Nashaug (Vang gnr. 70)

Nashaug
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	70
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nashaug er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Nashaug:

70. Nashaug. Udt. na`sú. ― Nævnes i MA. oftere, fordi der da stod en Sognekirke paa Gaarden: Næsaugha k. DN. IV 472, 1395 Nasaugha k. DN. IV 478, 1395 Nesaugha k. RB. 279. Knas- haog (!) s. DN. III 428, 1408 Nassogh s. DN. VI 651, 1492 Nas- awgh s. DN. I 703, 1493 Nasox Fjerding DN. II 764, 1511 ― Nazogh 1578. Nasog 1593. Naßoug 1669. Nashoug 1723.1/1. *Nashaugar, Flt., hvori 1ste Led maa skrive sig fra det i Indl. S. 69 omtalte nǫs f. Dette er maaske her ikke at opfatte som sigtende til en Høide, men til en fremstikkende Landspids.

Sevald Skaare skriver:

Navnet, både første (Nas) og siste (haug), beskriver beliggenheten - høyt og fritt, lett synlig fra flere kanter og med flott rundskue fra garden. Skrivemåten har vekslet.

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Nashaugs historie og situasjon idag.

Storgårder i Innlandet - Nashaug (YouTube).

Nedenfor er gjengitt Per-Øivind Sandberg's "manus" for videopresentasjonen

Vi er nå på gården Nashaug som har gnr. 70 i gamle Vang kommune. Dette er en meget gammel gård, trolig ryddet for mer enn 2000 år siden. Navneforskeren Oluf Rygh har tolket Nashaugnavnet etter beliggenheten og omtaler gårdsnavnet som «en fremstikkende Landspids». Her er det funnet en god del oldfunn, bl.a. ei steinøks som er aldersbestemt til ca. 600 år før Kristi fødsel.

På fullgården Nashaug sto det ei privatkirke i middelalderen, ei såkalt høgendekirke som etter hvert ble ei sognekirke for de omkringliggende eiendommene, dette området ble omtalt i eldre tid som Nashaugfjerdingen. Kirken skal ha stått like ved det jordet på gården som den dag i dag benevnes Kirkejordet. Men kirken nevnes som øde da Oslobispen visiterte Vang prestegjeld i 1590-årene. Da Nashaug var sognekirke, er det bevart mange middelalderbrev, såkalte diplomer, som nevner gården og kirken, både i 1395, 1408, 1492, 1493 og 1511 har vi opptegnelser om Nashaug. Nashaug var i middelalderen trolig en del av den godsmassen som lå under Hamar bispestol og som ble krongods da reformasjonen ble innført i Norge i 1537.

Etter syvårskrigen 1563-1570 fikk fogden på Hedemarken, Christopher Foed, bygselbrev på kongens gård Nashaug i Vang «kvitt og fri uten avgift» fordi han hadde deltatt aktivt i krigen mot svenskene med eget krigsutstyr og hest uten noen form for godtgjørelse. Christopher Foed fikk senere også enerett til å fiske i Åmot prestegjeld i Østerdalen som takk for god innsats på kongens vegne.

Nashauggården var antakelig med i det store makeskiftet på Storhamar i 1649, og vi finner att Vang-lensmannen Joel Larsen hadde tilhold på eiendommen da han døde i 1673. Han var bruker, ikke eier av gården som trolig tilhørte Storhamareieren. Joel Larsen var en meget velstående lensmann som etterlot seg en formue på mer enn 1000 riksdaler til sin hustru og 6 barn.

Nashaug gård ble selveiergods i 1717 da canselliassesor Jens Grønbech på Storhamar gård utstedte skjøte på eiendommen 11.februar 1717 til sorenskriver over Hedemarken, Hieronimus Jensen. Kjøpesummen var 1400 riksdaler. Sorenskriveren var en aktiv person som bygde nye hus på eiendommen og satte ned to nye husmenn på gården, men allerede i 1727 døde han. Boet var meget formuende med en arv på nesten 6000 riksdaler hvorav taksten på den bekostede Nashaug gård ble satt til 2000 riksdaler.

Nashaug var en del på salg på 17-1800-tallet. Det ble bygd et nytt våningshus her på slutten av 1700-tallet og et stabbur i 1770. Eierne var imidlertid aktive og blant de mest velstående landbrukerne i prestegjeldet. Personer som også var politisk engasjert etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837. Både Ole og Haagen Nashoug var ordførere i Vang. Ved folketellingen 1875 bodde det 51 personer på selve gården og de seks husmannsplassene, og det er verd å merke seg at gårdsguttene bodde i stallen, mens budeiene bodde i fjøset. En slik boform for tjenestefolket var vanlig på storgårdene i Vang til langt opp på 1800-tallet.

