Forskjell mellom versjoner av «Nasjonal Samling»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Oppslutning ved valg)
(Oppslutning ved valg)
Linje 39: Linje 39:
 
|-
 
|-
 
|}
 
|}
 +
 +
Det er noen tyngdepunkter som utpeker seg i valgresultatene:
 +
* Bygdene på [[Østlandet]], særlig skogbruksbygdene mot svenskegrensa i [[Hedmark]] og i [[Oppland]]
 +
* Det sentrale [[Telemark]]
 +
* [[Setesdal]]
 +
* Lommer av støttepunkter i Akershus, Vestfold og Buskerud
 +
 +
Flere av tyngdepunktene falt fra etter at samarbeidet med [[Bygdefolkets Krisehjelp]] ble avslutta. Om støtten opprinnelig var ment til Krisehjelpa, ikke til NS, eller om dette skyldes andre faktorer i lokalsamfunnet, er det vanskelig å vite uten nærmere analyser av lokale forhold.
 +
 +
I [[Nord-Norge]] er det bare en kommune som utmerker seg med spesielt høy støtte til NS, nemlig [[Vadsø kommune|Vadsø]]. Der fikk partiet 12,2 % i 1933 og 19 %i 1934.
 +
 +
På [[Vestlandet]] var det lite støtte til NS. Unntakene er [[Stavanger kommune|Stavanger]], der det ble valgt inn åtte representanter fra NS i bystyret i 1934, og [[Randaberg kommune|Randaberg]] som med 9,8 % var blant de sterkeste kommunene i 1936-valget.
 +
 +
I byene på Østlandet fikk partiet en del støtte. I Oslo var det særlig i høystatusstrøk som [[Ullern (strøk)|Ullern]] (6,3 % i 1933) og [[Vestre Aker (strøk)|Vestre Aker]] (5,7 % i 1933) at partiet hadde støtte.
  
 
===Stortingsvalget 1933===
 
===Stortingsvalget 1933===

Revisjonen fra 17. des. 2013 kl. 15:00

Ledende personer i NS foran Slottet i 1944. Fra venstre Jonas Lie, Vidkun Quisling, Karl A. Marthinsen og Orvar Sæter.
Foto: Ukjent (1944)

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti som ble grunnlagt 17. mai 1933, og som fra høsten 1940 var eneste tillate parti i Norge. Før krigen fikk partiet rundt 2 % av stemmene i storingsvalgene i 1933 og 1936, hvilket ikke var nok til å vinne noen mandater. I lokalvalg var det noe mer uttelling, med 69 kommunestyrerepresentanter i valget i 1934 som beste resultat. Partiet var fra starten av nasjonalistisk, og orienterte seg fra 1934 mot nazisme og fascisme. Det ble opprettet en militarisert organisasjon, Hirden, etter mønster av SA i Tyskland. Lederen, med tittel «fører», var Vidkun Quisling, mens generalsekretæren fra 1934 av var Rolf Jørgen Fuglesang. På det meste hadde partiet ca. 44 000 medlemmer, i 1943. På det tidspunkt ble Tysklands tilbakegang i krigen tydelig, og en del begynte å melde seg ut samtidig som NS hadde problemer med å rekruttere nye medlemmer. Londonregjeringen presiserte at det var ulovlig å være medlem av NS etter invasjonen, og et betydelig antall mennesker ble etter krigens slutt dømt for sitt medlemskap.

Opphav

Partiet hadde, som flere andre høyreekstreme partier i Europa, sitt opphav i krisetiden i 1920- og 1930-årene. Det oppsto flere nasjonalistiske bevegelser, og når denne nasjonalismen ble kombinert med sosialt engasjement og en slagkraftig organisasjon var det mulig å oppnå massemobilisering. NS klarte aldri å nå de samme høyder som de høyreekstreme i Tyskland, Italia og Spania, men enkelte steder fikk partiet betydelig oppslutning i førkrigsvalgene.

I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med Hans Solgaard Jacobsen som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til SS og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister Gulbrand Lunde.

Oppslutning ved valg

Det første valget NS stilte opp i var stortingsvalget 1933, der partiet hadde fellesliste med Bygdefolket i landdistriktene i fem av åtte fylker. Kommunevalget 1934 var en stor suksess. Partiet fikk på landsbasis bare 1,5 % av stemmene, men det ble hele 69 representanter. Kommunevalget 1937, det siste før krigsutbruddet, ble en enorm nedtur. 0,06 % av stemmene, og bare syv representanter.

Valg Stemmetall Prosentandel Representanter
Stortingsvalget 1933 27 850 2,23 0
Kommunevalget 1934 16 130 1,5 69
Stortingsvalget 1936 26 577 1,83 0
Kommunevalget 1937 1422 0,06 7

Det er noen tyngdepunkter som utpeker seg i valgresultatene:

Flere av tyngdepunktene falt fra etter at samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp ble avslutta. Om støtten opprinnelig var ment til Krisehjelpa, ikke til NS, eller om dette skyldes andre faktorer i lokalsamfunnet, er det vanskelig å vite uten nærmere analyser av lokale forhold.

