Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
(Om Nasjonalbibliotekets digitalisering av lokalhistoriske årbøker + rettighetsklarering)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nettbiblioteket]]''', fram til 2017 kalt ''Bokhylla'', er [[Nasjonalbiblioteket]]s [[Digitalisering|digitaliserte]] boksamling av alle norske publikasjoner. I hovedsak er publikasjoner utgitt fram til og med år 2000 tilgjengelige for alle i Norge, mens nyere materiale og enkelte eldre verk av rettighetshensyn kun er tilgjengelig fra folkebibliotek eller i Nasjonalbibliotekets lokaler. Arbeidet med systematisk digitalisering av alle sine samlinger startet i 2006 og er et ledd i arbeidet med å bevare dem for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det er et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett.  
'''[[Nettbiblioteket]]''', fram til 2017 kalt ''Bokhylla'', er [[Nasjonalbiblioteket]]s [[Digitalisering|digitaliserte]] samling av norske publikasjoner. Gjennom nettstedet får alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nyere materiale og enkelte eldre verk er av rettighetshensyn kun tilgjengelige fra folkebibliotek eller i Nasjonalbibliotekets lokaler. Nettbiblioteket omfatter også bilder, aviser og tidsskrifter.  


Gjennom tjenesten gjør Nasjonalbiblioteket alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000 digitalt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Bokhylla ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, men etter en avtale fra 28. august 2012 mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]] ble tjenesten gjort permanent.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-b%C3%B8ker-bokhylla Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Digitaliseringen av bøkene pågår fortløpende.
Systematisk digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med å bevare dem for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Bokhylla ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, men etter en avtale fra 28. august 2012 mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]] ble tjenesten gjort permanent.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-b%C3%B8ker-bokhylla Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som nå er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />


Tejensten er gratis for brukerne, og bøker som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet kan også lastes ned som fil. Bøker som dekkes av avtalen (opphavsrettsbeskyttede bøker) kan leses gjennom en nettleser, men uten at det er lagt til rette for å kunne laste ned som fil på enkel måte. Bøkene publiseres som faksimiler (bildefiler) uten at tekstfiler med bøkene publiseres offentlig. Teksten i bøkene kan søkes i gjennom den interne søkemotoren på nasjonalbibliotekets nettsider. Kun bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, og det er et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens kun bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>


Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor til en sats om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />
Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er dermed den første institusjon med rettigheter til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner nett for allmennheten.


Siden tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, ikke har rettigheter til å publisere annet enn uttdrag av opphavsrettsvernede bøker, er Nasjonalbiblioteket det første organisasjon som har rettigheter til å legge ut et helt språkområdes bokutgivelser på nett for allmennheten som faksimiler.
== Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift ==
 
Nasjonalbiblioteket har i 2019 en satsing på digitalisering av norske tidsskrifter. Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket. Det er opprettet en [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift egen inngang for tidsskrifter], som viser hva som er digitalisert. For mange årbøker og tidsskrifter er det imidlertid ikke inngått avtaler om nettpublisering. Det betyr at de bare er tilgjengelige på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens, men materialet kan da bare benyttes på biblioteket.
 
Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må den enkelte utgiver/redaksjon inngå en avtale med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.
 
Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 13:16

Nettbiblioteket, fram til 2017 kalt Bokhylla, er Nasjonalbibliotekets digitaliserte samling av norske publikasjoner. Gjennom nettstedet får alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nyere materiale og enkelte eldre verk er av rettighetshensyn kun tilgjengelige fra folkebibliotek eller i Nasjonalbibliotekets lokaler. Nettbiblioteket omfatter også bilder, aviser og tidsskrifter.

Systematisk digitalisering av Nasjonalbibliotekets samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med å bevare dem for fremtiden.[1] Bokhylla ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, men etter en avtale fra 28. august 2012 mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor ble tjenesten gjort permanent.[2] Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som nå er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]

Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, og det er et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens kun bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]

Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er dermed den første institusjon med rettigheter til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten.

Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift

Nasjonalbiblioteket har i 2019 en satsing på digitalisering av norske tidsskrifter. Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket. Det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter, som viser hva som er digitalisert. For mange årbøker og tidsskrifter er det imidlertid ikke inngått avtaler om nettpublisering. Det betyr at de bare er tilgjengelige på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens, men materialet kan da bare benyttes på biblioteket.

Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må den enkelte utgiver/redaksjon inngå en avtale med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.

Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.

Referanser

  1. Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
  2. 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
  3. NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012

Eksterne lenker