I 1884 ga gårdbrukeren på Nashaug tomt og gårdsplass til «Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashaug.» Verdien av gaven ble ansatt til 70 kroner. Denne foreningen var i 1884 som en av 174 konservative foreninger med på å stifte partiet Høyre i Norge, og Vang høyreforening kunne arrangere innvielsesfesten på Nasuhuset 22, februar 1885. Forsamlingshuset på Nashaug ble fra første dag omtalt som Vangs storstue og ble fra 1922 omdøpt til Høyvang. Her ble det arrangert møter og fester også for andre foreninger enn Vang Høyre, bl.a. brukte Vang Landmandsforening å ha sine ball her. Vang Ballselskap har fortsatt med disse balltradisjonene fra 1934 av. De to største arrangementene på Høyvang var Bjørnstjerne Bjørnsons innlegg mot landsmålet i 1909 og statsminister Einar Gerhardsens valgfest i 1949, begge ganger var mer enn 700 tilhørere til stede

Høyvang er blitt ombygd og utvidet mange ganger og har vært i ulike foreningers eie. Vang Bondelag overtok eierskapet i 1922, men det ble etter hvert en økonomisk belastning da både vedlikehold og reparasjoner på eiendommen økte, mens inntektene ble lavere som følge av at færre leide lokalene.

I 1972 overtok derfor Vang kommune eiendommen og satte den i stand for utleie til alle interesserte lag og foreninger i kommunen. Nashaughuset ble modernisert i tre byggetrinn og ble ferdigstilt i 1983. Også etter den tid har det blitt foretatt omfattende endringer på Høyvang, som fortsatt er et populært treffsted.

Nashaug har vært i nåværende eierfamilie i flere generasjoner, og har i dag et samlet jordareal på ca. 490 mål samt 1000 mål med skog og sæter på Bringebu i Vangsåsen.

Ole Elias snakker om dagens eiendomsdrift, bl.a. en viss «turistdrift», selskapelighet i driftsbygningene og medlemskap i samarbeidsorganisasjonen Sten og Stønn. Funn av skjelettrester på Kirkejordet, ekteparet Vigdis og Even Nashaug er kjent fra tv-serien Farmen som rådgivere for ukyndige deltakere.

Gardshistorie fra Sevald Skaares bygdebokkladd

Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her.

(Vet ikke hvor Skaare har informasjonen fra, men på i Andreas Holmsen bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Nashaugar ført opp som gard i Vikingetida. Se her:[1])

Nashaug blir ofte nevnet i middelalderen – da særlig i forbindelse med kirken. Første gang i 1395 der Næsaugha kirkou er omtalt, og flere garder er nevnt i Nasoug sokn i denne tidsperiode. (Myr i 1408, Diæliher*) i 1493 og Myr igjen i 1511)

*) Muligens Diælinn, kanskje ment Dælinn, som er et vinnavn. Nå Dæli. Thorgier Dellind var bruker i 1647.

Oppsittere

1572

Christopher Foed

Christopher Foed fogd på Hedemarken i slutten av 1500 årene. Nevnt 1. gang i 1572. Havde troligen og flittig ladet seg bruge med 1 gerust Hest imot Rigens Fiender under 7- årskrigen, men aldeles ingen Besolding (lønn) bekommet. Senere fikk han bevilget en av Kronens garder «Nejzo» til besittelse og bruk, rimeligvis Nashaug.

Forleningsbrev (bruksrett) ble utstedt 6/10- 1578. Han fikk garden fritt og for uten avgift, men i påkommende tilfelle pliktig til å la seg bruke mot kongens og rikets fiender med en gerust Hest på egen kost og tæring. 6/7 – 1580 fikk han videre brev på et fiskeri til fjells i Åmot sogn i nedre Ringdal som var brukt til Hammers, men som kronen ikke havde fått noen rettighet av fordi han i langsommelige tider havde vært i kongens tjeneste – og nu var foged på Hedemarken. Han søkte også om kongens anpart av tienden av Åmots prestegjeld, men det ble ikke innvilget. I 1582 havde Chr. Foed tatt avskjed fra sitt embete. I 1577 heter det at fogden bruker gården. Han hadde d. Danske herrens brev på gården och bleff hans hustru efterlat sin nåds år 1587-90??

Innholdet i dette avsnittet har Skaare hentet fra Oluf Kolsruds "Hedmarksgarder i gammel tid"

(Christopher Foed (eller Fold) nevnt i 1572 og 1589)

Garden var Hammergods i 1577 og fulgte Storhammer gard inntil assessor Grønbech solgte Nashaug i 1717.

Fogedgaard i 1577 – 89

Skysskaffer 1594

Nashaug var fullgard og skyldte 4 hd. 6 bpd. smør i 1577.

1612 - 1618

Haldvor (eller Halduor) Nasoug

Var leilending ved denne tid. I 1612 – 13 ble han dømt til å bøte 2 merker sølv for å ha sittet skyssbu overhørig.

Selv eide Haldvor:

1 hd 2 sk i Torshov i Løten 1615 – 18

1 hd i Gålås ----«----

2 sk Skieffuestad ----«----

2 sk i Grylling

3 sk i Silleset ødegård

6 lpd byggmel i Haug i Eidsvoll

1619-37

Åse

Haldvor var trolig g.m. Åse som er nevnt som oppsitter 1619 – 37. Hun svarte 3. års tage i 1618 –28

I 1627 eide hun 4 sk i Gålås og 6 lpd i Haug i Eidsvoll.

