Namnegard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Namnegård flyttet til Namnegard: flytting vidare til målforma i artikkelen)
(noe wikify)
Linje 1: Linje 1:
{{leksikon|Navnegård}}
'''Namnegard''' er nemninga busetnads- og agrarhistorikarar nyttar på ei primær busetnadseining nemnt med eitt og same namn, t.d. Berg, Kolstad, Hoset, Pålsrud o.l. Viss garden Bø var delt i Nørstebø og Sønstebø før Svartedauden, reknar ein med to '''høgmellomalderske namnegardar'''. Mange namnegardar er gjennom tida oppdelt i to eller fleire '''gardsbruk''', som er vanleg nemning på ei driftseining som ein familie har budd på og drive, evt. ved hjelp av tenestfolk i periodar (Sandnes / Salvesen 1978: 30).
'''Namnegard''' er nemninga busetnads- og agrarhistorikarar nyttar på ei primær busetnadseining nemnt med eitt og same namn, t.d. Berg, Kolstad, Hoset, Pålsrud o.l. Viss garden Bø var delt i Nørstebø og Sønstebø før Svartedauden, reknar ein med to '''høgmellomalderske namnegardar'''. Mange namnegardar er gjennom tida oppdelt i to eller fleire '''gardsbruk''', som er vanleg nemning på ei driftseining som ein familie har budd på og drive, evt. ved hjelp av tenestfolk i periodar (Sandnes / Salvesen 1978: 30).


Først på 1700-talet fekk dei driftseiningane (bruka) som da var etablerte kvart sitt nummer i matrikkelen på ein nokså tilfeldig måte (Holmsen 1979: 182ff). Dermed kunne ein namnegard som tidlegare var oppdelt i fleire bruk bli til fleire matrikkelgardar.
Først på [[1700-talet]] fekk dei driftseiningane (bruka) som da var etablerte kvart sitt nummer i matrikkelen på ein nokså tilfeldig måte (Holmsen 1979: 182ff). Dermed kunne ein namnegard som tidlegare var oppdelt i fleire bruk bli til fleire matrikkelgardar.
 


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Holmsen, Andreas 1979: ''Gård, skatt og matrikkel''. Universitetsforlaget.
*Holmsen, Andreas 1979: ''Gård, skatt og matrikkel''. Universitetsforlaget.
 
*Sandnes, Jørn og Helge Salvesen 1978: ''Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser''. Universitetsforlaget.
Sandnes, Jørn og Helge Salvesen 1978: ''Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser''. Universitetsforlaget.


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]

Sideversjonen fra 20. aug. 2008 kl. 14:27

Namnegard er nemninga busetnads- og agrarhistorikarar nyttar på ei primær busetnadseining nemnt med eitt og same namn, t.d. Berg, Kolstad, Hoset, Pålsrud o.l. Viss garden Bø var delt i Nørstebø og Sønstebø før Svartedauden, reknar ein med to høgmellomalderske namnegardar. Mange namnegardar er gjennom tida oppdelt i to eller fleire gardsbruk, som er vanleg nemning på ei driftseining som ein familie har budd på og drive, evt. ved hjelp av tenestfolk i periodar (Sandnes / Salvesen 1978: 30).

Først på 1700-talet fekk dei driftseiningane (bruka) som da var etablerte kvart sitt nummer i matrikkelen på ein nokså tilfeldig måte (Holmsen 1979: 182ff). Dermed kunne ein namnegard som tidlegare var oppdelt i fleire bruk bli til fleire matrikkelgardar.

Litteratur

  • Holmsen, Andreas 1979: Gård, skatt og matrikkel. Universitetsforlaget.
  • Sandnes, Jørn og Helge Salvesen 1978: Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser. Universitetsforlaget.