Niels Toller den yngre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:114.</ref> Toller var fullmektig for lagmann [[Wittiken Huus]] i [[Oslo|Christiania]] i 1665. | Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:114.</ref> Toller var fullmektig for lagmann [[Wittiken Huus]] i [[Oslo|Christiania]] i 1665.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:219.</ref> | ||
Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:114.</ref> Han var assessor i Overhoffretten 1668–1676.<ref>Bestalling datert 15. juni 1668 og stadfestet 12. september 1670, ''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:150 og ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:358.</ref> | Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:114.</ref> Han var assessor i Overhoffretten 1668–1676.<ref>Bestalling datert 15. juni 1668 og stadfestet 12. september 1670, ''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:150 og ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:358.</ref> | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
I 1649 fikk Nils Nilsen Toller forpaktningsrett til de samme kronens sager ved [[Akerselva]] som hans avdøde foreldre hadde hatt på livstid.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 433.</ref> Forpaktningsretten ble i 1651 overdratt til kommersesekretær [[Theodorus Lente]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 293.</ref> | |||
I 1672 makeskiftet Toller flere eiendommer til seg, [[Munkerud (Oslo)|Munkerud]] i Aker og flere gårder i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1672:51.</ref> | I 1672 makeskiftet Toller flere eiendommer til seg, [[Munkerud (Oslo)|Munkerud]] i Aker og flere gårder i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1672:51.</ref> | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Niels Toller var født ca. 1624 og døde 1676. Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania [[Niels Nielsen Toller d.e.]], f. ca. 1590, d. 1642, og [[Karen Davidsdatter Lucht]], d. 1649.<ref>Se artikkel av Knut Sprauten i ''Norsk biografisk leksikon'' om borgermester [https://nbl.snl.no/Niels_Toller_D.E. Niels Toller].</ref> | Niels Toller var født ca. 1624 og døde 1676. Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania [[Niels Nielsen Toller d.e.]], f. ca. 1590, d. 1642, og [[Karen Davidsdatter Lucht]], d. 1649.<ref>Se artikkel av Knut Sprauten i ''Norsk biografisk leksikon'' om borgermester [https://nbl.snl.no/Niels_Toller_D.E. Niels Toller].</ref> | ||
I 1652 ble Nils Toller forskånet fra å stå åpenbart skriftemål for [[leiermål]] med Karen Sørensdatter mot å gi 100 rd. til de fattige.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 359.</ref> | |||
Toller ble gift med [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]], født 1637, død 28. juni 1701, datter av borgermester i Tønsberg [[Anders Madsen (borgermester)|Anders Madsen]] (1609-1670) og [[Karen Olufsdatter Stranger]] (1617-1698). | Toller ble gift med [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]], født 1637, død 28. juni 1701, datter av borgermester i Tønsberg [[Anders Madsen (borgermester)|Anders Madsen]] (1609-1670) og [[Karen Olufsdatter Stranger]] (1617-1698). | ||
Linje 21: | Linje 25: | ||
Toller var bror til lagmann i Bergen [[Jens Toller Rosenheim]]. | Toller var bror til lagmann i Bergen [[Jens Toller Rosenheim]]. | ||
==Bolig== | |||
Nils Toller bodde i Lagmannsgården, [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, etter Wittiken Huus’ død. | |||
==Referanser== | ==Referanser== |
Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 11:19
Niels Toller (født omkr. 1624, død 1676) var viselagmann i Tønsberg i 1665 og assessor i Overhoffretten fra 1668 til 1676.
Embetskarriere
Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter Peder Lauritsen.[1] Toller var fullmektig for lagmann Wittiken Huus i Christiania i 1665.[2]
Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg.[3] Han var assessor i Overhoffretten 1668–1676.[4]
I 1672 fikk han samme rang som landsdommerne i Danmark.[5]
Økonomi
I 1649 fikk Nils Nilsen Toller forpaktningsrett til de samme kronens sager ved Akerselva som hans avdøde foreldre hadde hatt på livstid.[6] Forpaktningsretten ble i 1651 overdratt til kommersesekretær Theodorus Lente.[7]
I 1672 makeskiftet Toller flere eiendommer til seg, Munkerud i Aker og flere gårder i Skedsmo.[8]
Familie
Niels Toller var født ca. 1624 og døde 1676. Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania Niels Nielsen Toller d.e., f. ca. 1590, d. 1642, og Karen Davidsdatter Lucht, d. 1649.[9]
I 1652 ble Nils Toller forskånet fra å stå åpenbart skriftemål for leiermål med Karen Sørensdatter mot å gi 100 rd. til de fattige.[10]
Toller ble gift med Kirsten Andersdatter Tønsberg, født 1637, død 28. juni 1701, datter av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609-1670) og Karen Olufsdatter Stranger (1617-1698).
Datteren Karen Toller, f. 1662, d. 1742, g.m. Caspar Herman Hausmann, f. 1653, d. 1718. Karen Toller var en av Kristianias rikeste kvinner.[11] Hun bygde i 1725 ny hovedbygning på den gamle bispegården, i dag oftest kjent som Ladegården i Oslo. Hun bygde opp den nye bygningen på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård.
Toller var bror til lagmann i Bergen Jens Toller Rosenheim.
Bolig
Nils Toller bodde i Lagmannsgården, Dronningens gate 15, etter Wittiken Huus’ død.
Referanser
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:219.
- ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
- ↑ Bestalling datert 15. juni 1668 og stadfestet 12. september 1670, Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:150 og Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:358.
- ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:57.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 433.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 293.
- ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:51.
- ↑ Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om borgermester Niels Toller.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 359.
- ↑ Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om Karen Toller.
Kilder
- Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 306. Det er flere opplysninger om Toller og hans økonomiske forhold i Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1679:28, 46, bd. 2, sak 1684:81,
Niels Toller den yngre er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |