Niels Toller den yngre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Niels Toller (født omkr. 1624, død 1676) var viselagmann i Tønsberg i 1665 og assessor i Overhoffretten fra 1668 til 1676.

Embetskarriere

Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter Peder Lauritsen.[1] Toller var fullmektig for lagmann Wittiken Huus i Christiania i 1665.[2]

Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg.[3] Han var assessor i Overhoffretten 1668–1676.[4]

I 1672 fikk han samme rang som landsdommerne i Danmark.[5]

Økonomi

I 1649 fikk Nils Nilsen Toller forpaktningsrett til de samme kronens sager ved Akerselva som hans avdøde foreldre hadde hatt på livstid.[6] Forpaktningsretten ble i 1651 overdratt til kommersesekretær Theodorus Lente.[7]

I 1672 makeskiftet Toller flere eiendommer til seg, Munkerud i Aker og flere gårder i Skedsmo.[8]

Familie

Niels Toller var født ca. 1624 og døde 1676. Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania Niels Nielsen Toller d.e., f. ca. 1590, d. 1642, og Karen Davidsdatter Lucht, d. 1649.[9]

I 1652 ble Nils Toller forskånet fra å stå åpenbart skriftemål for leiermål med Karen Sørensdatter mot å gi 100 rd. til de fattige.[10]

Toller ble gift med Kirsten Andersdatter Tønsberg, født 1637, død 28. juni 1701, datter av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609-1670) og Karen Olufsdatter Stranger (1617-1698).

Datteren Karen Toller, f. 1662, d. 1742, g.m. Caspar Herman Hausmann, f. 1653, d. 1718. Karen Toller var en av Kristianias rikeste kvinner.[11] Hun bygde i 1725 ny hovedbygning på den gamle bispegården, i dag oftest kjent som Ladegården i Oslo. Hun bygde opp den nye bygningen på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård.

Toller var bror til lagmann i Bergen Jens Toller Rosenheim.

Bolig

Nils Toller bodde i Lagmannsgården, Dronningens gate 15, etter Wittiken Huus’ død.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:219.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
  4. ↑ Bestalling datert 15. juni 1668 og stadfestet 12. september 1670, Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:150 og Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:358.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:57.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 433.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 293.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:51.
  9. ↑ Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om borgermester Niels Toller.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 359.
  11. ↑ Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om Karen Toller.

Kilder

  • Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 306. Det er flere opplysninger om Toller og hans økonomiske forhold i Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1679:28, 46, bd. 2, sak 1684:81,


Fiat-justitia medium.jpg Niels Toller den yngre er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Niels_Toller_den_yngre&oldid=721785»