Nesøygodset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Nesøygodset''' er en tidligere eiendom som fra 1350 til 1600 var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i Asker og ...)
 
(Nesøyagodset bør betraktes som en godssamling, altså en samling av flere eiendommer, ikke én eiendom)
Linje 1: Linje 1:
'''Nesøygodset''' er en tidligere eiendom som fra [[1350]] til [[1600]] var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i [[Asker]] og gården omfattet [[Bærum]], Asker, [[Lier]] og hele Åssiden og Bragernes i [[Drammen]].
'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård|hovedgård]] var [[Nesøya i Asker|Nesøya]] [[Asker kommune|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i blant annet [[Bærum kommune|Bærum]], Asker og [[Lier kommune|Lier]] samt hele Åssiden og Bragernes i [[Drammen kommune|Drammen]]. Ved arv og giftermål økte godssamlingens størrelse.


==Besittere==
==Besittere==
*Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommen til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
*Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
*Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommen til sin datter Gudrun som gav den videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommen gikk i arv i familien i 8 generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne.
*Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne.
*Kristian Urne solgte i [[1663]] eiendommen til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte eiendommen slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]].
*Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøyagodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]].


[[Kategori:Garder i Drammen kommune]]
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Garder i Lier kommune]]
[[Kategori:Garder i Asker kommune]]
[[Kategori:Garder i Bærum kommune]]

Sideversjonen fra 19. aug. 2008 kl. 12:09

Nesøygodset er en tidligere godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya Asker, og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i blant annet Bærum, Asker og Lier samt hele Åssiden og Bragernes i Drammen. Ved arv og giftermål økte godssamlingens størrelse.

Besittere

  • Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommene til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
  • Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommene gikk i arv i familien i åtte generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som Rosenkrantz, Rantzau, Lindenov og Urne.
  • Kristian Urne solgte i 1663 det resterende Nesøyagodset til Knud Frantzen. Senere tilhørte Nesøya slektene Krefting, Leuch og Vogt.