I Nord-Norge er det bare en kommune som utmerker seg med spesielt høy støtte til NS, nemlig Vadsø. Der fikk partiet 12,2 % i 1933 og 19 %i 1934.

Vestlandet var det lite støtte til NS. Unntakene er Stavanger, der det ble valgt inn åtte representanter fra NS i bystyret i 1934, og Randaberg som med 9,8 % var blant de sterkeste kommunene i 1936-valget.

I byene på Østlandet fikk partiet en del støtte. I Oslo var det særlig i høystatusstrøk som Ullern (6,3 % i 1933) og Vestre Aker (5,7 % i 1933) at partiet hadde støtte.

Stortingsvalget 1933

NS stilte lister i 300 kretser. Det var fellesliste med Bygdefolkets krisehjelp i 27 kretser. Det ble ingen stortingsrepresentanter, men i 37 kommuner fikk partiet mer enn 8 % av stemmene, noe som må ha vært oppmuntrende med tanke på kommunevalget 1934.

I tabellen er kommuner hvor det var listesamarbeid markert med kursiv.

Rangering Kommune Fylke Prosent Stemmer
1 Hjartdal Telemark 47,4 403
2 Valle Aust-Agder 29,8 128
3 Seljord Telemark 28,0 296
4 Uvdal Buskerud 26,3 174
5 Telemark 25,3 344
6 Kviteseid Telemark 24,2 350
7 Torpa Oppland 20,8 230
8 Våle Vestfold 20,4 217
9 Sør-Aurdal Oppland 19,3 312
10 Hylestad Aust-Agder 17,5 56
11 Snertingdal Oppland 17,0 154
12 Vestre Slidre Oppland 14,5 160
13 Rauland Telemark 13,7 66
14 Lunde Telemark 13,6 153
15 Etnedal Oppland 13,5 104
16 Ramnes Vestfold 12,7 137
17 Drøbak Akershus 12,7 138
18 Vadsø Finnmark 12,2 105
19 Tolga Hedmark 12,1 102
20 Nordre Land Oppland 12,1 174
21 Drangedal Telemark 11,8 229
22 Nissedal Telemark 11,4 90
23 Andebu Vestfold 11,9 119
24 Nord-Aurdal Oppland 11,0 229
25 Lardal Vestfold 10,5 112
26 Bygland Aust-Agder 10,4 104
27 Rollag Buskerud 10,1 80
28 Mo Telemark 9,5 57
29 Hovin Telemark 9,4 35
30 Heddal Telemark 9,4 142
31 Bamble Telemark 9,1 157
32 Botne Vestfold 8,8 116
33 Sauherad Telemark 8,6 148
34 Lillehammer Oppland 8,2 247
35 Gjøvdal Aust-Agder 8,2 20
36 Biri Oppland 8,1 104
37 Levanger Nord-Trøndelag 8,0 68

Fylkene Telemark (13 kommuner), Oppland (9 kommuner) og Aust-Agder (4 kommuner, hvorav 3 i Setesdal) skiller seg ut som tyngdepunkter for NS. Fire av kommunene er byer/tettsteder: Drøbak, Lillehammer, Levanger og Vadsø.

Hvor stort utslag samarbeidet med Bygdefolkets Krisehjelp ga er det vanskelig å si noe sikkert om; når man i Hjartdal nådde nesten halvparten av stemmene kan dette skyldes støtte til Krisehjelpa vel så mye som til NS. En ser at støtten til NS mange steder gikk kraftig tilbake etter at valgforbundet ble oppløst. Man har ofte hevda at det var Bygdefolkets Krisehjelp som var den delen av lista som fikk mest støtte, og at NS bare hang på, men det er samtidig en grei forklaring i ettertid, da det ikke var ønskelig å bli sett som et tyngdepunkt for NS.

Kommunevalget 1934

Partiet fikk i 1934 69 representanter, hvorav 41 var i bykommuner. Tabellen over bykommunene nedenfor er sorterbar, og kan dermed vise kommunene rangert etter oppslutning og antall representanter såvel som alfabetisk.

Kommune Antall representanter Oppslutning (%)
Arendal 3 7,1
Drøbak 2 ?
Flekkefjord 1 ?
Gjøvik 4 10,9
Halden 1 ?
Hamar 2 ?
Haugesund 4 7,4
Levanger 1 ?
Notodden 2 ?
Oslo 3 ?
Porsgrunn 3 7,4
Sarpsborg 3 ?
Stavanger 8 12,1
Vadsø 4 19,0

Representantene i Oslo ble innvalgt på Den nasjonale fellesliste, som var en sammenslutning av Nasjonal Samling, Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet.

