Nasjonalbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(omkat.)
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb| Nasjonalbiblioteket i Oslo.jpg |Nasjonalbiblioteket i Oslo.|[[:Commons:User:Bep|Bjørn Erik Pedersen]] (2009)}}
{{thumb| Nasjonalbiblioteket i Oslo.jpg |Nasjonalbiblioteket i Oslo.|[[:Commons:User:Bep|Bjørn Erik Pedersen]] (2009)}}
'''[[Nasjonalbiblioteket]]''' inneholder spesialsamlingene som før lå under [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], siden 1. januar [[1999]]. Nasjonalbiblioteket i Oslo ivaretar de utadrettede bruker- og publikumsfunksjonene. Nasjonalbiblioteket utarbeider dessuten nasjonalbibliografien og administrerer Samkatalogen. Kopier eller mikrofilm av det meste av materialet på biblioteket kan skaffes, og bøker kan bestilles fra NB til nærmeste bibliotek for hjemlån.
{{thumb|Nasjonalbiblioteket mot Observatoriegaten.jpg|Nasjonalbiblioteket med Halvbroren i bakgrunnen. Sett fra Observatoriegaten.|Eva Rogneflåten, 2018.}}
{{thumb|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg|Nasjonalbiblioteket i Rana.|Chris Nyborg|2017}}
'''[[Nasjonalbiblioteket]]''' er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase. Dette innebærer blant annet administrering av pliktavleveringsloven som sier at alle dokument som produseres i Norge skal pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket inneholder spesialsamlingene som før lå under [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], siden 1. januar [[1999]]. Nasjonalbiblioteket i Oslo ivaretar de utadrettede bruker- og publikumsfunksjonene. Avdelingen i [[Mo i Rana]] utfører tekniske oppgaver, blant annet digitalisering, og der ligger Depotbiblioteket som låner ut bøker og materiale til andre bibliotek, via [[fjernlån]]. Nasjonalbiblioteket utarbeider dessuten [http://www.nb.no/Tilbud/Soeke/Kataloger-og-bibliografier/Nasjonalbibliografi nasjonalbibliografien] og administrerer [http://www.nb.no/Tilbud/Soeke/Kataloger-og-bibliografier/Kataloger Biblioteksøk og samkataloger] over bestand i norske bibliotek. Kopier eller mikrofilm av det meste av materialet på biblioteket kan skaffes, og bøker kan bestilles via  det lokale biblioteket for hjemlån.


==Håndskriftsamlingen== 
Nasjonalbiblioteket administrerer også [[Bokhylla]].
Håndskriftsamlingen inneholder mange skrifter og dokumenter av lokalhistorisk interesse, brev, manuskripter og arkiver etter personer, institusjoner og foreninger. Håndskriftene kan kun benyttes på lesesalen. <ref>Se Solveig Tunold, «Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket, Oslo. Med særlig henblikk på det topografisk-historiske stoff» i ''Heimen'' XIII, s. 289-302.</ref>


==Fotosamling==
==Historie==
Bildesamlingen består av en rekke spesialsamlinger med til sammen flere hundre tusen fotografier, stikk, tegninger o.l. Materialet omfatter hovedsaklig portretter av norske og utenlandske personer, topografiske bilder fra hele landet ordnet topografisk, samt postkort fra hele landet. Kopier kan bestilles.


==Kartsamlingen==
Nasjonalbiblioteket kan sies å være en ung institusjon med en lang historie. Institusjonen slik vi kjenner den i dag er et resultat av ei utvikling som foregikk fra 1989 til 1999, men funksjonen som nasjonalbibliotek kan strekkes tilbake til opprettelsen av [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] i 1811. Da [[pliktavlevering]] ble lovfesta for første gang i 1815 fikk Universitetsbiblioteket ansvaret for å ta imot alle norske utgivelser. I 1989 ble pliktavleveringa overført til Depotbiblioteket i Mo i Rana, og dermed fikk vi et nasjonalbibliotek som var atskilt fra Universitetsbiblioteket. Samtidig ble pliktavleveringa utvida til å gjelde annet enn trykte medier, blant annet lydfestinger, foto, film og digitale dokumenter. I 1999 åpna publikumsavdelinga i Oslo, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning [[Solli plass]]. Samme år overtok Nasjonalbiblioteket de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket. Bygningen på Solli plass gjenåpna etter omfattende ombygging i 2005. I Mo i Rana sto et nytt automatlager ferdig i 2003, og en stor fjellhall ble sprengt ut for å sikre at man hadde et klimakontrollert område til oppbevaring av materialet. I 2017 foregår arbeid i Mo med en ny fjellhall til Nasjonalbiblioteket, samt et lager for [[Arkivverket]] i samme kompleks.
Samlingen er på ca. 150 000 kart. Den inneholder en god del utrykte kart av lokal interesse.<ref>Jf. Topografisk oversikt i ''Gamle norske kart'', NLI 1979-85.</ref>
 
Stillingen som nasjonalbibliotekar kom midt i denne utviklinga, i 1994. De som har hatt dette embetet er:
 
* [[Bendik Rugaas]], 1994–2001.
* [[Kari Gjesteby]], konst. 2002–2004.
* [[Vigdid Moe Skarstein]], 2004–2014.
* [[Aslak Sira Myhre]], 2014–.


