Nabbetorp teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Utdyping av navn)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av  løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.
Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av  løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.


På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter lergropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.


== Kilde ==
== Kilde ==
Linje 10: Linje 10:
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Teglverk]]
 
{{artikkelkoord|59.210984|N|10.96319|Ø}}
{{Q1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 26. mai 2023 kl. 07:43

Nabbetorp teglverk ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne Fredrikstad festning med teglsten. Verket lå rett syd for Nabbetorp hovedgård og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra Slaveriet inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til Akershus festning. De sistnevnte ble leid for åtte skilling dagen.

Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant Hans Christian Ebbesen, festningens materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter lergropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

Kilde

  • Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning, 1978

Koordinater: 59.210984° N 10.96319° Ø