Nelaug stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m ({{bm}})
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg|Nelaug stasjon med samtidige anløp av tre tog.|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
{{thumb|Nelaug Bartholomæus Rummelhoff. NJM.jpg|Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.|Bartholomæus Rummelhoff/NJM}}
'''Nelaug jernbanestasjon''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes.  
'''[[Nelaug stasjon]]''' på [[Sørlandsbanen]] ligger i [[Åmli kommune]], sørøst for innsjøen [[Nelaug (innsjø)|Nelaug]], 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor [[Arendalsbanen]] og [[Sørlandsbanen]] møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].


Den opprinnelige stasjonen lå ved den opprinnelig [[Smalsporet jernbane|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet.
Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere [[Smalsporet jernbane|smalspor]]ede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember [[1910]], som var første del av den senere [[Treungenbanen]]. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra [[Oslo S]], mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i [[1935]] da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til [[1938]] fungerte dermed [[Arendal stasjon|Arendal]] som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik [[Kragerø]] hadde gjort det i årene fra [[1927]] til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrisk drift mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typen 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.


Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].  
Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-[[Grovane stasjon|Grovane]] og forbandt Sørlandsbanen med [[Setesdalsbanen]].  


Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet.
Dagens stasjonsbygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokomotovstall og svingskive mellom sporene mot [[Kristiansand]] og [[Åmli stasjon|Åmli]], og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet. Nelaug har ofte svært store snømengder.
 
Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra [[Arendal]].


<gallery widths=250 heights=250>  
<gallery widths=250 heights=250>  
Linje 19: Linje 17:
Nelaug Kong Haakon og Kr pr Olav 1938.jpg|Kong Haakon og Kronprins Olav på Nelaug ved Sørlandsbanens åpning 22. juni 1938. <small>Ukjent/NJM</small>
Nelaug Kong Haakon og Kr pr Olav 1938.jpg|Kong Haakon og Kronprins Olav på Nelaug ved Sørlandsbanens åpning 22. juni 1938. <small>Ukjent/NJM</small>
</gallery>
</gallery>


{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Treungenbanen]]
[[Kategori:Treungenbanen]]
[[Kategori:Aust-Agder fylke]]
[[Kategori:Åmli kommune]]
[[Kategori:Sørlandsbanen]]
[[Kategori:Sørlandsbanen]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 21. jun. 2019 kl. 05:52

Nelaug stasjon med samtidige ankomst av tre tog.
Foto: Bartholomæus Rummelhoff/NJM

Nelaug stasjonSørlandsbanen ligger i Åmli kommune, sørøst for innsjøen Nelaug, 141 moh. Stasjonen er en forgreningsstasjon, hvor Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal.

Den opprinnelige stasjonen lå ved den tidligere smalsporede Arendalsbanen, og åpnet 18. desember 1910, som var første del av den senere Treungenbanen. Stasjonen lå da omtrent en kilometer lenger opp langs banen. Posisjonen var 282,5 km fra Oslo S, mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Kort før var Treungenbanens nedre del blitt bygd om til normalspor. Fra 1935 til 1938 fungerte dermed Arendal som foreløpig endestasjon for Sørlandsbanen slik Kragerø hadde gjort det i årene fra 1927 til 1935. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. I 1938 ble så strekningen fra Nelaug til Kristiansand åpnet. 26. september 1948 fikk Sørlandsbanen elektrisk drift mellom Neslandsvatn og Nelaug og 01. juni 1949 fram til Kristiansand. Fram til denne datoen hadde banen stort sett vært trafikkert av damplokomotiver av typen 30a, 30b, 30c, og 63a, som så fikk sin avløsning i type El 1, El 8 og et elektrisk motorvognsett av type 66.

Stasjonsbygningen, tegnet av Harald Kaas ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-Grovane og forbandt Sørlandsbanen med Setesdalsbanen.

Dagens stasjonsbygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokomotovstall og svingskive mellom sporene mot Kristiansand og Åmli, og på siden som vender mot vannet ligger et vanntårn i betong. To sidespor på nordsiden går inn i fjellet. Nelaug har ofte svært store snømengder.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.