Nils Harald Berg Gabrielsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. jul. 2018 kl. 15:42 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (Enkelte bosteder)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Harald Berg Gabrielsen
Foto: Ukjent, faksimile fra Hadeland. Bygdenes historie (1932)

Nils Harald Berg Gabrielsen (født 19. mai 1856 i Christiania, død 30. mai 1934) var jurist. I nesten hele sin yrkeskarriere, fra 1895 til 1927, var han sorenskriver i Hadeland og Land. Han hadde også en rekke offentlige verv, blant annet var han 1908-1911 den første formann i Høyfjellskommisjonen.

Familie

Nils Harald Berg Gabrielsen (som gjerne benyttet navnet Harald Gabrielsen) var sønn av handelsborger Niels Oscar Arnholdt Gabrielsen (1828-1903) og Marthe Marie, f. Bergsøe (født ca. 1829), og ble gift i 1886 med Ragnhild, født Stenersen (1857-1938). Han var far til blant andre jurist Hans Julius Gabrielsen (1891-1965), som var fylkesmann i Finnmark, senere i Oppland, samt medlem av Gerhardsens samlingsregjering i 1945.

Liv og virke

Nils Harald Berg Gabrielsen var elev ved Christiania Borger- og Realskole 1863-1868, deretter ved Christiania katedralskole til 1875, da han ble student. Han arbeidet deretter i farens handelsforretning i rundt fem år, før han påbegynte jusstudiet. Han ble ble cand. jur. i 1883.

Gabrielsen var etter eksamen fullmektig hos sorenskriveren i Hardanger og Voss fram til 1885, og var deretter konstituert som sorenskriver samme sted til 1886. Han ble etter dette ansatt som ekstraskriver i Justisdepartementet, senere var han kopist samme sted, før han i 1891 ble konstituert byråsjef (fast fra 1892).

Fra 1895 til 1904 var Gabrielsen konstituert som sorenskriver i Hadeland og Lands sorenskriveri, deretter ble han fast tilsatt i embetet. Han forble sorenskriver ved Hadeland og Lands sorenskriveri helt fram til 1927, da han gikk av med pensjon.

Gabrielsen ble i 1908 den første formann i Høyfjellskommisjonen (som var en dømmende kommisjon, en særdomstol), en posisjon han hadde i tre år. Han bestyrte også flere vassdragsreguleringer, blant annet for Mjøsa, Tyin og Begnavassdraget, og bestyrte også flere ekspropriasjoner ved statens innløsninger av private jernbaneaksjer. Han var dessuten medlem av kommisjonen for landets økonomiske oppmåling.

Fra 1912 var Gabrielsen dessuten ekstraordinær dommer i Høyesterett (vikardommer i enkeltsaker)..

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1865 er Gabrielsen oppført sammen med foreldrene og en bror på Solberg, Ulven i Østre Aker. Han bodde på Vossevangen da han var ansatt ved Hardanger og Voss sorenskriverembete. Som ansatt i Justisdepartementet bodde han i Kristiania-området (i adresseboka for Kristiania for 1888 er han oppført på Frøen i Vestre Aker).

Som sorenskriver i Hadeland og Land var Gabrielsen bosatt på Brandbu. Som pensjonist flyttet han tilbake til fødebyen Oslo, hvor han i adresseboka for 1933 er oppført i Munthes gate 30.

Ettermæle

Nils Harald Berg Gabrielsen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2017)

Nils Harald Berg Gabrielsen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Sorenskriver er benyttet på gravminnet.

Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull ved sin fratreden i 1927.

Kilder og referanser