet]] har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.</onlyinclude> | ||
[[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet. | [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet. | ||
== Mjøsas rolle i norsk samferdsel == | |||
Mjøsa ble i 1[[859]] regulert med en dam i Sundfossen ved [[Eidsvoll]]. Denne sørget for å øke vanndybden i Vorma, noe som ga større mulighet for helårstrafikk i Vormas øvre løp mellom [[Minnesund]] og Eidsvoll. Dermed kunne [[Hovedbanen]] fra [[Christiania]] korrespondere med dampbåtene til mjøsbyene og videre nordover [[Gudbrandsdalen]] mot [[Trondheim]]. | |||
Den nesten 12 mil lange innsjøen har både representert en barrière og en mulighet for samferdselen i de indre deler av [[Østlandet]]. Dette er nærmere omtalt i kapitlet [[Mjøsa i norsk samferdsel]]. | |||
== Tømmerfløting == | |||
Mjøsa har også hatt en betydelig [[tømmerfløting]]. Den tok til på [[1600-tallet]] og ble nedlagt i [[1980]]. | |||
== | == Fiske == | ||
Fisket i Mjøsa har lange tradisjoner, lagesildsfisket er nevnt allerede i [[1462]]. Det tas årlig opp 150–200 tonn [[lagesild]] i Mjøsa. | |||
Det er også mye annet fiske der. | |||
Se mer under [[Mjøsfiske]]. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}} | Fil:Skibladner.jpg|Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik. {{byline|John Dalby}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Mjøsa| ]] | [[Kategori:Mjøsa| ]] | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[ | [[Kategori:Akershus]] | ||
[[Kategori:Hedmark | [[Kategori:Innlandet fylke]] | ||
[[Kategori:Oppland | [[Kategori:Hedmark]] | ||
[[Kategori:Oppland]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2020 kl. 12:16
| Mjøsa | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| Areal: | 365,19 km² |
| Høyde: | 123 moh. |
| Kommune: | Eidsvoll, Hamar, Ringsaker, Stange, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten |
| Fylke: | Akershus, Hedmark, Oppland |
| Koordinat: | 60°53′56″ N 10°41′31″ Ø |
Mjøsa er Norges største innsjø etter areal, og ligger i fylkene Innlandet og Viken. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet en kjenner på Mjøsa, er Heiðsær. Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene som ligger ved sjøen: Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Geografi
Den største elva som renner inn i Mjøsa, er Gudbrandsdalslågen, som har sitt utløp ved Lillehammer. Bare en elv, Vorma, renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved Svanfossen, der det ligger en demning og en sluse i Vorma rett før den renner ut i Glomma. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter Hornindalsvannet og Salsvatnet. Utenfor Stangelandet har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.
Helgøya er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.
Mjøsas rolle i norsk samferdsel
Mjøsa ble i 1859 regulert med en dam i Sundfossen ved Eidsvoll. Denne sørget for å øke vanndybden i Vorma, noe som ga større mulighet for helårstrafikk i Vormas øvre løp mellom Minnesund og Eidsvoll. Dermed kunne Hovedbanen fra Christiania korrespondere med dampbåtene til mjøsbyene og videre nordover Gudbrandsdalen mot Trondheim.
Den nesten 12 mil lange innsjøen har både representert en barrière og en mulighet for samferdselen i de indre deler av Østlandet. Dette er nærmere omtalt i kapitlet Mjøsa i norsk samferdsel.
Tømmerfløting
Mjøsa har også hatt en betydelig tømmerfløting. Den tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980.
Fiske
Fisket i Mjøsa har lange tradisjoner, lagesildsfisket er nevnt allerede i 1462. Det tas årlig opp 150–200 tonn lagesild i Mjøsa. Det er også mye annet fiske der. Se mer under Mjøsfiske.
Galleri
Skibladner i 1960-åra, antagelig på Gjøvik.Foto: John Dalby
Litteratur
- Kåre Torgundrud: Mjøsa - en viktig vannvei. Romerike Historielag Årbok XVIII 1995 side 191.