I landkommunene var det 28 representanter. NS stilte kun i fem fylker. Resultatet i Gran var bedre enn andre steder, og dette må sees i sammenheng med at det der var fellesliste med Bondepartiet. I Bærum stilte Den nasjonale fellesliste, som i Oslo. Partiet fikk en ordfører, i Arve Frøisland i Torpa.

Fylke Antall representanter Kommune(r)
Østfold 1 Tune: 1
Akershus 6 Bærum: 3
?
Hedmark 7 Tynset: 2
Åmot: 2
Elverum: 2
Furnes: 1
Oppland 13 Gran: 7
Torpa: 3
?
Hordaland 1 Fana: 1

Stortingsvalget 1936

Ved stortingsvalget 1936 hadde Nasjonal Samling store forhåpninger. Partiorganisasjonen hadde blitt bygd opp, mens det ved forrige stortingsvalg var et helt nytt parti som stilte. Allikevel ble det et betydelig svakere valgresultat enn i 1933. Denne gang var det bare sju kommuner hvor NS oppnådde 8 %. Tabellen under viser de åtte sterkeste kommunene for NS' del.

Rangering Kommune Fylke Prosent Stemmer
1 Torpa Oppland 12,1 147
2 Langesund Telemark 11,7 121
3 Randaberg Rogaland 9,8 147
4 Nordre Land Oppland 9,0 147
5 Telemark 8,7 141
6 Trysil Hedmark 8,6 301
7 Kongsvinger Hedmark 8,0 89
8 Gjøvik kommune Oppland 7,9 245

Oppland har tre kommuner, Hedmark og Telemark har to kommuner hver, Rogaland har en og Akershus en. Ingen av kommunene i Aust-Agder kom denne gang over 8 %. Det sterke resultatet i Langesund tilskrives et særlig aktivt partimedlem som drev valgkampen der.

Kommunevalget 1937

NS gjorde i 1937 et langt dårligere valg enn i 1934. Den primære årsaken til dette var at NS stilte lister langt færre steder, men bak dette må det ligge en nedgang i oppslutning. NS fikk 1164 stemmer i herredskommuner og 258 i byene. Bare i én kommune kom partiet over åtte prosent.

Partiet hadde liste i tre av landets 65 byer. De fikk en representant i Hamar, en på Gjøvik og ingen i Narvik.

I landkommunene stilte partiet liste femten steder, og fikk fem representanter. Av disse var det en i Våler i Hedmark, Elverum og Trysil, og to i Torpa.

En oversikt over de åtte sterkeste kommunene ser nå slik ut:

Rangering Kommune Fylke Prosent Stemmer
1 Torpa Oppland 12,1 119
2 Våler Hedmark 5,8 105
3 Tynset Hedmark 5,5 95
4 Nordre Land Oppland 5,0 75
5 Trysil Hedmark 4,8 155
6 Elverum Hedmark 4,0 202
7 Gjøvik Oppland 3,9 109
8 Frogn Akershus 3,7 36

Denne gang var det fire kommuner i Hedmark, tre i Oppland og en i Akershus blant de åtte med størst opplslutning for NS. Torpa fikk nøyaktig samme prosentandel som i forrige valg, men noe færre stemmer (119 mot 147 ved stortingsvalget 1936).

Organisasjoner og institusjoner

Fra propagandasjef Willy Klevenbergs "Sett og sagt : ord for tiden" (1943). Boka tilhørte biblioteket på NS-førerskolen på Jessheim. Etter krigen havna Klevenbergs verk på Gjøvik bibliotek, der noen glømte å fjerne NS-stempelet...

Hirden var NS' halvmilitære organisasjon. Denne var inndelt i en rekke undergrupper basert på alder og kjønn. Hirden ble oppretta allerede i 1933, og fungerte som vaktkorps på NS-møter og angrepsstyrke mot politiske motstandere. Under krigen fikk Hirden en mer offisiell status, med politimyndighet fra 1941.

NS FørerskoleJessheim var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet.

Aviser

Faksimile, forsiden av NS-organet Fritt Folk, 25. april 1941.

Nasjonal Samling ga ut flere aviser i perioden 1934–1945. Hovedorganet het først Nasjonal Samling og skiftet i 1936 navn til Fritt Folk. Den ble riksdekkende dagsavis i 1940, noe som fortsatte fram til krigens slutt.

Avis Utgivelsessted Utgivelsesperiode Merknader
Frihetskampen Elverum 1936
Fritt Folk Riksdekkende 1934–1945 Het Nasjonal Samling 1934–1936. Dagsavis 1940–1945.
Norge Fritt Bergen 1938
Ny Dag Gjøvik 1937
Oslo-Arbeideren Oslo 1934–1936
Rett vei Kristiansund 1937
Samarbeid Bergen 1935–1938
Vestlandets Avis Stavanger 1934–1936
Vår Kamp Trondheim 1935–1936
Vår Vei Porsgrunn 1934–1937
Vår Vilje Harstad 1937

Litteratur

Eksterne lenker