Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Overskrift) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut. | Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut. | ||
Kilde: | == Kilde: == | ||
Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978 | Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978 | ||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
Sideversjonen fra 15. feb. 2008 kl. 14:22
Nabbetorp teglverk ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne Fredrikstad festning med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra Slaveriet inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til Akershus festning. De sistnevnte ble leid for åtte skilling dagen.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for Nabbetorp hovedgård, der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Kilde:
Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning, 1978