Åse og Haldvor hadde en sønn som tok over efter foreldrenes død.

1632 – 48

Helge Haldursen (Haldvorsen)

Betalte 80 dr. i førstefeste i 1632 – 33.

I 1645 havde han 1 dreng og 3 kvinnfolk i huset.

I Skattematrikkel for 1647 nevnes Helge Nasoug (skyld 8 hd. Cronens allene) Han blir siste gang nevnt i 1648. Han var g.m. Kari Kristoffersdtr. Helstad som 2. g. m. neste bruker (gift 2. gang etter at Helge døde)

Bjørgeødegården ble pantsatt til Helge av Christoffer Bjørge.

Helge's barn:

1. Christoffer f. omkring 1642. Senere på Helstad,
2. Åse g.m. Tore Torkilsen Ålstad
3. Helvig

1650 – 73

Juel Lauritzen (Larsen)

F. omkring 1618 - d. 1673. Bror til Anders Hof, Anne og Ragnhild Larsdtr. og Hans Jevnord.

Blir nevnt på Nashoug 1. gang i 1650.

I 1652 – 73 var han bondelensmann.

I 1652 eide han 4 sk i Gålås, i 1653 – 70 eide han 4 ½ sk.

I 1652 – 61 ble 4 sk. i Gålås ødegård brukt under Nashoug.

I 1661 brukte han 1/2 hd. B....ødegård

I 1652 – 70 ble 4 sk i Gålås ødegård brukt under Nashaug. I 1661 dessuten ½ hud i Besseby i Løten. De 4 sk (i Gålås ødegård) kom senere under Gålås nedre omkring 1674. Den ½ hud (i Besseby) havde oppsitteren frasagt seg omkring 1682.

I 1661 svarte Juel odelsskatt av 1 hd 3 ½ sk i Nesten (Stange)

Det var skifte efter Juel 17/4 1673 Br.to 1161 N.to 1005 ½

Etter hans død brukte enken garden noen år inntil en av sønnene tok over (bruket) eiendommen ved skiftet efter Juel L. 17/4 – 1673. Formue: Brto 1161 – 1 – 9 Nto 1005 – 2 - 16

Juel var g.m. Karen Christophersdatter og de hadde følgende barn:

1) Fredrich

2) Christopher

3) Johannes

4) Arne

5) Marte

6) Kiersti

Overfall og ulovlig beiting

Hedemarken sorenskriveri, G/Gb/L0001: Tingbok 1, 1665, s. 80b-81a. https://media.digitalarkivet.no/view/28856/84

5 - 12 - 1665

Erich Schraasta innstevner Jul Nasu for overfall og for overlast imot en herredags affsigt før dom var falt. I tingboka er denne teksten innført:

«Erich Schraasta indsteffnet Juel Nasu, och søger hannem fordi hand haffuer gjort hannem offerlast imoed en herredags affsigt, førend Commissariere efter øffrighedens befallingh dømbde dennem imellom».

Erich Schraasta innstevner Juel Nasu, og saksøker ham fordi han har gjort ham overlast imot en herredags (rettsmøtes) affsigt (erklæring, kjennelse), før Commissariet etter øvrighetens befaling dømte dem imellom (en dom som kommer senere). Det var kanskje slik at de ikke ble enige i forliksrådet, og at det ble rettssak i en høyere instans som senere skulle felle en dom. Og Jul Nasu tok seg til rette før denne dommen falt, noe Erich protesterte mot. l) skulle holde seg borte til det var falt dom.

Jul sa til drengen sin: Kom og hugg ned garden (gjerdet) og sa til Erich: Kom ned og gjør meg noe, og djevelen ta meg skal jeg ikke legge deg dersom du gjør meg noe. Da garden var hugget ned og Erich steg over garden, slo Jul Erich over armen med bøssen og de kastet hvad de hadde i henderne og bar i hob til drengen skilte dem. Den ene drengen hadde kastet bort både øks og bøsse for at de ikke skulle gjøre hverandre skade.

Saken ble utsatt!

Kristen Hellerud(Som har avskrevet bygdebokkladden) forklarer:

Erich Schraasta innstevner Juel Nasu og saksøker ham fordi han har gjort ham overlast imot en herredags affsigt før Commissariet etter øvrighetens befaling dømte dem imellom. Det var kanskje slik at de ikke ble enige i forliksrådet, og at det ble rettssak i en høyere instans som senere skulle felle en dom. Og Jul Nasu tok seg til rette før denne dommen falt, noe Erich protesterte mot.

Prossess om ringkveer Htb. 2f. 73^b

Tgl 18. okt. 1666 Mellom Jul Nasu på den ene og Peder og Erich Schraastad på den andre side har det vært en stor og vidtløftig prossess i noen år om ringkveer. Nu har de inngått sådant forlik: «De omstridte stykker skal følge gårdene etter kommisærens forslag skiftet og målt. Ock Jul Nasu dertil nyde til indhegnelse det støkke jord som stoed Ring på forangen år. Peder og Erik skal ha de svveer som er tilsået i år»

Renter av penger Htb. 13–15 30/5 - 1678

Kari (ant. Karin eller Karen) Nashoug ved hennes sønn Christofer Helstad ang. renter av penger.

