Nettbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(pirk)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift egen inngang for tidsskrifter]. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.  
Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift egen inngang for tidsskrifter]. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.  


Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjone inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.  
Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjonen inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.  


Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.
Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.
== Materialtyper ==
Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så lenge det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. Mye av materialet er ikke ferdig digitalisert, og mangler av den grunn. Det er også viktig at de tekniske løsningene fungerer godt, samtidig som de er sikre med tanke på forskjellige adgangsnivåer.
Per mars 2020 finnes følgende materialtyper i Nettbiblioteket:
* Bøker.
* Aviser.
* Bilder.
* Tidsskrift (dette omfatter også publikasjoner som årbøker, adressebøker og andre periodika).
* Kart (inkludert atlas).
* Brev og manuskripter.
Av materialtyper som vil komme i Nettbiblioteket i framtida kan nevnes film, fjernsyn, radio, musikk og noter.


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 08:09

Nettbiblioteket omfatter norske utgivelser digitalisert av Nasjonalbiblioteket. Tjenesten har tidligere vært kjent som Bokhylla. Gjennom Nettbiblioteket får alle med norsk ip-adresse gratis tilgang til norske bøker utgitt til og med år 2000. Nettstedet gir dessuten tilgang til bilder, aviser og tidsskrifter.

Pliktavleveringsloven, som trådte i kraft fra 1990, sikret at alt som blir publisert i ulike norske medier avleveres til Nasjonalbiblioteket. Systematisk digitalisering av pliktavlevert og annet materiale fra egne samlinger startet i 2006, som ledd i arbeidet med bevaring for fremtiden.[1] Det materialet som var falt i det fri eller ikke hadde verkshøyde kunne gjøres uten videre fritt tilgjengelig for alle. For nyere utgivelser stilte det seg annerledes.

28. august 2012 ble det inngått en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, på vegne av medlemmene i en rekke rettighetsorganisasjoner.[2] Avtalen gjorde det mulig for Nasjonalbiblioteket å også inkludere bøker som i utgangspunktet var opphavsrettsbelagt i Bokhylla-tjenesten, som fra 2012 ble permanent etter en prøveperiode fra 2009. Avtalen sikrer samtidig opphavspersoner et vederlag til en sats på om lag 35 øre pr bokside pr år.[2]

Digitaliseringen av samlingene pågår fortløpende, med tanke på å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. Publikasjoner som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet, kan lastes ned som filer, mens opphavsrettsbeskyttede publikasjoner legges ut som faksimiler (bildefiler) uten nedlastingsmulighet. Teksten i bøkene er søkbar i Nettbiblioteket, mens bare bibliografisk informasjon er gjort søkbar for globale internettsøkemotorer.[3]

Tilsvarende utenlandske bokskanningsprosjekter, som Google Books, har ikke rettigheter til å publisere annet enn utdrag av opphavsrettsvernede bøker. Nasjonalbiblioteket er den første institusjonen som har mulighet til å legge ut et helt språkområdes publikasjoner på nett for allmennheten. Per mars 2019 dreier det seg om rundt 235 000 bøker som er åpne for alle, mens 450 000 titler kan leses i Nasjonalbibliotekets lokaler. Rettighetshavere kan reservere seg mot å gi tilgang til alle, så det vil være hull i samlingen. Om lag 125 000 fotografier er fritt tilgjengelig på Nettbiblioteket. Det samme gjelder digitaliserte aviser og tidsskrifter utgitt før 1925. Nasjonalbiblioteket har i 2019 en spesiell satsing på digitalisering av tidsskrifter.

Digitalisering av lokalhistoriske årbøker og tidsskrift

Lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter er en viktig del av kulturarven og nyttige kilder til lokalhistorie. Noen av dem kan allerede leses og søkes i gjennom Nettbiblioteket, og det er opprettet en egen inngang for tidsskrifter. Om det ikke er inngått avtaler med Nasjonalbiblioteket vil imidlertid nyere utgaver bare være tilgjengelig på lisens fra Nasjonalbiblioteket. I løpet av 2019 vil alle norske folkebibliotek få en slik lisens.

Om innholdet i lokalhistoriske årbøker og tidsskrift skal bli tilgjengelig også utenom bibliotekenes vegger, må imidlertid de enkelte utgiverne/redaksjonen inngå egne avtaler med Nasjonalbiblioteket om rettighetsavklaring. Det vil være mulig å skjerme de nyeste årgangene for fri tilgang, slik at salgspotensialet ikke svekkes. Samlet er det et stort antall tidsskrifter som skal skannes og tilgjengeliggjøres digitalt, og prosessen vil naturlig nok være tidkrevende. Rettighetsklarerte publikasjoner vil imidlertid bli prioritert i digitaliseringsprosessen.

Kontaktperson for opprettelse av avtaler ved Nasjonalbiblioteket er Rigmor Sjøvoll, som kan kontaktes på følgende e-postadresse: rigmor.sjovoll(@)nb.no.

Materialtyper

Alle materialtyper i Nasjonalbibliotekets samlinger skal, så lenge det er mulig å digitalisere dem, tilgjengeliggjøres gjennom Nettbiblioteket. Mye av materialet er ikke ferdig digitalisert, og mangler av den grunn. Det er også viktig at de tekniske løsningene fungerer godt, samtidig som de er sikre med tanke på forskjellige adgangsnivåer.

Per mars 2020 finnes følgende materialtyper i Nettbiblioteket:

  • Bøker.
  • Aviser.
  • Bilder.
  • Tidsskrift (dette omfatter også publikasjoner som årbøker, adressebøker og andre periodika).
  • Kart (inkludert atlas).
  • Brev og manuskripter.

Av materialtyper som vil komme i Nettbiblioteket i framtida kan nevnes film, fjernsyn, radio, musikk og noter.

Referanser

  1. Europas første med alt på data. Aftenposten (29. mars 2006). Besøkt 13. mars 2017.
  2. 2,0 2,1 kopinor.no Avtale om digital formidling av bøker (bokhylla) 29.08.2012
  3. NRKbeta: Hva er galt med bokhylla.no? 16.11.2012

Kilder