Nicolai Beer

Mal:Thumb høyre Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er Blindern studenterhjem (1923-25).

Familie

Nicolai Beer var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Nicolai Beer tok middelskolen ved Vestheim skole i Kristiania, og gikk deretter ved Aars og Voss skole, hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha arbeidet en kort periode ved Elektrisk Bureau i den hensikt å bli ingeniør, begynte han fra nyttår 1904 på arkitektlinjen ved Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania. Han studerte videre i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og ved Kunstakademiet i København 1906-1910.

Om utenlandsstudiene sine skrev Beer følgende i sin egen biografi i en 25-års jubileumsbok om 1903-studentene fra 1928:

Høsten 1905 reiste jeg til Paris for å utdanne mig videre. Den franske akademikerarkitektur viste seg imidlertid - så vel teknisk som estetisk - å være så vesensforskjellig fra norsk bygningskunst, at den vanskelig kunde tenkes overført til våre hjemlige forhold. Jeg bestemte mig derfor til å henlegge studiene til nordligere breddegrader og opholdt mig i årene 1906-1910 i Kjøbenhavn, hvor jeg var elev ved akademiet på Charlottenberg.

Beer hadde kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania i 1914, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.

I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.

Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.

Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.

Beers arbeider

Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet:

Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd.
Dalsbergstien 1, Kristiania (1922).
Blindern Studenterhjem (1923–25), Aker.
Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus.
Bislet byggeselskap I-V, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene Benneches gate 6, Colletts gate 5-7, Laura Gundersens gate 1 og 2B, Louises gate 2-14 og 9, Sofies gate 23-51 og 46-64B, Thereses gate 50-52.
Setravei 16, Oslo (1929).
Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929).
Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus.
Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932).
Drammensveien 112, Oslo (1932).
Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932).
Tidemands gate 1 og 1B (1932).
Bebyggelsen Heia ved Bygdøy allé / Ottar Birtings gate, Oslo (1933-34).
Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934).
Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935).
Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936).
Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950).
Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950).

Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark og i Høyanger, hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene.

Ettermæle

Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.

I Høyanger i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger Nicolai Beers veg.

Galleri Nicolai Beer

Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).
Foto: Stig Rune Pedersen
Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921).
Foto: Stig Rune Pedersen
Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928).
Foto: Stig Rune Pedersen
Bygård, Sofies gate 23, Oslo, del av større boligprosjekt ved Bislett (1929-33).
Foto: Stig Rune Pedersen
Rekkehus, Industrigata 15 A-D i Oslo (1931).
Foto: Stig Rune Pedersen
Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
Foto: Chris Nyborg
Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932).
Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I (1932).
Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensveien 112 i Oslo (1932).
Foto: Stig Rune Pedersen
Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932).
Foto: Stig Rune Pedersen
Kristinelundveien 25 i Oslo: Villa Schøning (1932).
Foto: Stig Rune Pedersen
Boligområdet Heia, bydel Frogner i Oslo (1933-34).
Foto: Stig Rune Pedersen
Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A.
Foto: Stig Rune Pedersen
Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43.
Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 22. 11. 1913: Annonse for Nicolai Beer, som nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen Akersgata 28 i Kristiania.
Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14.
Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag.