Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Fjerner f1, mangler illustrasjon) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen. | <onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude> | ||
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av | Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920. | ||
Kilde | På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut. | ||
Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978 | |||
== Kilde == | |||
*Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978 | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Teglverk]] | |||
{{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}} | |||
Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 19:13
Nabbetorp teglverk ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne Fredrikstad festning med teglsten. Verket lå rett syd for Nabbetorp hovedgård og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra Slaveriet inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til Akershus festning. De sistnevnte ble leid for åtte skilling dagen.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant Hans Christian Ebbesen, festningens materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Kilde
- Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning, 1978
Koordinater: 59.210984° N 10.96319° Ø