Nesøygodset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Nesøygodset''' er en tidligere eiendom som fra 1350 til 1600 var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i Asker og ...)
 
(lenker)
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nesøygodset''' er en tidligere eiendom som fra [[1350]] til [[1600]] var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i [[Asker]] og gården omfattet [[Bærum]], Asker, [[Lier]] og hele Åssiden og Bragernes i [[Drammen]].
'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård|hovedgård]] var [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] i [[Asker kommune|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)|Lekum]] i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] og [[Stumberg (Idd)|Stumberg]] i [[Idd kommune|Idd]].


==Besittere==
==Sannsynlig eierrekke==
*Guttorm Eiriksson (1280-1349) som overlot eiendommen til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
*Ridderen Guttorm Eiriksson (ca. 1280-ca. 1349) er ikke nevnt i noen kilde som eier eller beboer på Nesøya, men arvegang og eiendomsforhold gjør det sannsynlig at han eide og bodde på Nesøya. Etter hans død gikk Nesøya i arv til ei datter, hvis navn kanskje var Gudrun, gift med Bergsvein Bårdsson. Den videre eierrekken går trolig via deres datter Elin Bergsveinsdotter til dattersønnen Olav Håkonsson.
*Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommen til sin datter Gudrun som gav den videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommen gikk i arv i familien i 8 generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som [[Rosenkrantz]], Rantzau, Lindenov og Urne.
*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Rosenkrantz]]-familien.
*Kristian Urne solgte i [[1663]] eiendommen til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte eiendommen slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]].
*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Rosenkrantz|Erik Ottessøn Rosenkrantz]] ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.
*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], [[Leuch]] og [[Vogt]].


[[Kategori:Garder i Drammen kommune]]
==Litteratur==
[[Kategori:Garder i Lier kommune]]
*[[Geirr Leistad|Leistad, Geirr I.]]: «[http://www.nb.no/nbsok/nb/70fa155fd2b44744f827fb71b1218d78.nbdigital?lang=no#326 Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid]», i ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag|Asker og Bærum historielag. Skrifter]] 37'' (1997), s. 311-346.
[[Kategori:Garder i Asker kommune]]
 
[[Kategori:Garder i Bærum kommune]]
[[Kategori:Godssamlinger]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Landøya (Asker)]]

Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 08:25

Nesøygodset er en tidligere godssamling som fra 1350 til 1600 tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens hovedgård var Nesøya i Asker, og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i Bærum, Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på 1400-tallet inn en godskomponent med Fossnes i Arnadal som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt Lekum i Eidsberg og Stumberg i Idd.

Sannsynlig eierrekke

  • Ridderen Guttorm Eiriksson (ca. 1280-ca. 1349) er ikke nevnt i noen kilde som eier eller beboer på Nesøya, men arvegang og eiendomsforhold gjør det sannsynlig at han eide og bodde på Nesøya. Etter hans død gikk Nesøya i arv til ei datter, hvis navn kanskje var Gudrun, gift med Bergsvein Bårdsson. Den videre eierrekken går trolig via deres datter Elin Bergsveinsdotter til dattersønnen Olav Håkonsson.
  • Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til Rosenkrantz-familien.
  • Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen Erik Ottessøn Rosenkrantz ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.
  • Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i 1663 det resterende Nesøygodset til Knud Frantzen. Senere tilhørte Nesøya slektene Krefting, Leuch og Vogt.

Litteratur