Nils Claus Ihlen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(43 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Nils Claus Ihlen''', født [[24. juli]] [[1855]] i [[Oslo|Christiania]], død [[22. mars]] [[1925]] i [[Strømmen]], var ingeniør, brukseier og politiker for [[Venstre]]. Han var arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]&ndash;[[1920]]. En periode i [[1918]] hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre| Nils_Claus_Ihlen.jpg|Nils Claus Ihlen (ukjent fotograf)}}</onlyinclude>
{{thumb|Nils Claus Ihlen, bauta.JPG|Minnesmerke over Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen.|Steinar Bunæs|2009}}
<onlyinclude>'''[[Nils Claus Ihlen]]''' (født [[24. juli]] [[1855]] i [[Oslo|Christiania]], død [[22. mars]] [[1925]] [[Strømmen]]) var ingeniør, brukseier og politiker for [[Venstre]]. Han var arbeidsminister [[1908]]–[[1910]] og utenriksminister [[1913]]&ndash;[[1920]]. En periode i [[1918]] hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.</onlyinclude>


==Strømmens Værksted==
==Strømmens Værksted==
Ihlen startet sine studier i [[1872]]. Han utdannet seg til ingeniør ved den tekniske høyskole i Zürich mellom [[1873]] og [[1877]]. Vel hjemme ble han bestyrer av [[Strømmens Værksted]], og i [[1883]] ble han også eier etter sin far, [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. I [[1902]] anla han et nytt og moderne stålverksted, og i [[1908]] omdannet han Strømmens Værksted til et aksjeselskap. Ledelsen av Strømmen Værksted overlot Ihlen til sønnene Joakim og Alf i [[1923]].
Ihlen startet sine studier i [[1872]]. Han utdannet seg til ingeniør ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|den tekniske høyskole i Zürich]] mellom [[1873]] og [[1877]]. Vel hjemme ble han bestyrer av [[Strømmens Værksted]], og i [[1883]] ble han også eier etter sin far, [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. I [[1902]] anla han et nytt og moderne stålverksted, og i [[1908]] omdannet han Strømmens Værksted til et aksjeselskap. Ledelsen av Strømmen Værksted overlot Ihlen til sønnene Joakim og Alf i [[1923]].


==Politisk karriere==
==Politisk karriere==
Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til ordfører i [[Skedsmo kommune|Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[Øyeren]] og byggingen av [[Strømsveien]]. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården [[Skjetten i Skedsmo|Skjetten]], som siden ble utparsellert. Ihlen var fra [[1904]] også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] ble utskilt som egen kommune i [[1908]].
<onlyinclude>Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I [[1899]] ble han valgt til [[Ordførere i Skedsmo|ordfører i Skedsmo herred]], et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i [[Øyeren]] og byggingen av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Han foranlediget at [[Skedsmo herred]] kjøpte gården [[Skjetten (Skedsmo)|Skjetten]], som siden ble utparsellert. Ihlen var fra [[1904]] også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] ble utskilt som egen kommune i [[1908]].</onlyinclude>


Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister 1908–1910 fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp.
Allerede i perioden [[1886]]–[[1888]] var Ihlen [[suppleant]] til [[Stortinget]], men først i [[1906]] ble han valgt til fast stortingsmann (til [[1909]]). Som arbeidsminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] (1908–1910) fikk han vedtatt [[jernbaneplanen av 1908]]. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut [[Tyinfallene]] og [[Matrefallene]]. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om [[hjemfallsretten]]. Som utenriksminister i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under [[første verdenskrig]]. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over [[Spitsbergen]]. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over [[Grønland (øy)|Grønland]], noe som han post mortem fikk kritikk for da [[Grønlandssaken]] senere kom opp.


==Familie og bosted==
==Familie og bosted==
Nils Claus Ihlen, som tilhørte [[slekten Ihlen]], var sønn av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, Constance Helene Bruun, født [[25. august]] [[1863]] i [[Stavanger]], døde i Christiania [[15. oktober]] [[1894]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5527&idx_id=5527&uid=ny&idx_side=-310 Begravelsen er innført i ministerialbok nummer 13 for Skedsmo.]</ref> I dette ekteskapet hadde han sønnen Nils N. Ihlen (født [[1893]]). Ihlen giftet seg igjen [[5. mars]] [[1898]] i [[Garnisonskirken i Christiania]] med Henriette Marie Lund (født [[1870]] i Kristiania).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4883&idx_id=4883&uid=ny&idx_side=-148 Paret er innført som nummer 4 i ministerialbok nr. 13 for Garnisonsmenigheten.]</ref> Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født [[1899]]), [[Alfred Nilssøn Ihlen|Alf Ihlen]] (født [[1900]]) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født [[1907]]).


I [[1893]] kjøpte Ihlen gården [[Bråte i Skedsmo|Bråte]] i Skedsmo og bosatte seg der. Ved [[folketellingen 1900|folketellinga 1900]] var ei barnepike og ei kokkepike del av husholdningen. I [[drengestue|drengestua]] bodde en gårdsfullmektig med sin familie.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00231&gardpostnr=339&personpostnr=2233&merk=2233#ovre Nils Claus Ihlen i folketellinga 1900.]</ref>
{{thumb|051 File1108 N.C.Ihlen avdukes.jpg|Ved avdukningen av bautaen av Nils Claus Ihlen på hans 100-års dag 24. juli 1955.|Akershusbasen.}}
Nils Claus Ihlen, som tilhørte [[slekten Ihlen]], var sønn av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, [[Constance bruun|Constance Helene Bruun]], født [[25. august]] [[1863]] i [[Stavanger]], døde i Christiania [[15. oktober]] [[1894]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5527&idx_id=5527&uid=ny&idx_side=-310 Begravelsen er innført i ministerialbok nummer 13 for Skedsmo.]</ref> I dette ekteskapet hadde han sønnen [[Nils N. Ihlen]] (født [[1893]]). Ihlen giftet seg igjen [[5. mars]] [[1898]] i [[Garnisonskirken i Christiania]] med Henriette Marie Lund (født [[1870]] i Kristiania).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4883&idx_id=4883&uid=ny&idx_side=-148 Paret er innført som nummer 4 i ministerialbok nr. 13 for Garnisonsmenigheten.]</ref> Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født [[1899]]), [[Alfred Nilssøn Ihlen|Alf Ihlen]] (1900-2006) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født [[1907]]).
 