Htb. 16–38 26/5 1681

Retten betjent på Nashoug. Sl. (salige) Juel Nashougs stebarn mot hans egne barn avlet med

Kari Christophersdtr, efterat formuen var registrert efter henne. Sl. Juels barn viste frem et  

skiftebrev efter den sal. mann dat. 17/4 – 1673 hvor det er gjort utlegg til sl. Juels stebarn Christofer Helstad, Anne og Helvig Helliesdtr. De hadde da fått hvad på deres fedrene arv capital har og rente kunne relatere (?) Men nå ville de ha krav på 48 rdr. for Bjørge ødegården som nu Christofer Helstad og Tore Ålstad foregir å være pantsatt til sal. Hellie Nashoug deres far og verfar (svigerfar) av Christofer Bjørge for sum 48 rdr. hvilke dog ikke skal være angiven på skiftet efter Hellie.

Foregir også at de krevet deres mor Kari om penge da skiftet stod etter sal Juel og hun da belovet dem selv å betale deres part av de 48 rdr. skiftet uvedkommende.

Sl. Juels barn: Johannes og Arne og på Martes vegne hennes mann Bertill Mellum. Skiftet etter Hellie Nasou 4/8 – 1648, hvor Ødegarden ikke ble nevnt. Karen Christophersdtr. – Juels enke må ha drevet garden etter mannens død – inntil neste bruker overtok.

1700 – 1717

Arne Nashoug

Vi vet ikke når han overtok garden, men efter en sak (H. tb 26-100) mellom ham og oberst Reichwin som kom for retten 10/9 – 1700 var han i allfall kommet til gards da. Ved en ny rettssak 11. jan. 1715 Arne Nasu på egne og interessentes vegne stevner til underkjennelse sorenskriver Blichfeldt dom av 25/4 og 10/10 - 1714 ang. citantens (saksøkers) urettelig idømmelse av

skriver-told.

Dom avsagt folio 60^? og kjent for rett. Den av sorenskriveren avsagte dom står ved makt.

Almuen i Vang havde selv godvillig inngått kontrakt med sorenskriver Hans Blickfeldt om hvad de skulle gi ham årlig. Skriverlønn – 1 ort av hver fullgard, 16 – 8 – 4 skl. av hver rydning.

1717 – 47

Hieronymus Jensen sorenskriver.

Panteregisteret: Nashoug i Wang Sogn af Skyld af Skyld 4 Huuder 6 bismerpund Smør med bøxsel Soldt af Cancellie Raad, Assessor Jens Grønebech til Sorenskriver Hieronymus Jenssøn Wed Skiøde datteret 11te Febuarii 1717, folio 89.

Sorenskrivergaard 1717

I 1723 ble skylden foreslått redusert med ½ hd.

Første selveier. Fikk skj. 11/2 – 1717 tgl. ¾ s.å. mot 1400 rdr. til assessor Grønbech (Storhammer).

G.m. Dorthea Marie Flyg datter av Mette Maria g. Flygh på Jølstad.

Barn: Fredericha Maria Flygh f. 1716

Nicola Maria f. 1719 g.m. M.Leigh nevnt 1741

Etter Dorthea M. F. var det skifte 20/11-1725. Løsøret ble tatt til inntekt for 1720 ½ rdr.

15/4 – 1723 havde H.J. kjøpt fri stoler og graftested(Gravsted) i Vang krk. mot 20 rdr. Videre havde han løst inn gardens kirketiende. Han havde satt opp fra nytt av nesten alle hus på garden, dessuten 2 nye husmannsplasser. Garden ble taksert for 2000 rdr. tilstående kontanter + gjeld 2406 rdr. Til deling 5966 rdr.

Formuesforhold ved skifte 20/11 – 1725: Br.to 6126 – 1 - 16

N.to 5966 – 1 – 16

Heri altså beregnet for jord: 4 hd 6 lispd smør m.b.i. (?)

Nashoug 2000 rdr. (s.o.) (?)

Htb 43 f: 358^b tgl. 4/11 1738  

Contract dat. 27/9 – 1738 mellom eierne av Nashoug, Øvre og Nedre Skråstad, Høgset, Blystad, Kiøs og Myhr ang. deling av den sameie der tilligger deres gårde og avgjerding Finborud og Suderud

1747 – 51

Michel Larsen Lier

Født på Kåtorp nordre? Døpt 26/12 – 1700 død 1751. Fikk skj. 18/4 – 1747 tgl. 15/9 s.å. mot 1994 rdr. til Hieronymus Jensen som ved salget reserverte seg grefte- og stolstedet i Vangs kirke.

Gift 1. g. m. enken Pernille Lier

2. g. m. Inger Julsdtr Dalfarmen 16/2 – 1747. 2. g.m. neste bruker.

