Mo i Rana: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Gruvedrifta ble satt i gang i [[Dunderlandsdalen]], som strekker seg ned til Mo, av [[Dunderland Iron Ore Company]] i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom [[Storforshei]] og [[Gullsmedvik]] i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939.
Gruvedrifta ble satt i gang i [[Dunderlandsdalen]], som strekker seg ned til Mo, av [[Dunderland Iron Ore Company]] i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom [[Storforshei]] og [[Gullsmedvik]] i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939.


I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar [[Norsk Koksverk]] i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra [[Svalbard]]. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. [[Mo Industripark]] ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som [[Celsa Armeringsstål]], [[Fesil Rana Metall]] og [[Glencore Manganese Norway]]. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av [[Helgeland]], med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting.  
I 1946 vedtok [[Stortinget]] å opprette [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Det ble derfor i årene 1946 til 1950 utarbeidet en ny reguleringsplan for Mo i Rana og deler av Nord-Rana av arkitekt [[Preben Krag]].
 
Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar [[Norsk Koksverk]] i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra [[Svalbard]]. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. [[Mo Industripark]] ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som [[Celsa Armeringsstål]], [[Fesil Rana Metall]] og [[Glencore Manganese Norway]]. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av [[Helgeland]], med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting.  


Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. [[Nasjonalbiblioteket]] etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. [[Statens innkrevingssentral]] og [[NRK]]s lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er [[Helgelandssykehuset Mo i Rana]], en campus tilhørende [[Nord Universitet]] og [[Polarsirkelen videregående skole]].
Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. [[Nasjonalbiblioteket]] etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. [[Statens innkrevingssentral]] og [[NRK]]s lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er [[Helgelandssykehuset Mo i Rana]], en campus tilhørende [[Nord Universitet]] og [[Polarsirkelen videregående skole]].

Sideversjonen fra 24. jun. 2018 kl. 07:17

Utsikt over Mo i Rana.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Mo i Rana er en by i Nordland og administrasjonssenteret i Rana kommune. Det ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra. I 1860 kjøpte Lars Aagaard Meyer stedet, og fikk rett til å drive landhandel og gjestgiveri. Det innleda en vekstperiode, som ble forsterka da det ble satt i gang gruvedrift i 1902. I 1923 ble Mo ladested. I 1964 bortfalt bystatusen, men i 1997 vedtok kommunestyret at tettstedet igjen er en by.

Gruvedrifta ble satt i gang i Dunderlandsdalen, som strekker seg ned til Mo, av Dunderland Iron Ore Company i 1902. De åpna en nesten 24 km lang jernbanestrekning for å frakte malmen mellom Storforshei og Gullsmedvik i 1904. Drifta stoppa i 1908, men var i gang igjen 1928–1931 og 1937–1939.

I 1946 vedtok Stortinget å opprette Norsk Jernverk i Mo i Rana. Dette førte til kraftig vekst på et sted som hadde opplevd stagnasjon etter at gruvedrifta ble oppgitt. Det ble derfor i årene 1946 til 1950 utarbeidet en ny reguleringsplan for Mo i Rana og deler av Nord-Rana av arkitekt Preben Krag.

Produksjonen kom i gang i 1955. Siden 1989 har det kun blitt produsert stål fra skrapjern på Mo. En annen viktig bedrift ar Norsk Koksverk i Gullsmedvik nær Mo, som var den viktigste mottakeren av kull fra Svalbard. Den bedriften ble nedlagt i 1988. Etter nedlegging og nedskjæringer i 1980-åra kom det i gang annen industrivirksomhet i Mo. Mo Industripark ligger på det tidligere jernverksområdet, og der finner man bedrifter som Celsa Armeringsstål, Fesil Rana Metall og Glencore Manganese Norway. Stedet ble også et regionalt senter for store deler av Helgeland, med en rekke arbeidsplasser innen handels- og servicenæring og offentlig tjenesteyting.

Flere statlige virksomheter har også tilhold i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket etablerte seg der i 1989, og avdelinga i Mo har pr. 2017 litt flere ansatte enn avdelinga i Oslo. Her finner man blant annet Nasjonalbibliotekets store lagerhall i fjellet, der bøker og annet materiale oppbevares sikkert. Statens innkrevingssentral og NRKs lisenskontor holder også til i Mo. Andre institusjoner som kan nevnes er Helgelandssykehuset Mo i Rana, en campus tilhørende Nord Universitet og Polarsirkelen videregående skole.

Lokalavisa Rana Blad ble grunnlagt i 1902 under navnet Dunderlandsdølen.

Rana museum ligger i sentrum. Lengst vest i tettstedet finner man Stenneset friluftsmuseum.

Mo kirke er ei korskirke fra 1724. Den har blitt ombygd og restaurert flere ganger. På kirkegården finner man blant annet russerkirkegården, den eneste krigskirkegården for sovjetiske krigsfanger som ble stående intakt etter Operasjon Asfalt i 1951.

Nordlandsbanen stopper på Mo stasjon, og E6 går tvers gjennom tettstedet. Det er også veiforbindlse til Nesna over fylkesvei 12/17 og til Umbukta i Sverige over E12. Mo i Rana lufthavn Røssvoll ligger tolv kilometer nordøst for sentrum, og har direktefly til Oslo lufthavn Gardermoen og Trondheim lufthavn Værnes, samt «melkeruta» som betjener en rekke flyplasser i Nord-Norge.

Mo i Rana ligger langt inne i landet, bare et par mil fra svenskegrensa. Det er allikevel en havneby, ettersom Ranfjorden strekker seg inn til Mo, og nesten deler Norge i to.

Litteratur