Nicolai Bardal

Nicolai Bardal (født i Bardal i Leirfjord i 1879, død 1940) var redaktør av Harstad Tidende, premierløytnant, kemner og ordfører i Harstad.

Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.
Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av Harstad Tidende, ga avisa Haalogaland ham "gode råd".

Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I 1902 ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til 1930 i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av Harstad Sparebank. I noen år fra 1905 finner vi ham som revisor og styremedlem i Harstad Arbeidersamfund. I 1908 bygde han hus i Halvdans gate. Og i 1922 var han sammen med Th. Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard initiativtaker til opprettelsen av Harstad Oppland Rutebil A/S. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.

En av de store sakene i 1911-1912 var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember 1912 kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør. I tillegg ser vi av avisannonser fra 1915 at han drev som agent for et brannforsikringsselskap.

Det er ikke tvil om at Bardal med sin dyktige forretningsfører Emma Larsen ble et lykketreff for avisen. Hun hadde vært ansatt i Lofotposten og hadde fast styring med økonomien. I de seks årene de drev avisen sammen gjennomgikk den en omfattende teknisk opprustning. Bardal hadde en klar formening om at avisens fortrinn skulle skapes gjennom forbedret teknologi og mekanisering av tidligere manuelle oppgaver i trykkeriet. Et resultat av dette var at bemanningen ble halvert.

De seks årene Bardal drev avisen gjennomgikk den en omfattende teknisk og redaksjonell forandring. Den gamle pressa ble byttet ut og det begynte for første gang å dukke opp bilder i avisen, og utgivelsen økte fra to til tre ganger i uka. Dette for å konkurrere med Haalogaland som hadde kommet med tre nummer siden 1912, og nå hadde ytret planer om å bli dagsavis.

Undertittelen ble i 1912 endret til ”Uavhengig Diskussions-, Nyhets- og Avertissementsblad” for deretter å bli helt borte. I denne perioden ser vi også at avisen begynner å skrive substantiver med liten forbokstav. Mer moderne skrifttyper overtok etter gotiske bokstaver, som hadde vært det vanlige i alt redaksjonelt stoff. Teksten ble nå satt opp maskinelt i stedet for manuelt. Titlene på det redaksjonelle stoffer begynte å bli større.

Bardals grunnsyn var konservativt og det preget også produktet, selv om det het at avisen var politisk uavhengig. Fronten mot sosialismen var skarp og klar, men avisen stod også åpen for meningsutveksling mellom politiske motstandere. Så sterkt kom han til å prege avisen personlig at den på folkemunne gikk under navnet «Bardals Tidende».

1. juni 1917 ble den meget historieinteresserte Bardal innvalgt i styret i Haalogaland avdeling av Foreningen for norske fortidsminnesmerkers bevaring. Det som framsto som det store prosjektet for Fortidsminneforeningen det året, var å søke å få renovert Trondenes kirke.

I 1919 ble Bardal, som stod på Borgerpartiets liste, valgt til byens ordfører for to år, og solgte samme år avisen til et aksjeselskap som gjorde den til et offisielt talerør for konservativ politikk (Høire). Selv tok han som aksjonær del i det nye selskapet og ble dets styreformann i 12 år.

Utviklingen kom til å vise at Bardal solgte avisen på et tidspunkt hvor alt gikk bra. Men nå skulle avisen gå vanskeligere tider i møte.

Bibliografi

  • Trondenes kirke, Harstad 1930

Kilder