I [[1893]] kjøpte Ihlen gården [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] i Skedsmo og bosatte seg der. Ved [[folketellinga 1900]] var ei barnepike og ei kokkepike del av husholdningen. I [[drengestue|drengestua]] bodde en gårdsfullmektig med sin familie.


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur og kilder==
*Norsk biografisk leksikon, bd V, s. 19 (2002).
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Nils_Ihlen_-_1|Nils Ihlen - 1}}
*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie, bd I (1929), s. 187ff, og bd III (1950–1952), s. 986ff.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie'', bd I (1929), s. 187ff, og bd III (1950–1952), s. 986ff. * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106027 Boka i fulltekst i Bokhylla.no]
*Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri, (1955), s. 139ff.
*Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri'', (1955), s. 139ff. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120208123 Boka i fulltekst i Bokhylla.no]
*{{folketelling |pf01038027019587|Nils Claus Ihlen|1865|Kristiania kjøpstad}}.
*{{folketelling |pf01037036002233|Nils Olaus Ihlen|1900|Skedsmo herred}}.
*{{folketelling |pf01036382001199|Nils Claus Ihlen|1910|Skedsmo herred}}.


{{Q2}}
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038027019587|Nils Claus Ihlen}}.


{{DEFAULTSORT:Ihlen, Nils Claus}}
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Nils Claus}}
[[Kategori:Personer fra Skedsmo]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ordførere i Akershus]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sveits]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
{{F2}}

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:47

Mal:Thumb høyre

Minnesmerke over Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen.
Foto: Steinar Bunæs (2009).

Nils Claus Ihlen (født 24. juli 1855 i Christiania, død 22. mars 1925Strømmen) var ingeniør, brukseier og politiker for Venstre. Han var arbeidsminister 19081910 og utenriksminister 19131920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.

Strømmens Værksted

Ihlen startet sine studier i 1872. Han utdannet seg til ingeniør ved den tekniske høyskole i Zürich mellom 1873 og 1877. Vel hjemme ble han bestyrer av Strømmens Værksted, og i 1883 ble han også eier etter sin far, Wincentz Thurmann Ihlen. I 1902 anla han et nytt og moderne stålverksted, og i 1908 omdannet han Strømmens Værksted til et aksjeselskap. Ledelsen av Strømmen Værksted overlot Ihlen til sønnene Joakim og Alf i 1923.

Politisk karriere

Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I 1899 ble han valgt til ordfører i Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i Øyeren og byggingen av Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra 1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da Lørenskog ble utskilt som egen kommune i 1908.

Allerede i perioden 18861888 var Ihlen suppleant til Stortinget, men først i 1906 ble han valgt til fast stortingsmann (til 1909). Som arbeidsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908–1910) fikk han vedtatt jernbaneplanen av 1908. Han sto også bak forslaget om å gi franske og tyske interesser konsesjon til å bygge ut Tyinfallene og Matrefallene. Denne konsesjonen knesatte prinsippet om hjemfallsretten. Som utenriksminister i Gunnar Knudsens andre regjering er Ihlen kjent for sin nøytralitetspolitikk under første verdenskrig. Nøytraliteten var presset på grunn av trippelententens krav om at Norge måtte stoppe eksporten av fisk og mineraler til Tyskland. Ihlen førte en politikk der han nølte og halte ut tida, noe han senere fikk kritikk for. I praksis var Norge en «nøytral alliert», og da freden kom, ble Norge belønnet med suvereniteten over Spitsbergen. Under disse forhandlingene inngikk Ihlen en muntlig avtale med den danske sendemannen om at Norge ikke ville utfordre Danmarks krav om full suverenitet over Grønland, noe som han post mortem fikk kritikk for da Grønlandssaken senere kom opp.

Familie og bosted

Ved avdukningen av bautaen av Nils Claus Ihlen på hans 100-års dag 24. juli 1955.
Foto: Akershusbasen.

Nils Claus Ihlen, som tilhørte slekten Ihlen, var sønn av Wincentz Thurmann Ihlen og Birgitta Johanne Elisabeth Mørch. Hans første kone, Constance Helene Bruun, født 25. august 1863 i Stavanger, døde i Christiania 15. oktober 1894.[1] I dette ekteskapet hadde han sønnen Nils N. Ihlen (født 1893). Ihlen giftet seg igjen 5. mars 1898 i Garnisonskirken i Christiania med Henriette Marie Lund (født 1870 i Kristiania).[2] Deres barn var Joakim Lund Ihlen (født 1899), Alf Ihlen (1900-2006) og Johanne Elisabeth Birgitte Ihlen (født 1907).

I 1893 kjøpte Ihlen gården Bråte i Skedsmo og bosatte seg der. Ved folketellinga 1900 var ei barnepike og ei kokkepike del av husholdningen. I drengestua bodde en gårdsfullmektig med sin familie.

Referanser

Litteratur og kilder

Eksterne lenker