Nils Berdahl

Nils Berdahl (født 29. oktober 1905 i Åfjord, død 9. juni 1944 i Vefsn) var motstandsmann på Helgeland under andre verdenskrig, og er også kjent under sitt dekknavn Birger E. Sjøberg.

Nils Berdahl i Våre falne, der han er ført opp under sitt dekknavn.
På minnesmerket over falne svensker på Vestre gravlund i Oslo står Birger Sjøberg - selv om han var norsk og egentlig het Nils Berdahl.
Foto: Chris Nyborg (2015).

Slekt og familie

Han var sønn av Meier Nilsen Berdahl (1879–1957) og Anna Beret Dahl (1875–1947), og var en av seks søsken.

Han ble i 1944 gift med Liv Elisabeth Grannes. Hun ble enke allerede samme år, og ble i 1958 gift med tidligere Milorg-sjef Jens Christian Hauge.

Liv og virke

Han var opprinnelig trønder, og vokste opp på gården Berdal i Åfjord. Før krigen levde han et tilbaketrukket liv, som vi vet nokså lite om. Familien flytta til Trondheim omkring 1914, og faren etablerte en slakterforretning der. I 1925 finner vi Nils Berdahl i Trondheim, der han var lagerarbeider.[1] Han skal den 1. mai 1932 ha flytta til Oslo uten forvarsel. Familien hørte en del snakk om ham, men det er uklart hva ryktene besto i. Hans bror Erling Berdahl visste at han i 1937 bodde i Oslo, og hadde en stilling i eiendomsavdelinga i et advokatfirma. Det gjaldt advokat Lauritz Hofgaard, med kontor i Nedre Slottsgate 3. Fra mai 1935 bodde en tid i Skogveien 10 i Bærum. Da han forsvant fra Oslo i 1937 ble det sendt ut en etterlysning fra politiet, og denne ble gjentatt i 1938. Det er kjent er at han fra 1937 til 1939 bodde i alene i ei koie ved Bielite nær Vilhelmina i Sverige. Oppbruddet fra Norge skal ha vært brått, og det lå personlige grunner bak. Han tok i bruk navnet Birger E. Sjøberg allerede før krigen, uvisst av hvilken grunn. I en rapport fra 1943 (se mer under) går han kun under dette navnet; Nils Berdahl nevnes overhodet ikke verken i selve rapporten eller i biografien som er lagt til.

I og med at han befant seg i Sverige ble han innrullert som soldat i de svenske styrkene den 13. januar 1940. Han havna i Anders Gravstrøms jegerkompani, som ble sendt til Sallafronten i Finland under vinterkrigen. Den 11. april, etter at vinterkrigen var over, dro han tilbake til koia i Sverige. Han fortsatte videre til Norge, og ved med i kamper ved Mo i Rana i midten av mai. Han var i en frivillig avdeling leda av Edward Meyer, der det også var med flere svensker og finner. Berdahl ble satt inn som sersjant, ettersom det var mangel på befal.

Etter at kampene i området var over var han med på å kapre hvalfangsskuta «Jarlsøy» i Rognan. Via Bodø og Tromsø dro de over til Skottland den 9. juni 1940. Berdahl gikk inn i den norske brigaden der, og fikk etter en tid fenriks grad. Den 20. august 1941 ble han tatt opp i kompani Linge. I en tidlig rapport er det oppgitt at hans var svensk borger, og at hans fulle navn var Birger Ewald Sjøberg.

Etter opplæring og trening i Skottland reiste han tilbake til Helgeland. Der ble ble han blant annet involvert i våpentransport fra kysten til de indre delene av distriktet, blant annet over ei rute fra Visten over fjellet til Eiterådalen i Vefsn. Berdahl var involvert i Majavatn-tragedien, og en rapport han skrev i 1943 er en viktig kilde til kunnskap både om det som hendte ved Majavatn i 1942, og motstandsarbeidet og våpentransportene ellers. Han brukte under motstandsarbeidet også flere andre dekknavn: Johan Røstdal, Johan Holmen, Alfred Laksfors og Karl Husøy.

I juni 1944 ble Berdahl overraska av tyskere i Eiterådalen, og han ble drept sammen med Johan Lynghaug mens han forsøkte å flykte.

I Våre falne ble han etter krigen ført opp som svenske, med en falsk familiehistorie. Hans navn er også med på minnesmerket over svenske frivillige som falt for Norge på Vestre gravlund i Oslo.

Oppklaringer omkring hans identitet

I teksten over har vi vært inne på at hans identitet var nokså uklar. Først da Arnt O. Åsvang i 1998 ga ut boka Kapteinen : Nils Berdahl - Birger Sjøberg - hvem var han? ble det virkelig gått i dybden. At Birger E. Sjøberg var identisk med Nils Berdahl ble kjent noen år tidligere, i 1973. Da trykte VG en lengre artikkelserie om Operasjon Jupiter, som Berdahl hadde vært med på. De trykte bilder av ham, og familiemedlemmer tok kontakt og kunne fortelle at Sjøberg var identisk med Berdahl, som hadde vært savna siden 1937. Familien fikk dermed endelig vite at han var gravlagt under sitt dekknavn på Dolstad kirkegård. Familien hadde allerede noen år før lagt merke til et bilde av Sjøberg, men holdt det da for seg selv inntil det kom et tydligere bilde i VG.

