Morgen (Munch)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Den 20 år gamle Munch malte bildet «Morgen» mens han var på Modum. Modell var 16 år gamle Thora Emilie Dahlen fra Haugfoss, og moren satt som anstand hele tiden. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdig.
Maleri: Edvard Munch (1884)

Morgen (også kalt Pike på sengekanten, engelsk Girl sitting on the bedside) er et maleri av Edvard Munch. Han malte dette allerede i 1884 mens han var på Frits Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Simoa i Modum kommune, hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel, Karl Jensen-Hjell og Jørgen Sørensen perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.

Bildet ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle verksarbeiderdatteren Thora Emilie Dahlen fra Haugfoss, som varfødt og vokst opp på Greteplassen på Nymoen hvor Modum Blaafarveværks arbeiderboliger lå. Hun var i denne tiden medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Hennes mor fulgte med som anstand til pensjonatværelset. Madame Reiff hadde tjenestegjort hos statsminister Frederik Stang, noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i Blaafarveværkets byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt.

Bildet er et svært godt gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie, som viser en halvpåkledd pike på sengekanten som tar på seg sokker en tidlig morgenstund. Munch hadde et sterkt og nært forhold til lyset og det er i behandlingen av lysets overordnede betydning at Munch allerede i dette bildet viste sin egenart. Morgenlyset faller inn gjennom vinduet til venstre, mot de koboltblå veggene, sammen med alt det hvite sengetøyet i pensjonatet. Lyset synes å immaterialisere karaffelen og glasset som står i vinduskarmen og former pikens kropp på en særpreget måte. Det skimrende lyset i værelset tilfører det ellers hverdagslige og stillferdige motivet et nesten sakralt og høytidelig preg, og viser at selv dagligdagse gjøremål kan ha sin skjønnhet.

Munch var med dette bildet representert på Høstutstillingen i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden, som for eksempel «Det syke barn» (1885-1886).

Munch skrev til sin tante og fostermor Karen Bjølstad:

Jeg holder på med en pige. Ja du synes vel det er underlig at jeg igjen kommer med en pige i morgenstemning men motivet var alt for vakkert til at jeg kunde undlade at benytte det. Det er kort og godt en pige som er stået op af sit kydske leie og er ifærd med – siddende på sengekanten at trække på seg strømperne. – Sengen er hvidlig dertil kommer hvide lagener, hvid særk, natbord, hvidt betrukket, hvide gardiner samt blå væg. Det er farvevirkningen.

Når Munch i brevet til sin tante henviser til at han «igjen kommer med en pige i morgenstemning», viser dette til maleriet «På morgenkvisten» fra 1883, som viser en ung jente som legger i ovnen tidlig en morgen. Munch debuterte på Høstutstillingen i 1883 med dette bildet.

Kilder