Forskjell mellom versjoner av «Nasjonal Samling»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Litteratur)
(Oppslutning ved valg)
Linje 40: Linje 40:
 
|}
 
|}
  
===Kommunestyrerepresentantene 1934–1937===
+
===Stortingsvalget 1933===
 +
 
 +
NS stilte lister i 300 kretser. Det var fellesliste med [[Bygdefolkets krisehjelp]] i 27 kretser. Det ble ingen stortingsrepresentanter, men i 37 kommuner fikk partiet mer enn 8 % av stemmene, noe som må ha vært oppmuntrende med tanke på [[kommunevalget 1934]].
 +
 
 +
I tabellen er kommuner hvor det var listesamarbeid markert med kursiv.
 +
 
 +
{|class="sortable wikitable"
 +
!Rangering
 +
!Kommune
 +
!Fylke
 +
!Prosent
 +
!Stemmer
 +
|-
 +
|1
 +
|''[[Hjartdal kommune|Hjartdal]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|47,4
 +
|403
 +
|-
 +
|2
 +
|[[Valle kommune|Valle]]
 +
|[[Aust-Agder]]
 +
|29,8
 +
|128
 +
|-
 +
|3
 +
|''[[Seljord kommune|Seljord]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|28,0
 +
|296
 +
|-
 +
|4
 +
|''[[Uvdal kommune|Uvdal]]''
 +
|[[Buskerud]]
 +
|26,3
 +
|174
 +
|-
 +
|5
 +
|''[[Bø kommune (Telemark)|Bø]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|25,3
 +
|344
 +
|-
 +
|6
 +
|''[[Kviteseid kommune|Kviteseid]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|24,2
 +
|350
 +
|-
 +
|7
 +
|''[[Torpa kommune|Torpa]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|20,8
 +
|230
 +
|-
 +
|8
 +
|''[[Våle kommune|Våle]]''
 +
|[[Vestfold]]
 +
|20,4
 +
|217
 +
|-
 +
|9
 +
|''[[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|19,3
 +
|312
 +
|-
 +
|10
 +
|[[Hylestad kommune|Hylestad]]
 +
|[[Aust-Agder]]
 +
|17,5
 +
|56
 +
|-
 +
|11
 +
|[[Snertingdal kommune|Snertingdal]]
 +
|[[Oppland]]
 +
|17,0
 +
|154
 +
|-
 +
|12
 +
|''[[Vestre Slidre kommune|Vestre Slidre]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|14,5
 +
|160
 +
|-
 +
|13
 +
|''[[Rauland kommune|Rauland]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|13,7
 +
|66
 +
|-
 +
|14
 +
|''[[Lunde kommune|Lunde]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|13,6
 +
|153
 +
|-
 +
|15
 +
|''[[Etnedal kommune|Etnedal]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|13,5
 +
|104
 +
|-
 +
|16
 +
|''[[Ramnes kommune|Ramnes]]''
 +
|[[Vestfold]]
 +
|12,7
 +
|137
 +
|-
 +
|17
 +
|[[Drøbak kommune|Drøbak]]
 +
|[[Akershus]]
 +
|12,7
 +
|138
 +
|-
 +
|18
 +
|[[Vadsø kommune|Vadsø]]
 +
|[[Finnmark]]
 +
|12,2
 +
|105
 +
|-
 +
|19
 +
|[[Tolga kommune|Tolga]]
 +
|[[Hedmark]]
 +
|12,1
 +
|102
 +
|-
 +
|20
 +
|''[[Nordre Land kommune|Nordre Land]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|12,1
 +
|174
 +
|-
 +
|21
 +
|[[Drangedal kommune|Drangedal]]
 +
|[[Telemark]]
 +
|11,8
 +
|229
 +
|-
 +
|22
 +
|''[[Nissedal kommune|Nissedal]]
 +
|[[Telemark]]
 +
|11,4
 +
|90
 +
|-
 +
|23
 +
|''[[Andebu kommune|Andebu]]''
 +
|[[Vestfold]]
 +
|11,9
 +
|119
 +
|-
 +
|24
 +
|''[[Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]]''
 +
|[[Oppland]]
 +
|11,0
 +
|229
 +
|-
 +
|25
 +
|''[[Lardal kommune|Lardal]]''
 +
|[[Vestfold]]
 +
|10,5
 +
|112
 +
|-
 +
|26
 +
|[[Bygland kommune|Bygland]]
 +
|[[Aust-Agder]]
 +
|10,4
 +
|104
 +
|-
 +
|27
 +
|''[[Rollag kommune]]''
 +
|[[Buskerud]]
 +
|10,1
 +
|80
 +
|-
 +
|28
 +
|''[[Mo kommune (Telemark)|Mo]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|9,5
 +
|57
 +
|-
 +
|29
 +
|''[[Hovin kommune|Hovin]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|9,4
 +
|35
 +
|-
 +
|30
 +
|''[[Heddal kommune|Heddal]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|9,4
 +
|142
 +
|-
 +
|31
 +
|''[[Bamble kommune|Bamble]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|9,1
 +
|157
 +
|-
 +
|32
 +
|''[[Botne kommune|Botne]]
 +
|[[Vestfold]]
 +
|8,8
 +
|116
 +
|-
 +
|33
 +
|''[[Sauherad kommune|Sauherad]]''
 +
|[[Telemark]]
 +
|8,6
 +
|148
 +
|-
 +
|34
 +
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
 +
|[[Oppland]]
 +
|8,2
 +
|247
 +
|-
 +
|35
 +
|[[Gjøvdal kommune|Gjøvdal]]
 +
|[[Aust-Agder]]
 +
|8,2
 +
|20
 +
|-
 +
|36
 +
|[[Biri kommune|Biri]]
 +
|[[Oppland]]
 +
|8,1
 +
|104
 +
|-
 +
|37
 +
|[[Levanger kommune|Levanger]]
 +
|[[Nord-Trøndelag]]
 +
|8,0
 +
|68
 +
|-
 +
|}
 +
 