==Pliktavlevering==
==Pliktavlevering==
En av Nasjonalbibliotekets viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til ''Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelige dokumenter'' fra 1990.<ref>''Utgivers plikter og ansvar'', Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.</ref> NB mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NB er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.
En av Nasjonalbibliotekets viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til ''Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelige dokumenter'' fra 1990.<ref>''Utgivers plikter og ansvar'', Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.</ref> NB mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NB er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.


==Lyd- og bildearkivet==
==Norsk lokalhistorisk institutt==
Lyd- og bildearkivet samler inn, bevarer og tilgjengeliggjør [[fotografier]], [[film]], video, lydopptak og kringkastet materiale. Det dreier seg både om pliktavlevert materiale og eldre materiale av nasjonal [[kulturhistorie|kulturhistorisk]] verdi. Arkivet kan henvise publikum til rettighetshavere for å innhente tillatelse til innsyn og eventuell kopiering.  
 
[[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI) ble 1. januar 2017 innlemma i Nasjonalbiblioteket. Det er per 2017 organisert som en egen avdeling. I og med at NLI allerede hadde kontorer i [[Halvbroren (Oslo)|Halvbroren]], som er et anneks til bibliotekbygningen på Solli plass, ble instituttet værende i sine gamle lokaler.
 
== Samlingene ==
 
=== Litteratur ===
 
Samlingen inneholder norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, sakprosa, aviser, tidsskrifter og småtrykk fra 1450 til i dag, som er utgitt i Norge eller skrevet av norske forfattare.
 
==== Aviser ====
 
Nasjonalbiblioteket har riks- og lokalaviser fra 1763 og fram til i dag. En stor del av samlingen fins på mikrofilm eller i digital form.
 
==== Tidsskrifter ====
 
Samlingen har generelle tidsskrifter, lokalhistoriske, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, ukeblader, medlemsblader, tegneserier og menighetsblader med mer, hovedsakelig utgitt i Norge. Tidsmessig spenner den fra de tidligste norske utgivelsene og fram til de nyeste digitale.
 
=== Privatarkiv ===
 
Samlingen av privatarkiv, tidligere Håndskriftsamlingen, inneholder mange skrifter og dokumenter av lokalhistorisk interesse, som brev, manuskripter og andre dokumenter etter personer, institusjoner og foreninger. Håndskriftene kan bare brukes på lesesalen. <ref>Se Solveig Tunold, «Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket, Oslo. Med særlig henblikk på det topografisk-historiske stoff» i ''Heimen'' XIII, s. 289-302.</ref>
 
=== Bilder ===
 
Bildesamlingen består av en rekke spesialsamlinger med til sammen flere hundre tusen fotografier, stikk, tegninger og lignende. Det dreier seg i hovedsak om portretter av norske og utenlandske personer, topografiske bilder og postkort fra hele landet.  
 
=== Kart ===


Se også [[Fjernsynsarkivet]] og [[Norsk Filminstitutt]].
Kartsamlingen inneholder ca. 150 000 kart. Blant dem er en god del utrykte kart av lokal interesse.<ref>Jf. Topografisk oversikt i ''Gamle norske kart'', NLI 1979-85.</ref>
 
=== Film ===
 
Nasjonalbiblioteket har norskprodusert og norskrelatert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag, samt utenlandsk film fra hele filmhistorien. Dessuten filmdokumentasjon som stillbilder, plakater, programmer, manuskripter og upublisert arkivmateriale.
 
=== Radio og TV ===
 
Samlingen inneholder norske radio- og fjernsynssendinger. Etter 1990 fins en komplett samling av NRKs sendinger. Fra tiden før 1990 omfatter samlingen materiale fra Historisk opptaksarkiv, fra 1930-tallet og framover, og fra [[Fjernsynsarkivet]]. Arkivet fra NRK omfatter også programrapporter for NRK P1 og P2 fram til 2000. TV2 og TVNorge er bevart fra 1992, P4 fra 1993 og Radio Norge fra 2012.
 
