Nidaros bispedømme
Nidaros bispedømme, fra 1152/1153 til reformasjonen: Nidaros erkebispedømme, er et bispedømme i Den norske kirke som i dag (1983– ) omfatter Trøndelag fylke. Bispesetet er Nidarosdomen i Trondheim.
Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.
Nåværende biskop er Tor Singsaas. I tillegg har Helga Haugland Byfuglien, som er Bispemøtets preses, tilhold i bispedømmet med bispemyndighet innenfor Nidaros domprosti.
Overhyrder
Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider er ikke mulig, da kildene ikke gir et komplett bilde.
Lydbiskoper i Trondheimen
Lydbiskopene var knyttet til kongens hird og hoff,og ikke til et fast bispesete, men regnes som forløpere for biskopene av Nidaros. Senere hadde erkebiskopen i alt 10 lydbiskoper. Fire innen landets grenser og seks på Vesterhavets øyer som bestod av Skålholt og Holar på Island, Færøyene og Garder på Grønland, Orknøyene med Hjaltland, samt Man i Irskehavet med Suderøyene.
| År | Lydbiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1015- | Sigurd | Fulgte Olav den hellige på hans omvendelsesreiser i landet. Døpte Dale-Gudbrand i 1022. |
| ? | Grimkjell | Hirdbiskop og en slags kansler i Olav den helliges hoff. Høyt aktet. Var delaktig i forfatningen av den første kristenretten og helliggjøringen av Olav etter hans død. |
| 1028 -1030 | Sigurd II | Valgt av kong Knut til hoffbisp hos Haakon Jarl da Olav ble fordrevet fra landet. Dansk av fødsel. Var med ved slaget på Stiklestad og holdt en tordentale for å oppildne bøndene mot Olav. Ble senere forhatt og måtte forlate landet. |
| ? | Asgaut | Søstersønn av biskop Grimkjell. |
| ? | Jon | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Rudolf | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ragnar | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Ketil | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Asgaut II | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Sigurd III | Biskop i Trondheimen. |
| ? | Tjodolf | Biskop i Trondheimen. |
| 1070- | Sigurd IV OSB | Biskop i Trondheimen. |
Biskoper i Nidaros
| År | Biskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1080 | Adalbrikt | Første biskop i Nidaros, innsatt av Olav Kyrre |
| -1139 | Simon | Biskop av Nidaros. |
| 1140 | Ivar Kalvsson Skrauthanske | Biskop av Nidaros. |
| 1140-1151 | Reidar | Første erkebiskop i Norge, utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien. |
Erkebiskoper
| År | Erkebiskop | Kommentar |
|---|---|---|
| 1153–1157 | Jon Birgersson | |
| 1158/59–1188 | Øystein Erlendsson | Regnet som helgen etter sin død |
| 1188–1205 | Eirik Ivarsson | |
| 1206–1214 | Tore I | Kannik ved Domkapitlet i Oslo |
| 1215–1224 | Guttorm | |
| 1225–1226 | Peter av Husastad | |
| 1227–1230 | Tore II «den trøndske» | |
| 1231–1252 | Sigurd Eindrideson | Påbegynte i 1248 vestfronten ved domkirken. |
| 1253–1254 | Sørle | |
| 1255–1263 | Einar Smjorbak | Sønn av lagmann Gunnar Grjonbak. Kronet Magnus Haakonsson til konge i Bergen i 1261 |
| 1263–1264 | Birger | Døde etter ett år. |
| 1265 | Håkon | Valgt i 1265 men fikk sitt pallium først i 1267. |
| 1267–1282 | Jon Raude | |
| 1287–1309 | Jørund | Norges siste jarl. |
| 1311–1331 | Eiliv Korte | |
| 1333–1346 | Pål Bårdsson | |
| 1346–1349 | Arne Einarsson Vade | Døde i svartedauen sammen med alle i domkapitlet så nær som Lodin som ene valgte ny erkebisp. |
| 1350–1372 | Olaf | Var tidligere abbed i Hamar. |
| 1373–1381 | Thrond | |
| 1383–1386 | Nicolaus Rusare | Nicolaus Jacobsson Finkenow døde i 1386 uten å ha holdt messe. |
| 1387–1402 | Vinald Henriksson | Stod i spissen for partiet som utkåret Margrethe til rikets dronning. |
| 1402–1428 | Eskill | El. Askell fra Gudbrandsdalen. |
| 1428–1450 | Aslak Bolt | |
| 1450–1458 | Marcellus | Innsatt av kong Kristian I som ønsket en vennlig innstilt biskop. |
| 1452–1458 | Henrik Kalteisen | Innsatt av paven som ønsket innflytelse i den norske kirken. Ble sittende sammen med foregående til de begge måtte forlate landet grunnet misnøye. |
| 1458–1474 | Olaf Throndsson | |
| 1475–1510 | Gaute Ivarsson | |
| 1513–1522 | Erik Valkendorf | |
| 1523–1537 | Olav Engelbrektsson | Motsatte seg at kong Kristian III skulle velges til Norges konge. |
Lutherske evangeliske superintendenter og biskoper
Preses
Siden 2011 har preses i det norske bispekollegiet hatt fast sete i Nidaros, med bispemyndighet i Nidaros domprosti.
| År | Preses | Kommentar |
|---|---|---|
| 2011– | Helga Haugland Byfuglien |
Litteratur
- Biskoper i Trøndelag
- Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953 . - 6 bind (1955-1987)
- Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie / redigert av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
- Del 1, bind 2: Lysaker, Trygve. Reformasjon og enevelde 1537-1804 (1987)
- Del 1, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953 (1987)
- Del 2, bind 1-2: Fischer, Gerhard. Kirkebygget i middelalderen (1965)
- Del 3, bind 3: Lysaker, Trygve. Fra katedral til sognekirke 1537-1869 (1973)
- Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537 : søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie / redigert av Steinar Imsen (Tapir, 2003)