Mjøsa: Forskjell mellom sideversjoner
m (Faktaboks) |
(lenke til foreldreløs side) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Tømmerfløtinga på Mjøsa tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980. | Tømmerfløtinga på Mjøsa tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980. | ||
==Se også== | |||
* [[Mjøsfiske]] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 21. jun. 2011 kl. 12:53
| Mjøsa | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| Areal: | 365,19 km² |
| Høyde: | 123 moh. |
| Kommune: | Eidsvoll, Hamar, Ringsaker, Stange, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten |
| Fylke: | Akershus, Hedmark, Oppland |
| Koordinat: | Mal:Koor |
Mjøsa er Norges største innsjø etter areal, og ligger i Akershus, Oppland og Hedmark. Den har et areal på 365 km² og har et normalnivå på 123 meter over havet. Det eldste navnet man kjenner på Mjøsa er Heiðsær. Mjøsbyene er en fellesbetegnelse på de tre byene som ligger ved sjøen: Hamar, Lillehammer og Gjøvik.
Den største elven som renner inn i Mjøsa er Gudbrandalslågen, som har sitt utløp ved Lillehammer. Bare en elv, Vorma, renner ut av Mjøsa. Vannstanden reguleres ved Svanfossen, der det ligger en demning og en sluse i Vorma rett før den renner ut i Glomma. På vinteren synker vannstanden betydelig, slik at de fleste av småbåthavnene ikke kan brukes før vårflommen har gitt økt vannstand.
Den største målte dybden er på 468 meter, hvilket gjør Mjøsa til den tredje dypeste innsjøen i Norge, etter Hornindalsvannet og Salsvatnet. Utenfor Stangelandet har uoffisielle målinger med ekkolodd vist dybder på opptil 575 meter.
Helgøya er ikke bare den største øya i Mjøsa, men også den største øya i en innsjø i landet.
Det tas årlig opp 150–200 tonn lagesild i Mjøsa, og det er også mye annet fiske der. Lagesildsfisket er nevnt allerede i 1462.
På slutten av 1800-tallet kom stadig flere dampskip i trafikk på Mjøsa og Vorma. Blant dem var «Dronningen» og «Kong Oscar».
Tømmerfløtinga på Mjøsa tok til på 1600-tallet og ble nedlagt i 1980.
Se også
Litteratur
- Kåre Torgundrud: Mjøsa - en viktig vannvei. Romerike Historielag Årbok XVIII 1995 side 191.