=== Musikk ===
 
Samlingen består av lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, bøker, tidsskrifter, dokumentasjon og arkiver etter privatpersoner og organisasjoner. Nasjonalbiblioteket fungerer også som nasjonalt arkiv for norsk folkemusikk, vise- og sangtradisjon, jazz og populærmusikk, og dessuten som publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk.  


==Galleri==
==Galleri==
Linje 24: Linje 67:
Fil:5581 Universitetsbiblioteket v Solli Plass (b. 1913).jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5581 Universitetsbiblioteket v Solli Plass (b. 1913).jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
</gallery>
</gallery>
==Kilder og litteratur==
* Deildok, Monica: Nasjonalbiblioteket : fremveksten av et frittstående, selvstendig nasjonalbibliotek i Norge : 1983-1993. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013093024001}}
* Takle, Marianne: Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Novus, 2009. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081506112 Fulltekst i bokhylla.no].
* Langt mot nord, midt i verden : Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana 1989-1999. Nasjonalbiblioteket, 1999. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307017 Fulltekst i bokhylla.no].
* Berg, Øivind: Prosjekt NBO utskilling : rapport. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1997. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020604136 Fulltekst i bokhylla.no].
* Utskilling av nasjonale bibliotekfunsjoner fra Universitetsbiblioteket i Oslo : notat. [Universitetsbiblioteket i Oslo], 1994. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090527018 Fulltekst i bokhylla.no].
* [https://www.nb.no/kringkasting Nasjonalbibliotekets nettsider]. Besøkt 6. juni 2018.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 33: Linje 84:
*{{Preusfotograf|2039|Nasjonalbiblioteket}}
*{{Preusfotograf|2039|Nasjonalbiblioteket}}


[[Kategori:Nasjonalbiblioteket|  ]]
[[Kategori:Fagbibliotek]]
[[Kategori:Fagbibliotek]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Film]]
[[kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Fotosamlinger]]
[[Kategori:Fotosamlinger]]
[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
{{artikkelkoord|59.914362|N|10.717259|Ø}}
{{artikkelkoord|59.914362|N|10.717259|Ø}}

Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:22

Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Foto: Bjørn Erik Pedersen (2009)
Nasjonalbiblioteket med Halvbroren i bakgrunnen. Sett fra Observatoriegaten.
Foto: Eva Rogneflåten, 2018.
Nasjonalbiblioteket i Rana.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Nasjonalbiblioteket er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase. Dette innebærer blant annet administrering av pliktavleveringsloven som sier at alle dokument som produseres i Norge skal pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket inneholder spesialsamlingene som før lå under Universitetsbiblioteket i Oslo, siden 1. januar 1999. Nasjonalbiblioteket i Oslo ivaretar de utadrettede bruker- og publikumsfunksjonene. Avdelingen i Mo i Rana utfører tekniske oppgaver, blant annet digitalisering, og der ligger Depotbiblioteket som låner ut bøker og materiale til andre bibliotek, via fjernlån. Nasjonalbiblioteket utarbeider dessuten nasjonalbibliografien og administrerer Biblioteksøk og samkataloger over bestand i norske bibliotek. Kopier eller mikrofilm av det meste av materialet på biblioteket kan skaffes, og bøker kan bestilles via det lokale biblioteket for hjemlån.

Nasjonalbiblioteket administrerer også Bokhylla.

Historie

Nasjonalbiblioteket kan sies å være en ung institusjon med en lang historie. Institusjonen slik vi kjenner den i dag er et resultat av ei utvikling som foregikk fra 1989 til 1999, men funksjonen som nasjonalbibliotek kan strekkes tilbake til opprettelsen av Universitetsbiblioteket i 1811. Da pliktavlevering ble lovfesta for første gang i 1815 fikk Universitetsbiblioteket ansvaret for å ta imot alle norske utgivelser. I 1989 ble pliktavleveringa overført til Depotbiblioteket i Mo i Rana, og dermed fikk vi et nasjonalbibliotek som var atskilt fra Universitetsbiblioteket. Samtidig ble pliktavleveringa utvida til å gjelde annet enn trykte medier, blant annet lydfestinger, foto, film og digitale dokumenter. I 1999 åpna publikumsavdelinga i Oslo, da Nasjonalbiblioteket overtok Universitetsbibliotekets bygning på Solli plass. Samme år overtok Nasjonalbiblioteket de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket. Bygningen på Solli plass gjenåpna etter omfattende ombygging i 2005. I Mo i Rana sto et nytt automatlager ferdig i 2003, og en stor fjellhall ble sprengt ut for å sikre at man hadde et klimakontrollert område til oppbevaring av materialet. I 2017 foregår arbeid i Mo med en ny fjellhall til Nasjonalbiblioteket, samt et lager for Arkivverket i samme kompleks.

