Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nettbiblioteket]]''', fram til 2017 kalt ''Bokhylla'' er [[Nasjonalbiblioteket]]s [[Digitalisering|digitaliserte]] boksamling av alle norske publikasjoner. I hovedsak er publikasjoner utgitt fram til og med år 2000 tilgjengelige for alle i Norge, mens nyere materiale og enkelte eldre verk av rettighetshensyn kun er tilgjengelig fra folkebibliotek eller i Nasjonalbibliotekets lokaler. Arbeidet med systematisk digitalisering av alle sine samlinger startet i 2006 og er et ledd i arbeidet med å bevare dem for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det er et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett.  
'''[[Nettbiblioteket]]''' omfatter norske utgivelser [[Digitalisering|digitalisert]] av [[Nasjonalbiblioteket]]. Tjenesten har tidligere vært kjent som ''Bokhylla''. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir dessuten tilgang til bilder, aviser og tidsskrifter.


Gjennom tjenesten gjør Nasjonalbiblioteket alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000 digitalt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Bokhylla ble først lansert som et prøveprosjekt i 2009, men etter en avtale fra 28. august 2012 mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]] ble tjenesten gjort permanent.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [http://www.kopinor.no/brukere/bibliotek/nasjonalbiblioteket/dokumenter/avtale-om-digital-formidling-av-b%C3%B8ker-bokhylla Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Digitaliseringen av bøkene pågår fortløpende.
[[Pliktavleveringslova|Pliktavleveringsloven]], som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.<ref>{{Kilde www|tittel = Europas første med alt på data|url = http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Europas-forste-med-alt-pa-data-6391350.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 13. mars 2017|dato = 29. mars 2006}}</ref> Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.  


Tejensten er gratis for brukerne, og bøker som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet kan også lastes ned som fil. Bøker som dekkes av avtalen (opphavsrettsbeskyttede bøker) kan leses gjennom en nettleser, men uten at det er lagt til rette for å kunne laste ned som fil enkel måte. Bøkene publiseres som faksimiler (bildefiler) uten at tekstfiler med bøkene publiseres offentlig. Teksten i bøkene kan søkes i gjennom den interne søkemotoren på nasjonalbibliotekets nettsider. Kun bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>
28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og [[Kopinor]], på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.<ref name="kopinoravtale">kopinor.no [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla)] 29.08.2012</ref> Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />  


Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.<ref name="kopinoravtale" />  
Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.<ref>NRKbeta: [http://nrkbeta.no/2012/11/16/gjesteblogg-hva-er-galt-med-bokhylla-no/ Hva er galt med bokhylla.no?] 16.11.2012</ref>


Siden tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, ikke har rettigheter til å publisere annet enn uttdrag av opphavsrettsvernede bøker, er Nasjonalbiblioteket det første organisasjon som har rettigheter til å legge ut et helt språkområdes bokutgivelser på nett for allmennheten som faksimiler.
Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Per mars 2019 dreier det seg om rundt 235 000 bøker som er åpne for alle, mens 450 000 titler kan leses i Nasjonalbibliotekets lokaler. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen. Om lag 125 000 fotografier er fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. Det samme gjelder digitaliserte aviser og tidsskrifter utgitt før 1925. Nasjonalbiblioteket har i 2019 en spesiell satsing på digitalisering av tidsskrifter. 
 
== Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift ==
 
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift egen inngang for tidsskrifter]. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.
 
Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjonen inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.
 
Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.
 
== Materialtyper ==
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så lenge det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. Mye av materialet er ikke ferdig digitalisert, og mangler av den grunn. Det er også viktig at de tekniske løsningene fungerer godt, samtidig som de er sikre med tanke på forskjellige adgangsnivåer.
 
Per mars 2020 finnes følgende materialtyper i Nettbiblioteket:
* Bøker.
* Aviser.
* Bilder.
* Tidsskrift (dette omfatter også publikasjoner som årbøker, adressebøker og andre periodika).
* Kart (inkludert atlas).
* Brev og manuskripter.
Av materialtyper som vil komme i Nettbiblioteket i framtida kan nevnes film, fjernsyn, radio, musikk og noter.
 
==Eksterne lenker==
 
* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/19c4831ddee74a47b7688578d882258b1d Nettbiblioteket for slektsforskere], webinar fra Norsk lokalhistorisk institutt.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references />
 
== Kilder ==
* [https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/rettigheter/ Hvem har tilgang til hva?], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
* [https://www.nb.no/om-nb/avtalar-og-samarbeid/ Avtalar og samarbeid], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
* [https://www.nb.no/om-nb/digitalisering/ Digitalisering], artikkel på Nasjonalbibliotekets nettsider. Besøkt 5. mars 2019.
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32 Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova)]
* [https://www.kopinor.no/avtaletekster/bokhylla-avtalen Avtale om digital formidling av bøker (Bokhylla)]
* [https://www.nb.no/search Nettbiblioteket]


[[Kategori:Bokhylla| ]]
[[Kategori:Nettbiblioteket| ]]
[[Kategori:Etableringer i 2006]]
[[Kategori:Etableringer i 2006]]
[[Kategori:Nasjonalbiblioteket]]
[[Kategori:Nasjonalbiblioteket]]
[[Kategori:Nettsteder]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 13:28

Nettbiblioteket omfatter norske utgivelser digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Tjenesten har tidligere vært kjent som Bokhylla. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir dessuten tilgang til bilder, aviser og tidsskrifter.

Pliktavleveringsloven, som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.[1] Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.

28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.[2] Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]

Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]

Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Per mars 2019 dreier det seg om rundt 235 000 bøker som er åpne for alle, mens 450 000 titler kan leses i Nasjonalbibliotekets lokaler. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen. Om lag 125 000 fotografier er fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. Det samme gjelder digitaliserte aviser og tidsskrifter utgitt før 1925. Nasjonalbiblioteket har i 2019 en spesiell satsing på digitalisering av tidsskrifter.

Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift

Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.

Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjonen inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.

Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.

Materialtyper

Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så lenge det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. Mye av materialet er ikke ferdig digitalisert, og mangler av den grunn. Det er også viktig at de tekniske løsningene fungerer godt, samtidig som de er sikre med tanke på forskjellige adgangsnivåer.

Per mars 2020 finnes følgende materialtyper i Nettbiblioteket:

  • Bøker.
  • Aviser.
  • Bilder.
  • Tidsskrift (dette omfatter også publikasjoner som årbøker, adressebøker og andre periodika).
  • Kart (inkludert atlas).
  • Brev og manuskripter.

Av materialtyper som vil komme i Nettbiblioteket i framtida kan nevnes film, fjernsyn, radio, musikk og noter.

Eksterne lenker

Referanser

  1. Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
  2. 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
  3. NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012

Kilder