I 1740 havde Michel kjøpt Stokset nordre. Se Furnes bygdebok s. 236.

Barn:

Michel 1752

Eli g.m. Anders Larsen Deglum store, senere på Nordvi.

En sønn av Anders og Eli ble senere eier av Nashoug.

Htb. 46 f. 428 ^a Tgl. den 6/11 1751 efter Michel Larsen hvorudi er tagen til

Indtekt garden Nashoug av skyld 4 hd. 6 bisp smør for 1600 rdr.

Videre er tagen til indtekt Stockset av skyld 1 hd og 3 skd for 250 rdr. (skd=skinn)

hvilket således er arvfalden:

Til enken Inger Juelsdtr Nashoug 2 hd. 3 bismp smør for 800 rdr

og av Stockset 7 ½ sk (=skd/skinn)) 125 rdr

Til sønnen Michel Michelsen av Nashoug 1 hd 4 skd 2 bismp smør 533 rdr

Til datteren Elie Michelsdtr av Nashoug 8 skd og 1 bsmp smør 266 rd-2ort-16 skl

og av Stockset 2 ½ skd 41 rd – 2ort – 16 skl

Htb. 46 f. 473^a Tgl. den 7/4 – 1752

Deleforretning avholdt 7/1 – 1752 efter Michel Michelsen (d. 1752) hvorudi er tagen til indtekt

i garden Nashoug 1 hd 4 skd 2 bpd smør m/bøxel 533 rd 1 ort 8 skl

Pladsen Stockset 5 skd ----«---- 83 rd 1 ort 8 skl

Som arvfaldt til den avdødes mor Inger Juelsdtr Nashoug og hans søster

Elie Michelsdtr Nashoug – hver 8 skd 1 bisp smør for 266 rdr 2 ort 16 skl

Og i Stockset hver 2 ½ skd 41 rdr 2 ort 16 skl

1752 (?) – 1790

Kristoffer Helgesen d. 1796

ble g.m. enken Inger Juelsdtr Nashoug f. 1722 – d. 1808. I 1771 solgte Kristoffer et jordstykke Høchroen eller Tangen. I 1790 overlot Kristoffer garden til en sønn.

Barn:

1. Helge – fenrik – som tok over garden.
2. Kari – g.m. Mikkel Larsen Børstad. 3 barn: Lars Kjøs
3. Anne g.m. Syver Skattum
4. Inger g.m. Ole Spaberg
5. Ole f. 1765
6. Juel eier av Deglum store. 4 barn: Hans, Inger, Sidsel, Marte.
7. Lisbeth g.m. Ole Olsen Helstad

Det var skifte etter Kristoffer 14/4 – 1797. Brto 1412 rd. Nto 1375 rdr.

Det var skifter etter Inger 19/7 – 1808. Brto 896 rd. Nto 855 rd

Barna ved skifte etter Inger 19/7 – 1808:

1. Helge Kristoffersen Inger Juelsdtr
2. Juel Kristoffersen + 4 barn gift 1. g. m. Kristoffer Helgesen +
3. Ole 2. g. m. Mikkel Larsen
4. Elie Mikkelsen
5. Kari Mikkelsen
6. Lisbeth Kristoffersdtr g.m. Ole Olsen Helstad

1790 – 1819

Helge Kristoffersen fenrik f. 1755 d. 24/1 - 1827

g.m. Ingeborg/Ingebor/Ingebaar Anstensdtr Nordby, Rings(aker?) f. 1769 d. 2.9.1824

Barn:

1. Kristine f. 1794 g.m. Hans Stordeglum
2. Inger f. 1796 g.m. neste bruker
3. Agnete f. 1798 g.m. Lars Andersen Nordvi i Stange
4. Christiane f. 28.8.1805 d. 5.10.1885, g.m. Ole Nilsen Storihle

Flere opplysninger i Furnes bygdebok s. 383

Etter Ingeborgs død 2.9.1824 fikk Helge sitte i uskiftet bo 17/11 – 1824 skifte holdt 18/1 – 1825 og 22/12 s.å. (eller 20/12)

Efter Helge var det skifte 26/1 – 1827 (Detaljert løsørefortegnelse). Brto 1852 rdr. Netto 1731 1/2

fol 662^b Skjøte dat. 2/7 – 1790, tgl. s.d. fra Kristoffer Helgesen til sønn Helge Kristoffersen (u.g.)

på garden Nashoug i Vang prestegjeld av skyld 4 huder og 6 bpd smør med bøxel og herlighet for 1996 rd og føderåd. I handelen fulgte det med innredning (innbo?). 400 rd skulle stå rentefrie i garden så lenge føderådsfolkene levde.

fol 662^b Føderådskontrakt dat. 30/6 – 1790 tgl. 2/7 s.å. fra Helge Kristoffersen Nashoug til foreldrene Kristoffer og Inger Juelsdtr.

1819 – 22

Lars Christophersen Glestad

Overjeger (samme som underoffiser) g.m. Inger Helgesdtr Nashoug. Fikk skj. 31/7 – 1819 tgl. 4/8 s.å. mot 4800 spdr og føderåd til svigerforeldrene.