Det ble også lett etter Sjøberg i svenske kilder, men der fant man ikke noe som kunne kaste lys over ham. Han oppga samme fødselsdato som Nils Berdahl, 29. oktober 1905, men påsto at han var født i Stockholm. Ingen ved navn Birger Sjøberg med den fødselsdatoen ble funnet der. Arnt O. Åsvang kunne med sine opplysninger granske oppholdet ved Vilhelmina nærmere. Det viste seg at han kom til grenda Stalon i 1937., og presenterte seg som forfatter Birger Sjøberg. Det er mulig at han hadde tatt dette navnet etter en svensk forfatter og journalist, Birger Sjøberg (1885–1925).

Arnt O. Åsvang kom i sin bok ikke nærmere inn på årsakene til at Berdahl forlot Norge og skapte seg en ny identitet. Vi kan finne noe mer om det i Egil Ulateigs Med rett til å drepe fra 1996. Denne boka ble raskt inndratt av forlaget på grunn av mange feil og unøyaktigheter, og er svært omstridt, men det kan være interessant å se hva en forfatter som ikke legger fingrene mellom har å si om Berdahl. Ulateig omtaler ham rett og slett som «en ettersøkt forbryter og sjarlatan».[2] Han skriver at Berdahl måtte rømme fra Trondheim til Oslo, uten å fortelle årsaken, og at han så rømte fra Oslo som følge av et underslag i et eiendomsmeglerfirma. Her menes vel eiendomsavdelinga i et advokatfirma; det sentrale er at det hevdes at han begikk underslag.

Tore Pryser bekrefta i Kvinner i hemmelige tjenester fra 2008 at det dreide seg om forbrytelser, men omtaler det som «flere større bedragerier i Bærum».[3]

Utfyllende opplysninger

Med de muligheter digitalisering av aviser har gitt er det også mulig å fylle ut noe mer av hans livsløp.

I 1927 nevnes han som styremedlem i farens bedrift Meyer Derdahl A/S.[4]

I 1931 er han nevnt som medlem av IOGTs Losje «Samfundets støtte» i Trondheim.[5] Dette stemmer med opplysninger Åsvang fikk i Sverige om at han ikke drakk alkohol. Samme år omtales han som ny disponent i A/S Landbruksomsetningen.[6]

Det har så langt ikke vært mulig å kaste mer lys over flyttinga fra Trondheim i 1932. Men i 1934 dukker det opp en sak. Nils Berdahl var da disponent i Nordre Byggeselskap i Oslo, og skal ha fungert som stråmann for en svensk eier. Han ble stilt for retten for underslag om omkring 7000 kroner, og det ble også tatt opp at Berdahl skal ha opplyst om at alle aksjer i selskap var på norske hender.[7] Berdahl ble dømt for underslaget, og fikk en straff på ti måneders fengsel. Dette ble gjort betinga under forutsetning av at han betalte tilbake beløpet.[8] Berdahl anka saken, og et par måneder senere ble han frikjent i lagmannsretten.[9] Det går ikke fram hvorfor lagmannsretten vurderte saken annerledes, men ut fra den innledende omtalen i Dagbladet ser det ut til at det dreide seg om hvorvidt pengene var betaling for utført jobb eller underslag av midler.

At Berdahl hadde økonomiske problemer bekreftes av en annonse for en tvangsauksjon i hans hjem på Snarøya i 1935. Omkring 100 innbundne bøker av forskjellige forfattere skulle selges for å dekke byskatten.[10]

I januar 1937 dukker det så opp en opplysning i Dagbladet om at han hadde forlova seg med Anne Bretten.[11]

Det ser ikke ut til at de rakk å gifte seg før ting gikk helt galt. Den 1. mars ble det forkynt en tiltalebeslutning for Berdahl, i forbindelse med flere bedragerier. Han skulle ha møtt i Aker tingrett tidlig i april 1937, men stilte ikke opp og ble derfor etterlyst. Det gikk fram av et avisreferat at han blant annet hadde tatt flere lån med pant i en hest, langt over hestens verdi, og det til og med en hest han ikke selv eide. Han skal også ha lurt til seg et sjekkhefte som han brukte flittig uten å ha dekning.[12] Dette er det siste vi finner om ham, før avsløringa i 1973 omkring Birger Sjøbergs identitet.

Referanser

  1. Nils Berdahl i folketelling 1925 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. Ulateig 1996: 81.
  3. Pryser 2008: 163.
  4. «Ved Trondhjems handelsregister» i Adresseavisen 1927-10-07. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. «I.O.G.T.» i Adresseavisen 1931-02-14. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «Omsetningscentral for landmannsprodukter» i Adresseavisen 1931-11-12. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. «Disponenten slo en skrøne i rådmannen» i Dagbladet 1934-10-15. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. «Berdahl fikk 10 måneder» i Dagbladet 1934-10-17. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. «Disponent Berdahl frikjent» i Dagbladet 1934-12-13. Digital versjonNettbiblioteket
  10. Annonse i Asker og Bærums budstikke 1935-09-16. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. «Navn» i Dagbladet 1937-01-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. «Forpakteren i Bærum med den innbringende hest» i Aftenposten 1937-04-02. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder