Munkedamsveien
Hopp til navigering
Hopp til søk
Parti fra Munkedamsveien tidlig på 1900-tallet
Parti fra Munkedamsveien tidlig på 1900-tallet
Munkedamsveien i Oslo går fra Stortingsgata til Drammensveien ved Skillebekk. Den var opprinnelig en privat vei over løkka Munkedammen, og fikk sitt navn før 1852. Det er en gate med mange typer bebyggelse, fra nyere forretningsbygg ved begynnelsen av gata til eldre leiegårder lenger ut og boligstrøk fra forskjellige tiår på 1900-tallet fra Parkveien til Skillebekk. Tidligere var Munkedamsveien en viktig gjennomfartsåre med trikkelinje, men veien er nå sperra ved brua over jernbanen.
Flere bygninger i Munkedamsveien ble totalskadd under Filipstadeksplosjonen i 1943.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 12 | Tidligere sto Piperviken småkirke på eiendommen. | |||
| 14 | 1977 | Kulturhus | Oslo Konserthus, ark. Gösta Åbergh. Hovedinngang fra Johan Svendsens plass, sceneinngang fra Munkedamsveien. | 
|
| 15 | Fra 1971 holdt Club 7 til her. Den ble nedlagt i 1985. Mellom Club 7 og Johan Svendsens plass ligger Stenersenmuseet. | |||
| 31 | Toftes Gave holdt til her fra 1847 til 1858. | |||
| 35 | 1935 | Forretningsbygg | Grøndahlgården, ark. Aasmund Kolseth. Oppført for Grøndahl & Søn. Ombygd 1992, ark. Rygge & Svebo. Tidligere lå Helverschous løkke her. | |
| 45 | 1950 | Forsamlingshus | Oppr. velferdsbygning for Akers mek. Verksted, ark. Blakstad og Munthe-Kaas. I 1897 integrert i Vika Atrium. | |
| 53B | 1877/1916 | Bygård | Ark. Chr. Nordraach. Ombygd i 1916 v/ ark. E. Engelstad. | |
| 55 | 1897 | Bygård | Ark. Carl Aaman. | |
| 55B | Tidligere løkkehuset Nedre Munkedammen. Bjørnstjerne Bjørnson bodde i løkkebygningen i 1870-åra. | |||
| 59 | 1898 | Bygård | ||
| 59B | 1887 | Bygård | Ark. N.S.D. Eckhoff. | |
| 61 | 1877 | Bygård | Ark. N.S.D. Eckhoff. | |
| 62 | Løkkebygning | Filipstad løkke. Ark. G.A. Bull. Generaldirektør i NSB Egil Sundt (1903-50) bodde her mot slutten av livet. | 
| |
| 64 | 1865 | Bolig/forsamlingshus | Oppr. gartnerbolig på Filipstad løkke. Ark. H.H. Lenschow. Banemesterbolig for NSB fra 1909. Nå Ruseløkka fritidsklubb. | 
|
| 65B | 1878 | Bygård | Ark. N.S.D. Eckhoff. Siden 2001 Norsk Tryllemuseum. | |
| 67 | 1886 | Bygård | Ark. N.S.D. Eckhoff. | |
| 68 | 1887 | Berstadgården, bygård | ark. Anselm Liljestrøm | |
| 69 | 1885 | Bygård | ||
| 70 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | |
| 71 | 1916 | Verkstedbygning | Jugendstil, ark. B. Sønnichsen. | |
| 72 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | |
| 74 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | ||
| 76 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | |
| 77 | 1838–1839 | Løkkebygning | Lille Hjortnes, også kalt Hansteenløkken. Oppført for byråsjef Marcus Berg. Fra 1852 bolig for høyesterettsassessor Christopher Hansteen. Påbygd 1865; tidlig eksempel på sveitserstil. Sidebygning fra 1862. Fredet i 2017. | |
| 78 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | |
| 80 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført på tomta etter bygning som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943. | |
| 81 | 1951 | Boligblokk | Arkitekt Kristofer Lange | |
| 84 | 1980-åra | Boligblokk | Tidligere toetasjes villa fra omkr. 1860, ark. N.S.D. Eckhoff. Nic Waals institutt holdt til her i 1950-åra. | |
| 92 | 1875–1890 | Løkkebygning | Framnes, også kjent som «Tinkern». | 
|
| 96-98 | 1892–1894 | Bygårder | Tidligere del av løkka Nedre Skillebekk. I 1890-åra ble sju leiegårder oppført, hvorav seks v/ark. Carl Aaman. Komplekset har også adresse til Framnesveien 12 til 16 og Niels Juels gate 7 og 9. | |
| 100 | 1896 | Bygård | Ark. Ivar Cock. Ved folketellingen i 1900 var skipsreder Gustav Conrad Hansen (1831-1910) blant beboerne. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)