Tre år senere solgte Lars garden. Bodde senere på Glestad i Veldre.

Ved obl. av 28/9 – 1819 forbandt Lars seg til å svare Hans Stordeglum 1000 spd for odels- og innløsningsretten til garden.

1822 – 59

Ole Andersen Nordvi (Nashaug)

Fikk skj. fra overjeger Glestad på denne gard dat. 12/5 – 1822 tgl. 4/6 s.å. for 5500 spd og

for nevnte føderåd.

Ole var g.m. Anne Larsdtr. I 1889 overlot han garden til en sønn.

Sorenskriver Hagerup er nevnt på Nashoug i 1825.

I flg. leiekontrakt av 6/9 – 1828 tgl. 4/10 s.å. overlot Ole Andersen Nashoug Sorenskriveren en del

bekvemmeligheter på Nashoug til beboelse:

a) Det af sorenskriveren paaboende våningshus

b) Nordre rum med loft i en bygning hvor Lars hadde latt innrede stall til sorenskriveren.

c) De to største rum i den med sistnevnte sammenhengende søndre bygning – som sorenskriveren har brukt til brendeskjul

d) Det nordre rum i underetasjen i nytt stabbur, med forsvarlig lås.

e) Et rum i gammelbygningen som hittil har vært benyttet av sorenskriverens karl og håndverker.

f) Boden i bemeldte bygning som sorenskriveren allerede benytter, samt en bod til.

g) Det i sin tid for sorenskriveren opførte nye lokum (privet, utedo)

h) Have

M.v.

https://media.digitalarkivet.no/view/13281/148

Nord-Hedmark sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0004B: Pantebok nr. 4b, 1826-1831, s. 528

1859 – 97

Even Olsen

Ved skj. fra Ole Andersen til sønnen Even Olsen dat. og tgl. 10/12 – 1859 ble garden overdratt til sistnevnte for 5000 spd. Forskrivelse hvorefter svares føderåd til Ole Andersen og Anne Larsdtr. dat. og tgl. 10/12 – 1859.

Kirkeby Vestre. Kirkeby vestre ble kjøpt 1886.

Ved testamente dat. 5/2 – 1891 tgl. 13/3 – 1897 bestemmer Even Nashoug og hustru Ingeborg Nashoug at det hele bo udelt og til fri rådighet skal tilfalle lengstlevende og ved dennes død deles i 2 like halvdele til fordeling mellom enhvers arvinger efter loven, deling av boet enten i ovennevnte testatorers levende live eller ved lengstlevendes død, skal kun skje under visse nærmere vilkår. Derhos merkes forkjøpsrett for visse slektninger i en bestemt orden til denne eiendom med Kirkeby vestre.

1897 - 1933

Ole Helstad

Skj. dat. 12/3 – 1877 tgl. 13/3 s.å. fra Ingeborg Nashoug til Ole Helstad på denne eiendo og Kirkeby vestre g.nr. 49 b.nr. 1 for kr. 36000,- med overtagelse av forpliktelser overfor L. Nashoug efter føderådskontrakt dat. og tgl. 10/12 – 1859 samt føderåd til selgeren av 5-årlig verdi kr. 4500,-

med prioritet nestefter nevnte føderåd.

Føderådskontrakt dat. og tgl. 13/3 – 1897 hvorved Ole Helstad forplikter seg å yde Ingeborg Nashoug føderåd av 5-årlig verdi kr. 4500,-, bruksrett til et jordstykke forbeholdt føderådstagerne

av verdi kr. 20,- pr år.

1933- 1970

Håkon Nashoug

Skj. av 12/12 – 1933 tgl. 5/1 – 1934 fra Ole og Eli Nashoug til Håkon Nashoug på bl.a. d.e. for kr. 95000,- + føderåd til selgerne til 5-årlig verdi kr. 2500,-.

1970-

Kirsten Nashaug

(Enke etter Håkon Nashaug)

Fradelte eiendommer 

Matrikkelutkast 1950

70	Nashaug	Skyld  Eier 1950
1	Nashaug	35 mark 05 øre	Håkon Nashaug
2	Nashaugstykket nordre og søndre	0 mark 04 øre	Rikard Hansen og hustru Karen
3	Hegsvoll	0 mark 58 øre	Mathea Mathiassen
4	Svestad	0 mark 20 øre	Johannes Andersen
5	Maurud	0 mark 45 øre	Hans Olsen Norli
6	Sveum vestre	0 mark 32 øre	Eline Gudbrandsen
7	Høyvang	0 mark 08 øre	Forstanderskapet for Høyvang
8	Nybakken	0 mark 70 øre	Olaf Østli
9	Solgløtt	0 mark 05 øre	Håkon Nashaug

Fradelt 1950-1970

Bruksnr 10	Solhaug
Bruksnr 11	Høyvang II
Bruksnr 12	Løvtun
Bruksnr 13	Haugen
Bruksnr 14	Bakken