 +
Fylkene Telemark (13 kommuner), Oppland (9 kommuner) og Aust-Agder (4 kommuner, hvorav 3 i [[Setesdal]]) skiller seg ut som tyngdepunkter for NS. Hvor stort utslag samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp er det vanskelig å si noe sikkert om.
 +
 
 +
===Kommunevalget 1934===
  
 
Partiet fikk i 1934 69 representanter, hvorav 41 var i bykommuner. Tabellen over bykommunene nedenfor er sorterbar, og kan dermed vise kommunene rangert etter oppslutning og antall representanter såvel som alfabetisk.
 
Partiet fikk i 1934 69 representanter, hvorav 41 var i bykommuner. Tabellen over bykommunene nedenfor er sorterbar, og kan dermed vise kommunene rangert etter oppslutning og antall representanter såvel som alfabetisk.
Linje 138: Linje 377:
 
|}
 
|}
  
===Kommunestyrerepresentanter 1937–===
+
===Kommunevalget 1937===
  
 
NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning.  
 
NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning.  

Revisjonen fra 17. des. 2013 kl. 12:36

Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.
Foto: Ukjent (1944)

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt 17. mai 1933, og som fra høsten 1940 var eneste tillate parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i 1933 og 1936, hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i 1934 som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot nazisme og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, Hirden, etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var Vidkun Quisling, mens generalsekretæren fra 1934 av var Rolf Jørgen Fuglesang. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i 1943. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. Londonregjeringen presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter invasjonen, og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt dømt for sitt medlemskap.

Opphav

Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i 1920- og 1930-årene. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene.

I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med Hans Solgaard Jacobsen som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til SS og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister Gulbrand Lunde.

Oppslutning ved valg

Det første valget NS stilte opp i var stortingsvalget 1933, der partiet hadde fellesliste med Bygdefolket i landdistriktene i fem av åtte fylker. Kommunevalget 1934 var en stor suksess. Partiet fikk på landsbasis bare 1,5 % av stemmene, men det ble hele 69 representanter. Kommunevalget 1937, det siste før krigsutbruddet, ble en enorm nedtur. 0,06 % av stemmene, og bare syv representanter.

Valg Stemmetall Prosentandel Representanter
Stortingsvalget 1933 27 850 2,23 0
Kommunevalget 1934 16 130 1,5 69
Stortingsvalget 1936 26 577 1,83 0
Kommunevalget 1937 1422 0,06 7

Stortingsvalget 1933

NS stilte lister i 300 kretser. Det var fellesliste med Bygdefolkets krisehjelp i 27 kretser. Det ble ingen stortingsrepresentanter, men i 37 kommuner fikk partiet mer enn 8 % av stemmene, noe som må ha vært oppmuntrende med tanke på kommunevalget 1934.

I tabellen er kommuner hvor det var listesamarbeid markert med kursiv.