Stillingen som nasjonalbibliotekar kom midt i denne utviklinga, i 1994. De som har hatt dette embetet er:

Pliktavlevering

En av Nasjonalbibliotekets viktigste arbeidsoppgaver er knyttet til Lov om avleveringsplikt av allment tilgjengelige dokumenter fra 1990.[1] NB mottar, registrerer og videreformidler norsk materiale på ulike medier. NB er et serviceorgan for andre bibliotek, museer og arkiv.

Norsk lokalhistorisk institutt

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ble 1. januar 2017 innlemma i Nasjonalbiblioteket. Det er per 2017 organisert som en egen avdeling. I og med at NLI allerede hadde kontorer i Halvbroren, som er et anneks til bibliotekbygningen på Solli plass, ble instituttet værende i sine gamle lokaler.

Samlingene

Litteratur

Samlingen inneholder norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, sakprosa, aviser, tidsskrifter og småtrykk fra 1450 til i dag, som er utgitt i Norge eller skrevet av norske forfattare.

Aviser

Nasjonalbiblioteket har riks- og lokalaviser fra 1763 og fram til i dag. En stor del av samlingen fins på mikrofilm eller i digital form.

Tidsskrifter

Samlingen har generelle tidsskrifter, lokalhistoriske, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, ukeblader, medlemsblader, tegneserier og menighetsblader med mer, hovedsakelig utgitt i Norge. Tidsmessig spenner den fra de tidligste norske utgivelsene og fram til de nyeste digitale.

Privatarkiv

Samlingen av privatarkiv, tidligere Håndskriftsamlingen, inneholder mange skrifter og dokumenter av lokalhistorisk interesse, som brev, manuskripter og andre dokumenter etter personer, institusjoner og foreninger. Håndskriftene kan bare brukes på lesesalen. [2]

Bilder

Bildesamlingen består av en rekke spesialsamlinger med til sammen flere hundre tusen fotografier, stikk, tegninger og lignende. Det dreier seg i hovedsak om portretter av norske og utenlandske personer, topografiske bilder og postkort fra hele landet.

Kart

Kartsamlingen inneholder ca. 150 000 kart. Blant dem er en god del utrykte kart av lokal interesse.[3]

Film

Nasjonalbiblioteket har norskprodusert og norskrelatert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag, samt utenlandsk film fra hele filmhistorien. Dessuten filmdokumentasjon som stillbilder, plakater, programmer, manuskripter og upublisert arkivmateriale.

Radio og TV

Samlingen inneholder norske radio- og fjernsynssendinger. Etter 1990 fins en komplett samling av NRKs sendinger. Fra tiden før 1990 omfatter samlingen materiale fra Historisk opptaksarkiv, fra 1930-tallet og framover, og fra Fjernsynsarkivet. Arkivet fra NRK omfatter også programrapporter for NRK P1 og P2 fram til 2000. TV2 og TVNorge er bevart fra 1992, P4 fra 1993 og Radio Norge fra 2012.

Musikk

Samlingen består av lydopptak, notetrykk, musikkmanuskripter, bøker, tidsskrifter, dokumentasjon og arkiver etter privatpersoner og organisasjoner. Nasjonalbiblioteket fungerer også som nasjonalt arkiv for norsk folkemusikk, vise- og sangtradisjon, jazz og populærmusikk, og dessuten som publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk.

Galleri

Kilder og litteratur

  • Deildok, Monica: Nasjonalbiblioteket : fremveksten av et frittstående, selvstendig nasjonalbibliotek i Norge : 1983-1993. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1994. Mal:Bokhylla
  • Takle, Marianne: Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Novus, 2009. Fulltekst i bokhylla.no.
  • Langt mot nord, midt i verden : Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana 1989-1999. Nasjonalbiblioteket, 1999. Fulltekst i bokhylla.no.
  • Berg, Øivind: Prosjekt NBO utskilling : rapport. Universitetsbiblioteket i Oslo, 1997. Fulltekst i bokhylla.no.
  • Utskilling av nasjonale bibliotekfunsjoner fra Universitetsbiblioteket i Oslo : notat. [Universitetsbiblioteket i Oslo], 1994. Fulltekst i bokhylla.no.
  • Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 6. juni 2018.

Referanser

  1. Utgivers plikter og ansvar, Hjelperåd nr. 8, NLI 1992.
  2. Se Solveig Tunold, «Håndskriftsamlingen i Universitetsbiblioteket, Oslo. Med særlig henblikk på det topografisk-historiske stoff» i Heimen XIII, s. 289-302.
  3. Jf. Topografisk oversikt i Gamle norske kart, NLI 1979-85.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.914362° N 10.717259° Ø