Mer om fradelte eiendommer

Hegsvoll G.nr. 70 B.nr.3

Skylddelingsforretning avholdt, avhjemlet og tgl. 4/5 – 1900 hvorved d.e. er fraskilt G.nr. 70 ¹ Nashaug, fikk br.nr. 3 og skyld 58 øre. I dag er skylden 55 øre (0,55 skm)

Med skjøte dat. 4/5 – 1905 tgl. 6/5 s.å. fra O. Nashaug (Helstad) til: Helge Halvorsen Hegsvold

1905 – 21 for kr. 13000,-

H.H. hadde dårlig økonomi, det var flere exekusjonsforretninger på bruket i hans tid. Han døde i mars 1922, og hans hustru Johanne Hegsvold fikk attest av 6/6 og 23/6 – 1930 tgl. samme år om at det intet var å skifte etter mannen.

Johanne Hegsvold 1921 – 30 overtok boet ved hjelp av innsamlede midler til henne og barna.

Martin Nygård -1930

Fikk auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 3500,- dat. 14/7 – 1930 tgl. 15/7 s.å.

Pauline Holstad

Svestad G.nr. 70 b.nr. 4

Svestad ble fraskilt g.nr. 70¹ Nashaug ved skylddelingsforretning avholdt 2/5 – 1900 tgl. 4/5 s.å. fikk b.nr. 3 og skyld 20 øre s. s. i dag.

Martinus Knudsen 1917 – 28

Først i 1917 – 17 år etter skylddelingen – ble bruket solgt, og M.K. fikk skjøte fra O. Nashaug

Johannes Andersen (veivokter) 1928 fikk skj. fra Martinus Knudsen på d.e.

Borghild Schultz

Maurud g.nr. 70 b.nr. 5

Ved skylddeling avholdt 13/11 – 1907, tgl. 9/12 s.e. ble denne eiendom fraskilt g.nr. 70¹ Nashaug, fikk b.nr. 5 og skyld 45 øre. Skylden er den samme i dag.

Hans Olsen Nordli 1908 – Ved skj. dat. 29/8 – 1908, tgl. 7/9 s.å. fra O. Nashaug til H.O.H. på d.e. for kjøpesum 2400,-

H.O. tok senere Maurud navnet.

Ole Maurud

Sveum vestre g.nr. 70 b.nr. 6

Dette bruket ble fraskilt g.nr. 70¹ Nashaug ved skylddeling avh. 6/12 – 1909, avhjemlet og tgl. 8/12 – s.å. Fikk b.nr. 6 og skyld 32 øre.

Karl H. Stensbak 1910 – 12 Ved skj. fra Ole Nashaug dat. og tgl. 7/10 – 1910

Til K.H.S. denne eindom for kr. 1600,-

Martin Gudbrandsen 1912 – 19 Fikk auksjonsskjøte dat. 9/4 – 1912 tgl. 12/4 s.å. for kr. 1600,-

Det synes som om økonomien har vært noe vanskelig for første bruker.

Eline Gudbrandsen 1919 Ved skj. dat. 2/5 – 1918 tgl. 20/6 – 1919 fra Martin G. Sveum til Eline Gudbrandsen på denne eiendom for kr. 5500,- Eline G. står fremdeles inne for bruket.

Nybakken g.nr. 70 b.nr. 8

Fandtes ennu ikke i panteregistret (da Bygdebokkladden ble håndskrevet)

Jord, skog og husdyr

Beliggenhet mm

Nashaug ligger i sollien. 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var måtelig undertiden lett frostlendt.

1669 var engen myret og skrinn.

1723 avlet 113 lass høy.

Skog

1669 Part i sameie til gards nytte og febod.

1723 Ingen skog

Kulturbeite på Kirkeby Vestre. Kirkeby vestre ble kjøpt 1886.

Areal

1934: Dyrket jord 450 dekar

Ole N. dyrket 20 dekar fra nytt

Even Olsen N. dyrket opp myr ved Svenskehjelp.

Havn og skog: 950 dekar

1940 Dyrket jord 490 da

Annet jordareal 70 da

Produktiv skog 850 da

Utsæd og avling (Tønner)

	1661	1669	1723
Utsæd	11	12	19 ¼
Avling	70	70	69

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd: 1 tønne. rug, 12 tønner. bygg,

1 7/8 tønner blandkorn, 2 3/8 tønner havre og 2 tønner. Erter.

Av lin ble det i 1723 avlet snaut 2 bpd.

Humlehage er nevnt i 1669.

Bekkekvern nevnt i 1661 – 69 og i 1819

I 1723 var kvernen borte.

1743: kvernbruk, likedan i 1790

1934: 6500 kg. Korn på 250 mål

500 lass høy a’ 200 kg

2600 hl. Poteter på 60 mål

Turnips 30 mål a’ 5000 kg

Besetning

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1658	5	34	6	17	17	-	-
1669	5	30	-	-	-	-	-
1723	7+f	32	-	10	20	-	vel 15 ½ bpd
1934	6	57	-	-	-	200	-
1940	8	45 2 okser 15 ungdyr	12			100
1973	-	-	-	-	-	-	-

Bygninger

1717

Husene var i slett og ringe stand.