Rangering Kommune Fylke Prosent Stemmer
1 Hjartdal Telemark 47,4 403
2 Valle Aust-Agder 29,8 128
3 Seljord Telemark 28,0 296
4 Uvdal Buskerud 26,3 174
5 Telemark 25,3 344
6 Kviteseid Telemark 24,2 350
7 Torpa Oppland 20,8 230
8 Våle Vestfold 20,4 217
9 Sør-Aurdal Oppland 19,3 312
10 Hylestad Aust-Agder 17,5 56
11 Snertingdal Oppland 17,0 154
12 Vestre Slidre Oppland 14,5 160
13 Rauland Telemark 13,7 66
14 Lunde Telemark 13,6 153
15 Etnedal Oppland 13,5 104
16 Ramnes Vestfold 12,7 137
17 Drøbak Akershus 12,7 138
18 Vadsø Finnmark 12,2 105
19 Tolga Hedmark 12,1 102
20 Nordre Land Oppland 12,1 174
21 Drangedal Telemark 11,8 229
22 Nissedal Telemark 11,4 90
23 Andebu Vestfold 11,9 119
24 Nord-Aurdal Oppland 11,0 229
25 Lardal Vestfold 10,5 112
26 Bygland Aust-Agder 10,4 104
27 Rollag kommune Buskerud 10,1 80
28 Mo Telemark 9,5 57
29 Hovin Telemark 9,4 35
30 Heddal Telemark 9,4 142
31 Bamble Telemark 9,1 157
32 Botne Vestfold 8,8 116
33 Sauherad Telemark 8,6 148
34 Lillehammer Oppland 8,2 247
35 Gjøvdal Aust-Agder 8,2 20
36 Biri Oppland 8,1 104
37 Levanger Nord-Trøndelag 8,0 68

Fylkene Telemark (13 kommuner), Oppland (9 kommuner) og Aust-Agder (4 kommuner, hvorav 3 i Setesdal) skiller seg ut som tyngdepunkter for NS. Hvor stort utslag samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp er det vanskelig å si noe sikkert om.

Kommunevalget 1934

Partiet fikk i 1934 69 representanter, hvorav 41 var i bykommuner. Tabellen over bykommunene nedenfor er sorterbar, og kan dermed vise kommunene rangert etter oppslutning og antall representanter såvel som alfabetisk.

Kommune Antall representanter Oppslutning (%)
Arendal 3 7,1
Drøbak 2 ?
Flekkefjord 1 ?
Gjøvik 4 10,9
Halden 1 ?
Hamar 2 ?
Haugesund 4 7,4
Levanger 1 ?
Notodden 2 ?
Oslo 3 ?
Porsgrunn 3 7,4
Sarpsborg 3 ?
Stavanger 8 12,1
Vadsø 4 19,0

Representantene i Oslo ble innvalgt på Den nasjonale fellesliste, som var en sammenslutning av Nasjonal Samling, Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet.

I landkommunene var det 28 representanter. NS stilte kun i fem fylker. Resultatet i Gran var bedre enn andre steder, og dette må sees i sammenheng med at det der var fellesliste med Bondepartiet. I Bærum stilte Den nasjonale fellesliste, som i Oslo. Partiet fikk en ordfører, i Arve Frøisland i Torpa.

Fylke Antall representanter Kommune(r)
Østfold 1 Tune: 1
Akershus 6 Bærum: 3
?
Hedmark 7 Tynset: 2
Åmot: 2
Elverum: 2
Furnes: 1
Oppland 13 Gran: 7
Torpa: 3
?
Hordaland 1 Fana: 1

Kommunevalget 1937

NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning.

Partiet hadde liste i tre av landets 65 byer. De fikk en representant i Hamar, en på Gjøvik og ingen i Narvik.

I landkommunene stilte partiet liste femten stedet, og fikk fem representanter

Fylke Antall representanter Kommune(r)
Hedmark 3 Våler: 1
Elverum: 1
Trysil: 1
Oppland 2 Torpa: 2

Organisasjoner og institusjoner

Fra propagandasjef Willy Klevenbergs "Sett og sagt : ord for tiden" (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS-førerskolen på Jessheim. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...

Hirden var NS' halvmilitære organisasjon. Denne var inndelt i en rekke undergrupper basert på alder og kjønn. Hirden ble oppretta allerede i 1933, og fungerte som vaktkorps på NS-møter og angrepsstyrke mot politiske motstandere. Under krigen fikk Hirden en mer offisiell status, med politimyndighet fra 1941.

NS FørerskoleJessheim var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet.

Aviser

Faksimile, forsiden av NS-organet Fritt Folk, 25. april 1941.

Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934–1945. Hovedorganet het først Nasjonal Samling, mens skiftet i 1936 navn til Fritt Folk. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt.

Avis Utgivelsessted Utgivelsesperiode Merknader
Frihetskampen Elverum 1936
Fritt Folk Riksdekkende 1934–1945 Het Nasjonal Samling 1934–1936. Dagsavis 1940–1945.
Norge Fritt Bergen 1938
Ny Dag Gjøvik 1937
Oslo-Arbeideren Oslo 1934–1936
Rett vei Kristiansund 1937
Samarbeid Bergen 1935–1938
Vestlandets Avis Stavanger 1934–1936
Vår Kamp Trondheim 1935–1936
Vår Vei Porsgrunn 1934–1937
Vår Vilje Harstad 1937

Litteratur

Eksterne lenker