Nea kraftverk
Nea kraftverk åpnet 26. september 1960, arkitekt er Helge Ryvarden. Kraftverket har en ytelse på 177 MW og midlere årsproduksjon 733,8 GWh og er det største kraftverket i Nea-Nidelvvassdraget. Kraftverket inngår i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon, inntaksmagasinet Vessingsjøen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner og kraftoverføringen fra kraftverket og til Järpströmmen i Sverige inngår i prosjektet Kraftoverføringens kulturminner.
Bakgrunn
Reguleringen av Nea-Nidelvvassdraget forutsatte tidlig en regulering av vassdraget med magasin i Sylsjön. Allered i 1934 ble de gitt fra svensk side tillatelse til etablering av den dam på norsk side, men byggingen kom ikke i gang før etter krigen. Den ble bygget på svensk side og ferdigstilt i 1952. Det ble da i åra fram til 1989 bygget sju kraftverk i Nea ned til Selbusjøen. Det første og største av disse var Nea kraftverk bygget i åra 1956 til 1960.
Finansiering av byggingen av et kraftverk på Neas størrelse var langt med enn hva Trondheim kommune hadde muligheter til å finansiere alene. Samtidig ville produksjonen bli langt større enn hva byens behov var i en lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk, sammen med Stockholm Elverk hadde da en plan for utbygging av kraftverket med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til Stockholm. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år.
Dette satt langt inn å akseptere fra de norske politiske myndighetene da dette var første gang det ble etablerte lån i sitt slag med utlandet den gangen. Denne finansieringen ble vedtatt først i 1955 etter harde stortingsdebatter og avklarte at krafteksport burde være en statlig oppgave. Kraftleveringen til Stockholm varte fram til 1975, da lånet var innfridd gjennom levering av rundt halvparten av produksjonen i løpet av disse årene.
Samarbeidet mellom de to land ble understreket ved at de to lands statsministre, Einar Gerhardsen og Tage Erlander foretok den offisielle åpningen av kraftverket 26. september 1960.
Anlegget
Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.
Magasiner og vannveier
Nea kraftverk henter kraft fra de tre oppdemte magasinene Sylsjøen (851–831 moh.), Nesjøen-Essandsjøen (729–706 moh.) og Vessingsjøen (674–659 moh.).
Sylsjøen
Sylsjøen er det øverste magasinet og ligger i Jämtland, rundt 1,5 kilometer fra Riksgrensen. Dette magasinet har en regulering på 20 meter og et volum på 185 millioner m³. Platedammen i betong ble ferdig i 1952 og er 320 meter lang og 27 meter på det høyeste. To kilometer nedenfor Sylsjøen ligger Falksjøen på norsk side, og fallet herfra til Nesjøen-Essandsjøen på 98 meter utnyttes i Nedalsfoss kraftverk.
Nesjøen-Essandsjøen
Nesjøen-Essandsjøen ligger rundt fem kilometer nedenfor Riksgrensen og er det største magasinet med et volum på 582 millioner m³. Den har et samlet areal på 65 km², og den store steinfyllingsdammen med en tetningskjerne av morene har en lengde på 1 050 meter og en høyde på 45 meter.
Vessingssjøen
Fallhøyden fra inntaksmagasinet i Vessingsjøen er 377 meter. Dammen som danner Vessingsjøen ble bygget i 1964 og gir et magasinvolum på 38 m³. Betongdammen er 340 meter lang, med en høyde på 31 meter på det høyeste og har en kronebredde på 0,5 meter. Det er fritt overløp over hele dammen og ved høy vannstand kastes overløpsvannet ut fra damfoten i form av et spretthopp.
Kraftstasjonen
Kraftverket har tre vertikale francisturbiner på drøyt 60 MW hver, levert av Kværner Brug. Generatorene kom fra NEBB og transformatorene fra National Industri.
I samme maskinhall står også en fjerde, vertikal francisturbin som tilhører Tya kraftverk. Denne får kraft fra vann fra Sellisjøen (Sølisjøen) som har tilsig fra nedbørfeltene til elvene Tya i tunnel fra Stuggusjøen og Lødølja. Tya utnytter et fall på 203 meter, mens Nea utnytter tilsvarende et fall på 377 meter. Nea har en ytelse på 175 MW , mens Tya har en ytelse på 37 MW.
Kraftstasjonen ligger i fjell og er 90 meter lang og 14 meter bred. Parallelt med maskinhallen ligger transformatorhallen. Maskinsalen har et påkostet materialbruk, og kontrollrommet og kontorene har teakpanel.
Kulturminner
Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon, Dammer som kulturminner og Kraftoverføringens kulturminner
Kraftverket
Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging» 1946-1963. Det er det største og første kraftverket som Trondheim Elektrisitetsverk bygde i Nea-Nidelvvassdraget. Nea kraftverk er et kraftverk med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet. Det var i sin samtid et svært moderne, men også typisk kraftverk, med inntaksmagasin, større magasiner lenger opp i vassdraget og plassering av vannveiene og kraftstasjonen i fjell. Neautbyggingen var ett av 1950-tallets tidstypiske norske storanlegg med en arbeidsstokk som senere skulle følge utbyggeren, entreprenøren eller leverandøren fra kraftanlegg til kraftanlegg.
Det var opprinnelig meningen at anlegget skulle være et besøkskraft, derfor ble det lagt ned ekstra innsats i arkitekturen og innredningen. Dette gikk imidlertid Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd imot dette på grunn av beredskapshensyn.
Vessingsjøen
Utdypende artikkel: Vessingsjøen
Dam Vessingsjø inngår i prosjektet Dammer som kulturminner som representant for etterkrigstidens platedammer. Den spesielle utformingen av overløpet gjør at det skiller seg ut fra andre lignende dammer.
Kraftoverføringen
Selvom Norge hadde hatt elektrisk overføring med utlandet da Ofotbanen ble de første ti årene drevet av strøm fra kraftverket i Porjus i Sverige, regnes kraftledningen fra Nea til Järpströmmen som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet. Dette ga nye muligheter for samkjøring og de fordelene dette innebærer.
Den politiske striden som lå til grunn for utbyggingen var også uvanlig. Flere sentralepolitikere var engasjert, med motsetninger mellom ppolitiske fløyer, mellom rikspolitikere og lokalpolitikere, og det endte til slutt med at industriminister Gustav Adolf Sjaastad måyye gå til det dramatiske skritt å stille kabinettspørsmål for å få kraftutvekslingsavtalen godkjent.
Ledningstraséen går fra kraftverket og langs den gamle hovedveien i Tydal og passerer Sellisjøen øst for kraftverket. Ledningen fortsetter videre i nordøstlig retning gjennom skog- og myrområder, før den begynner å stige oppover i lia på nordsiden av Øfjellet, og videre mot Kroessdurrie. Traséen har en lang kulturhistorie, som pilegrimsled i middelalderen på vei til Nidaros, og under Karolinernes dødsmarsj i 1719 døde 3000 svenske soldater under kommando av Carl Gustaf Armfeldt i dette området. Ruta ble også benyttet som flyktningerute under andre verdenskrig.
Kilder
- Nea vannkraftverk, Statskraft
- «Nea kraftverk» i Store norske leksikon
- Nea som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 184-187. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 20, ss. 92–93, NVE rapport nr 64 - 2013
- Kraftoverføringen Nea – Järpströmmen, NVE
- Nea kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no