(Taksasjon den 16/6-1717, men i flg. Bl.N. (Toralv Bleken Nilsen) finnes ikke opptegnelse fra denne)

Sorenskriver H. Jensen lot de fleste hus bygge opp fra nytt av.

1790

Daglistue

Nystuen vest i garden

Munderingskammer i nordre eller øverste bygning.

1819

Matklokke

Vestre stuebygning. En bod «Fadebordet» (spiskammer)

Brandtakst 1838

21/7–1838 gir god oversikt over bebyggelsen.

1) Bordkledt hovedbygning i 2. etg. 32 ¾ - 16 – 9 ½ (alen?) med 11 rum innbefattet kjøkken og kjøkken. 8 kakkelovnsrør.Loft med lite kvistværelse. Teglstenstak, Kjeller. 3 værelser

i underetagen bordklædt og alt rappet*). Ovenpå et værelse overtrukket med lerretsvev. Utvendig malt. Takst 1550 spd

2) Våningshus, bordklædt tekt med spon 18 ½ - 13 ½ - 9 al. 3 værelser i 1. og 2 i 2. etg. 2 bordklædt og 2 rappet.4 ovnsrør. Loft. Kjeller Takst 450 spd

3) Drengestubygning 2 etg. tegltak på forsiden. 5 Værelser. 2 ovnsrør. Loft. Kjeller. 18 – 13 ¼ - 9 ½ al. Til bygning oppført 1 vognskjul. Takst 215 spd

4) Stallbygning oppført i 1835. Så godt som nytt tegltak. 14 spelltaug Høyrom over. 38 ½ - 16 – 7 ¼ al. Takst 500 spd

5) Låvebygning oppført i 1836 – så godt som ny. 52 – 21 – 8. Det er 7 forrum 2 låver og 2 underlåver. I denne bygning anbragt en treskemaskin. Takst 700 spd

6) Stabbur, bordklædt på forsiden. Stentak. 2 etg. 3 rum med loft. 14 - 11 ½ - 6 ¾ al. Takst 150 spd

7) Fjøsbygning, muret, tegltak, 41 båser, 2 saubinger, loft, gl. (Hensigt i 1839 å føre opp en ny). Takst 150 spd

8) Smie, bordtak 10 ¼ - 7 - 2 ½ al. Takst 12 spd

9) Vedskjul, tegltak 17 ½ - 14 – 5 ½ al. 2 etg. 4 rum Takst 25 spd

10) Brygger- og bakerhus, tegltak, loft. 14 – 10 ½ - 5 al. Takst 80 spd

11) Svinhus, 2 rum, loft. 15 – 9 – 2 ¼ al. Takst 30 spd

12) Badstue, torvtak. 11 – 10 – 2 ¼ Takst 40 spd

*) Rapping med leire var en norsk tradisjon som ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. Det ble brukt som en overflatebehandling av tømmer, både inne og ute. Også innvendig panel og himlinger ble rappet. Pussflatene gav rom for dekor, samtidig som de ble enklere å holde rene. (Store Norske Leksikon)

1934

1) Hovedbygning gl.

2) Føderådsbygning

3) Føderådsbygning fra 1898

4) Drengestue satt opp i 1900

5) Fjøs gl. stenmur

6) Stall nå bygget sammen med treskelåven

7) Hønsehus oppsatt i 1928

8) Stabbur gl.

9) Potetbu delvis restaurert i 1930

10) Skåle gl.

11) Vognskjul

12) Materialhus

13) Smie

grisehus og sauhus revet av Ole Nashaug Uthusene har tidligere stått på sydsiden av bygdevegen.

1940

Våningshus bygget 1800 restaurert 1915

2 føderådsbygninger bygget 1771 og 1897

Fjøs, stall, låve bygget 1800 rest.

Stabbur 1770

Hønsehus mm.

1973:

Hovedbygn. Ca. 1800 Restaurert 1915 – 1952.

Kår 1897.

Gammel låve 1800, restaurert 1973.

Drengestue ca. 1900.

Driftsbygninger.: Potetlager 1966.

Redskap og korntørkelager 1965.

Brukere/eiere

Foreløpige opplysninger står under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nashaug: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1723 3 husmenn På plassene ble det sådd til sammen 13 skpd havre

1801 4 med jord

1934

1) Bakken 30 mål, 3 kuer, 1 kalv

2) Nybakken 22 mål, 2kuer, 1 kalv

3) Maurud solgt unna 1902

4) Sveum vestre solgt unna 1902

5) Sveum østre solgt unna 1902

3 inderstboliger

Sætrer

1669 Rett på Nashaugseteren i Torpa

1723 Måtelig seterhavn

1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn.

Kulturbeite på Kirkeby Vestre

1940: Også oppgitt seter på Bringbu

Kilder

• Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert. Kristen Hellerud, som har avskrevet kladden, har gjort noen kommentarer og tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her.
• Gardsmappe for Nashaug. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.