NAV, formelt Arbeids- og velferdsforvaltningen, er sammensatt av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og kommunale sosialtjenester. Navnet stammer fra reorganiseringa kjent som NAV-reformen, og bokstavene sto da for Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Etaten ble oppretta i 2006, da Arbeidsmarkedsetaten (Aetat), Trygdeetaten og den kommunale sosialtjenestene ble samla.

Etaten forvalter omkring en tredjedel av statsbudsjettet, og det meste av dette er midler som fordeles gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, syjepenger, alders- og uførepensjon, barnetrygd, kontantstøtte og sosialstøtte.

Historie

Selv om tjenestene NAV utfører er av langt eldre dato, oppsto NAV først i juli 2006. Den første utredninga om en samling av arbeids- og velferdstjenester ble utført for Stortinget i desember 2001. Stortingspolitikerne mente at dette kunne løse et kjent problem med at en del mennesker ble «kasteballer» mellom offentlige tjenester. Saken ble oversendt til videre utredning hos regjeringa, som da var Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Svaret var et forslag om to etater, der de kommunale tjenestene ble holdt utafor, mens arbeidsmarkeds- og trygdeetatene ble samla. I tillegg til regjeringas vurdering ble det nedsatt et utvalg, kjent som Raftsø-utvalget. Da utvalget i juni 2004 la fra sin utredning, foreslo også de to etater. Hovedbegrunnelsen for dette var at det å samle alt til én stor etat ville gi store utfordringer med tanke på omstilling og ledelse.

I mars 2005 la Bondeviks regjering fram sin stortingsproposisjon, nr. 46 «Ny arbeids- og velferdsforvaltning». Til tross for regjeringas tidligere syn og utredninga, ble det der foreslått å samle alt i én etat. Dette forslaget fikk tilslutning fra Stortinget. NAV ble formelt oppretta 1. juli 2006, og NAV Trøgstad åpna som første kontor i oktober samme år. Det tok tid å få gjennomført fysisk samling av alle kontorer, men da NAV Kristiansand åpna i april 2011 var denne delen av reformen gjennomført, og 457 NAV-kontorer var oppretta.

En viktig grunn til at man gikk bort fra tanken om to etater, var det som har blitt kjent som 'arbeidslinja'. Mens den tidligere organiseringa av arbeids- og velferdsforvaltninga bar preg av at man enten var arbeidssøkende, trygdemottaker eller sosialstøttemottaker, var ideen at man gjennom en samling skulle prioritere å få flest mulig i arbeid. Dette ville, i det minste på papiret, være enklere dersom man som bruker møtte en kontaktperson som kunne bistå med alle tjenester. En ordning med tre enheter førte, slik man så det, til at mange satt fast i trygde- eller sosialstøtteløpet, og ikke ble reelt utreda for muligheten for å komme i arbeid.

Det har siden vært delte meninger om hvor bra reformen fungerte. Terje P. Hagen, som i 2010 leda et utredningsutvalg, uttalte i 2015 at det å etablere NAV var et feilgrep. Men fra politisk hold konkluderte man med at det var for seint å snu, og reformen ble derfor videreført.

Organisering

NAVs øverste leder er arbeids- og velferdsdirektøren, som leder den statlige Arbeids- og velferdsetaten, inkludert Arbeids- og velferdsdirektoratet) og NAV. For brukerne består NAV av to hovedavdelinger: De lokale kontorene og NAV arbeid og ytelser (NAY). Man møter sin saksbehandler på de lokale kontorene – i praksis har dette i stadig større grad blitt til at man ikke møter sin saksbehandler, men har digital kontakt, men innstillinger kommer fortsatt fra lokalt hold. Deretter er det NAY som fatter vedtak, uten å ha publikumskontakt.

I tillegg kommer spesielle avdelinger som klageinstand og kontroll.

Arbeids- og velferdsdirektør

Direktøren har sin arbeidsplass på Arbeids- og velferdsdirektoratet i Oslo. En spesiell ting ved dette embetet er at direktøren leder både statlig og kommunal virksomhet. I media er det vanlig at direktøren omtales som NAV-direktør, men dette er noe upresist. Direktøren tilsettes i seksårig åremål.

Tidligere var ansvaret for den statlige delen delt mellom trygdedirektøren og arbeidsdirektøren.

Embetsinnehaverne er:

Lokale NAV-kontor

Alle kommuner skal ha minst ett NAV-kontor. I større byer kan det være flere basert på bydeler. På kontorene møter man dels statstilsatte i Arbeids- og velferdsetaten, og del kommunalt ansatte i sosialtjenesten. Den statlige delen av et NAV-kontor skal kunne tilby alle statlige tjenester innen sektoren, mens det kommunale som et minimum må tilby økonomisk sosialhjelp og et kvalifiseringsprogram. Dette betyr i praksis at man skal få de samme statlige tjenester på alle NAV-kontor, men at kommunene kan organisere deler av sosialtjenestene på annen måte.

NAV arbeid og ytelser

NAY fatter vedtak basert på innstillinger fra lokalkontorene, uten å ha kontakt med brukerne. En viktig årsak til at man har organisert etaten slik, er at alle borgere skal behandles på like vilkår. NAY er organisert i 21 avdelingskontor med 10 underavdelinger. Disse følger ikke alltid fylkesgrenser, da NAV er organisert ut fra andre hensyn der arbeidsmarkedsregioner står sentralt.

NAY ligger direkte under Arbeids- og velferdsdirektoratet.

NAV klageinstans

Dersom en bruker ikke er fornøyd med et vedtak fra NAY, kan hen klage gjennom sitt lokale kontor. Saken blir da oversent til NAV klageinstans med ecentuelle utfyllende opplysninger.

NAV kontroll

NAV kontroll har ansvar for å forhindre misbruk av velferdsordninger. Enheten kontrollerer for eksempel om meldekort fra dagpenger oppgir korrekt informasjon, om krav om barnetrygd er reelle og så videre.

Tidligere enheter

I 2011 ble flere enheter som arbeida med tilrettelegging, hjelpemidler og liknende slått sammen til NAV kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse. Hovedoppgaven var å hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne å komme i arbeid. Denne avdelinga ble nedlagt i 2016, og oppgavene ble overført til de lokale kontorene. De fire enhetene som opprinnelig ble lagt inn i denne avdelinga var Fagenheten for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, NAV Nordnorsk IKT-senter (NONITE), NAV Senter for IKT-hjelpemidler (NAV SIKTE) og NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA).

NAV-skandalen

Utdypende artikkel: NAV-skandalen

Man kommer ikke utenom NAV-skandalen i en omtale av NAV. I 2019 kom det fram at deler av NAVs praksis var i strid med EØS-regelverket. Dette gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger og som hadde oppholdt seg i EØS-land utafor Norge. NAV hadde en praksis der man måtte oppholde seg i Norge (i noen tileller i Norden) for å kunne motta slike ytelser. En rekke personer hadde blitt tatt av NAV kontroll for å sende inn meldekort fra andre land. Et regelverk som styrte retten til fri bevegelse i EØS-området ble innført i 2012, og NAV hadde ikke tatt nødvendig hensyn til dette. Omkring 2400 mottakere hadde fått urettmessige krav om tilbakebetaling, og verst var det at omkring 80 personer hadde blitt dømt for trygdesvindel. Flere av disse hadde sonet fengselsdommer.

Litteratur og kilder